Debatt ● ragnhild lied og Kari sollien
Gode løsninger verdt å vente på
Dagens finansieringsordning gir uttelling for gjennomførte gradsutdanninger, men gir få insentiver til å møte behovet til et arbeidsliv som trenger kompetansepåfyll.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
KOMPETANSEFYLL| Regjeringen vil legge til rette for at universiteter og høyskoler i større grad kan tilby gode og relevante tilbud om etter- og videreutdanning til befolkningen. Da må de begynne i riktig ende. Forslag til endringer i egenbetalingsforskriften må derfor utsettes og inngå i den varslede helhetlige gjennomgangen av finansieringssystemet i høyere utdanning.
Store endringer i arbeidslivet krever at vi tenker nytt om utdanning. Vi er ikke ferdig utlært når vi går ut av universitet, høyskole eller fagskole. Våre medlemmer melder om stort behov for etter- og videreutdanning. Dette til tross, færre tar slik utdanning i dag enn for ti år siden. En av utfordringene er at behovet ikke blir møtt med gode nok tilbud fra utdanningsinstitusjonene.
Folk i arbeid kan sjelden følge ordinært undervisningstilbud som skjer på dagtid på campus. De har gjerne arbeid og familieforpliktelser og mange har ikke anledning til å reise til campus for å følge forelesninger. Gode tilbud krever gjerne tilrettelegging digitalt, oppdeling i moduler som kan følges om kvelden og dels tilrettelegging for samlinger på eller utenfor campus. Dette er ressurskrevende.
Forpliktelsen til å levere etter- og videreutdanning er lovfestet, men lærestedene møter vansker med å finansiere slike tilbud. Dagens finansieringsordning gir uttelling for gjennomførte gradsutdanninger, men gir få insentiver til å møte behovet til et arbeidsliv som trenger kompetansepåfyll.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Regjeringen skal ha ros for at den nå vil nøste i utfordringene og gjennomgå finansieringssystemet. I styringsmeldingen som ble lagt frem i vår foreslår regjeringen en helhetlig gjennomgang av finansiering i høyere utdanning. Det er bra. Fremgangsmåten så langt gir derimot ingen stjerner i boka. Før utredningen er startet har regjeringen sendt et forslag på høring som vil endre regelverket som gir anledning til å ta egenbetaling for kurs rettet mot arbeidslivet.
Dette er dumt av flere grunner. Regjeringen risikerer at muligheten til å finne gode løsninger blir mindre når delløsningene legges på bordet før utredningen foreligger. Dessuten er det fare for at tiltak som retter seg mot etter- og videreutdanning får konsekvenser for institusjonenes mulighet til å levere på andre deler av samfunnsoppdraget uten at dette er godt utredet.
La oss gi et eksempel på det siste. I høringen om egenbetaling presenterer regjeringen flere ulike modeller. Om en av modellene – 100 prosent egenbetaling - skriver departementet at «inntekter fra arbeidslivet gjennom utdanningstilbud tilpasset personer med arbeidserfaring kan bidra til at institusjonene i større grad kan benytte grunnbevilgningen til gratis grunnutdanning».
Betyr det at de andre modellene departementet presenterer kan svekke tilbudet og kvaliteten på den gratis grunnutdanningen når tilbudene av etter- og videreutdanning i høyere utdanning skal øke i omfang? Det gis ingen konkret vurdering eller analyse av dette, og det må vi kunne forvente når konsekvensene er så store.
Unio og Akademikerne er utålmodige etter å få på plass endringer som legger til rette for mer livslang læring for våre medlemmer, og som gir gode og forutsigbare rammer for universiteter og høyskoler som skal tilby etter- og videreutdanning. Løsningen må gi flere gode og relevante tilbud til folk i arbeid, samtidig som studentene som tar grunnutdanninger får et godt tilbud. Kvalitet er verdt å vente på. Vi har is i magen. Det bør regjeringen ha også. Vår oppfordring er derfor – vent med endringene og la vurderingen av egenbetalingsforskriften inngå i gjennomgangen av finansieringssystemet i høyere utdanning.
