Debatt ragnhild lied og Kari sollien

Gode løsninger verdt å vente på

Dagens finansieringsordning gir uttelling for gjennomførte gradsutdanninger, men gir få insentiver til å møte behovet til et arbeidsliv som trenger kompetansepåfyll.

Unio og Akademikerne er utålmodige etter å få på plass endringer som legger til rette for mer livslang læring for våre medlemmer, og som gir gode og forutsigbare rammer for universiteter og høyskoler som skal tilby etter- og videreutdanning, skriver Lied (bildet) og Sollien.
Unio og Akademikerne er utålmodige etter å få på plass endringer som legger til rette for mer livslang læring for våre medlemmer, og som gir gode og forutsigbare rammer for universiteter og høyskoler som skal tilby etter- og videreutdanning, skriver Lied (bildet) og Sollien.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

KOMPETANSEFYLL| Regjeringen vil legge til rette for at universiteter og høyskoler i større grad kan tilby gode og relevante tilbud om etter- og videreutdanning til befolkningen. Da må de begynne i riktig ende. Forslag til endringer i egenbetalingsforskriften må derfor utsettes og inngå i den varslede helhetlige gjennomgangen av finansieringssystemet i høyere utdanning.

Store endringer i arbeidslivet krever at vi tenker nytt om utdanning. Vi er ikke ferdig utlært når vi går ut av universitet, høyskole eller fagskole. Våre medlemmer melder om stort behov for etter- og videreutdanning. Dette til tross, færre tar slik utdanning i dag enn for ti år siden. En av utfordringene er at behovet ikke blir møtt med gode nok tilbud fra utdanningsinstitusjonene.

Folk i arbeid kan sjelden følge ordinært undervisningstilbud som skjer på dagtid på campus. De har gjerne arbeid og familieforpliktelser og mange har ikke anledning til å reise til campus for å følge forelesninger. Gode tilbud krever gjerne tilrettelegging digitalt, oppdeling i moduler som kan følges om kvelden og dels tilrettelegging for samlinger på eller utenfor campus. Dette er ressurskrevende.

Forpliktelsen til å levere etter- og videreutdanning er lovfestet, men lærestedene møter vansker med å finansiere slike tilbud. Dagens finansieringsordning gir uttelling for gjennomførte gradsutdanninger, men gir få insentiver til å møte behovet til et arbeidsliv som trenger kompetansepåfyll.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Regjeringen skal ha ros for at den nå vil nøste i utfordringene og gjennomgå finansieringssystemet. I styringsmeldingen som ble lagt frem i vår foreslår regjeringen en helhetlig gjennomgang av finansiering i høyere utdanning. Det er bra. Fremgangsmåten så langt gir derimot ingen stjerner i boka. Før utredningen er startet har regjeringen sendt et forslag på høring som vil endre regelverket som gir anledning til å ta egenbetaling for kurs rettet mot arbeidslivet.

Dette er dumt av flere grunner. Regjeringen risikerer at muligheten til å finne gode løsninger blir mindre når delløsningene legges på bordet før utredningen foreligger. Dessuten er det fare for at tiltak som retter seg mot etter- og videreutdanning får konsekvenser for institusjonenes mulighet til å levere på andre deler av samfunnsoppdraget uten at dette er godt utredet.

La oss gi et eksempel på det siste. I høringen om egenbetaling presenterer regjeringen flere ulike modeller. Om en av modellene – 100 prosent egenbetaling - skriver departementet at «inntekter fra arbeidslivet gjennom utdanningstilbud tilpasset personer med arbeidserfaring kan bidra til at institusjonene i større grad kan benytte grunnbevilgningen til gratis grunnutdanning».

Betyr det at de andre modellene departementet presenterer kan svekke tilbudet og kvaliteten på den gratis grunnutdanningen når tilbudene av etter- og videreutdanning i høyere utdanning skal øke i omfang? Det gis ingen konkret vurdering eller analyse av dette, og det må vi kunne forvente når konsekvensene er så store.

Unio og Akademikerne er utålmodige etter å få på plass endringer som legger til rette for mer livslang læring for våre medlemmer, og som gir gode og forutsigbare rammer for universiteter og høyskoler som skal tilby etter- og videreutdanning. Løsningen må gi flere gode og relevante tilbud til folk i arbeid, samtidig som studentene som tar grunnutdanninger får et godt tilbud. Kvalitet er verdt å vente på. Vi har is i magen. Det bør regjeringen ha også. Vår oppfordring er derfor – vent med endringene og la vurderingen av egenbetalingsforskriften inngå i gjennomgangen av finansieringssystemet i høyere utdanning.

Powered by Labrador CMS