Mener regjeringen truer retten til gratis utdanning

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener regjeringen utfordrer det grunnleggende gratisprinsippet i høyere utdanning med sine forslag til egenbetaling ved etter- og videreutdanning.

— Kompetanseheving skal ikke være avhengig av egen økonomi eller være prisgitt arbeidsgivers betalingsvillighet, sier Randeberg.

Hun reagerer kraftig på regjeringens forslag til finansiering av etter- og videreutdanning, der det legges opp til at personer med mer enn to års arbeidserfaring skal finansiere utdanningen gjennom egenandel.

— Tekna advarer mot at man gjør endringer i egenbetalingsforskriften som bidrar til et klassedelt etter- og videreutdanningssystem basert på økonomi, sier Randeberg.

Randeberg reagerer på de nye forslagene regjeringen sendte på høring tirsdag som handler om endringer i egenbetalingsforskriften. Høringsfristen er 27. juli 2021.

Se også: Her kan du lese regjeringens forslag og begrunnelse

Viktig samfunnsoppdrag

Randeberg er kritisk til at regjeringen med sitt forslag nå signaliserer at universiteter og høgskoler i større grad skal tilby utdanninger mot betaling.

— Tekna er kritisk til signalene i denne meldingen om å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt og åpne for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan tilby utdanninger mot egenbetaling, sier Randeberg.

Hun påpeker at etter- og videreutdanning også er en del av samfunnsoppdraget til universitets- og høgskolesektoren.

— Etter- og videreutdanning er et av samfunnsoppdragene i sektoren som blir stadig viktigere i en tid der kontinuerlig kompetanseheving er nødvendig for å holde seg oppdatert i arbeidslivet. Det bør derfor følge med basisfinansiering med faste tilskudd, og ikke bare prosjektfinansiering til dette, sier Randeberg.

LES OGSÅ

Foreslår å ta betalt av de som skal ta etterutdanning, og vil ha mer konkurranse om bevilgninger

Akademikerne: — Glade for gjenbruk

I en første kommentar trekker leder for Akademikerne, Kari Sollien, fram at arbeidslivet har behov for gode etter- og videreutdanningstilbud, og at Akademikerne gjentatte ganger har etterlyst tiltak som gjør det enklere for universiteter og høgskoler å tilby relevante kurs som kan tas i kombinasjon med jobb.

— Dersom innholdet fra de ordinære utdanningene kan gjenbrukes i etter- og videreutdanning vil dette sannsynligvis gi arbeidslivet flere tilbud å velge i. Det er vi glade for, men det kan ikke være slik at studier du før kunne ta gratis må du nå betale for, understreker hun.

Sollien legger til:

— For Akademikerne er gratisprinsippet grunnleggende og vi vil se nærmere på om forslagene til endringer i egenbetalingsforskriften utfordrer dette.

Forskerforbundet: — Ikke beroliget

Guro Lind er leder for Forskerforbundet. Hun trekker fram at Forskerforbundet har advart mot en utvikling mot stadig mer oppstykket og modulbasert undervisning, og et økende innslag av egenbetaling.

— Jeg er ikke beroliget etter en første rask titt på forslaget til ny forskrift, men vi skal lese forskriften grundig før vi tar stilling. Faren er at muligheten til inntekter fra korte kurs med egenbetaling, kan bidra til at utdanningsinstitusjonene flytter fokus og ressurser bort fra gradsutdanningen, mener Lind.

Hun legger til:

— Noen institusjoner har tatt til orde for at dagens egenbetalingsforskrift er et hinder for å kunne tilby kortere utdanningstilbud for folk som er i arbeid. Forskriften er ikke hellig for oss i Forskerforbundet, så lenge den ikke endres på en måte som undergraver det viktige gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, understreker Lind.

Tre ulike forslag

Regjeringen sendte tirsdag denne uken på høring tre alternative forslag for hvor stor andel egenbetaling institusjonene kan kreve.

— Dette er de tre alternativene vi nå hører og vi er veldig åpne for innspill og tilbakemeldinger. Det viktigste er at vi får opp flere tilbud som folk kan benytte seg av, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding fra departementet.

1. Institusjonene bestemmer andel egenbetaling, slik som i dag. Da har institusjonene selv ansvaret for at de følger EØS-regelverket*.
2. Betalingsstudier kan være finansiert med maksimalt 25 prosent egenbetaling.
3. Betalingsstudier må være finansiert med 100 prosent egenbetaling.

Om punkt 1 forklarer regjeringen i pressemeldingen at egenandel som ligger over rundt 25 prosent, men under 100 prosent, ikke vil være innenfor EØS-regelverket. Alternativ 1 gir frihet til institusjonene, men kan føre til ulik praksis og usikkerhet for institusjonene. Alternativ 2 og 3 gir mindre handlingsrom enn alternativ 1, men institusjonene slipper å forholde seg til hvor grensen for andelen egenbetaling faktisk går.

Gjenbruk av innhold

I pressemeldingen trekker regjeringen fram at de nå vil åpne for at statlige universiteter og høgskoler kan bruke innhold, pensum og personale fra de ordinære gratistutdanningene inn i etter- og videreutdanningstilbud de tar betalt for. I høringen ber regjeringen om innspill på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

— Det er mange som peker på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning rettet mot arbeidstakere og arbeidslivet hvis de kunne gjenbrukt en del av innholdet fra de ordinære utdanningene. Det foreslår regjeringen å tillate, og ønsker innspill på hvordan vi best rammer dette inn. På den ene siden må vi gjøre utdanning mer tilgjengelig og fleksibel også for arbeidstakeren, samtidig som vi tar vare på de ordinære studieløpene, sier Asheim.

I innledningen til de nye forslagene heter det blant annet:

arbeidslivsrelevans

Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv

«For å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flere, uavhengig av livssituasjon, og øke tilbudet av relevante videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med arbeid, inneholder høringsnotat et forslag om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler i større grad kan tilby utdanninger mot egenbetaling.»

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. I en rask første kommentar sier hun:

— NTNU ønsker en høring om egenbetalingsforskriften velkommen. Vi ønsker å gjøre våre utdanninger lettere tilgjengelig for en større del av befolkningen, og det er utfordrende med dagens forskrift. Det er viktig at gratisprinsippet ivaretas når dagens ordning skal vurderes, sier Reitan.

NSO: Utfordrende å ha undervisning felles for gratisstudenter og betalende studenter

Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), Andreas Trohjell, poengterer at studentene lenge har sagt at en gjennomgang av egenbetalingsforskriften ikke må true gratisprinsippet.

— Det skal ikke være opp til den enkelte å betale for arbeidslivets behov. Vi ser derfor særlig to utfordringer med regjeringens forslag:

1. Regjeringen legger opp til at den enkelte selv kan dekke kostnadene for kompetanseutvikling.
2. Regjeringen legger opp til at store deler av undervisningen kan være felles for gratisstudenter og betalende studenter.

Trohjell understreker at det første punktet jo betyr at det ikke bare skal være arbeidsgiver og det offentlige som dekker arbeidslivets kompetansebehov, men også den enkelte.

— Den andre utfordringen har vi snakket om en stund. Dette betyr at institusjonene kan plassere både gratisstudenter i en grad og betalende studenter i samme undervisningstilbud, sier studentlederen.

— Utdanning er ikke en vare, og studenter er aktive deltakere i akademia, ikke konsumenter, understreker Trohjell.

Han legger til at NSO har en veldig tydelig politikk om gratisprinsippet, og ønsker ikke brukerbetaling.

— Med brukerbetaling mener vi skolepenger, avgifter og gebyrer for utstyr et cetera, tvunget kjøp av pensum og spesialiserte utgifter. På bakgrunn av dette er vi kritisk til å åpne egenbetalingsforskriften, sier Trohjell.

Endringslogg

28. april, kl. 12.10: Kommentar fra NTNU er lagt inn.