Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på et av de nå avviklede forkursene i matematikk for lærerstudenter. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på et av de nå avviklede forkursene i matematikk for lærerstudenter. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Gledelig om forkurs, mer tvilsomt om søkermassen

Lærerutdanning. Kravet må nok justeres når lærermangelen i småskolen i distriktene øker i løpet av de nærmeste årene, selv om man om et par år nok også fjerner firerkravet i matte, skriver Karl Øyvind Jordell.

Publisert

Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet nå avvikler forkursene som skulle sikre at flere søkere til lærerutdanningene skulle oppnå karakteren 4 i matematikk. Unge mennesker har bedre ting å bruke sommeren på enn kurs hvor de fleste strøk.

Det betyr relativt lite hva alle søkerne gjør, det som betyr noe, er om de som blir tilbudt plass, faktisk møter opp.
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus, UiO

Støtteerklæringene fra lærestedene er i samsvar med deres opprinnelige standpunkt fra høringsrunden om firerkravet: At det ikke burde vært innført.

Det er ikke fullt så gledelig at statsråden hevder at «… søkermassen i stor grad har tilpasset seg firerkravet».

Det betyr relativt lite hva alle søkerne gjør, det som betyr noe, er om de som blir tilbudt plass, faktisk møter opp. Men her er det også tilløp til gledelig utvikling, i hvert fall for grunnskolelærerutdanning 1-7. Hvordan det er på grunnskolelærerutdanning 5-10 har jeg ikke sjekket, fordi man på disse trinnene knapt vil få store problemer med lærermangel.

Å vurdere fremmøtet er litt komplisert, fordi antall tilbudte studieplasser varierer. Men jeg vil mene at det mest edruelig er å legge til grunn antall studieplasser i perioden 2010 til 2014, der snittet var 1635 plasser, med et fremmøte på 77 prosent.

2015 var et spesielt år, fordi søkerne da ville unngå firerkravet: Regnet i forhold til 1635 plasser var fremmøtet hele 84 prosent.

Jeg mener å huske at departementet søkte å gi inntrykk av at firerkravet ikke hadde noen særlig virkning på fremmøtet, men regnet med referanse til 1635 plasser hadde kravet virkning: Både i 2016 og 2017 var det sunket til 71 prosent.

I fjor tok det seg opp til 77 prosent, altså gjennomsnittet fra tidligere år. I år består ‘tilløpet til gledelig utvikling’ i at tilsvarende tall er 81 prosent, altså fire prosentpoeng høyere enn snittet for årene 2010-2014. Men det er vel litt tidlig å si at ‘søkermassen har tilpasset seg’ – det kan være et blaff.

Viktigere er det at de fremmøtte fordeler seg skjevt. Nord for Stavanger er det bare Trondheim som fyller opp plassene. Ved de fire institusjonene i Nord-Norge er fremmøtet 38-68 prosent, jeg regner da ikke med tilbudene i samisk. På Vestlandet og i Trøndelag varierer det mellom 33 og 75 prosent, henholdsvis på Stord og i Levanger. I Bergen har NLA Høgskolen et fremmøte på 63 prosent, og høgskolen i Bergen har et tilbud i mat og helse hvor fremmøtet bare er 77 prosent. På Østlandet har man det svakeste fremmøtet i Porsgrunn, med 75 prosent. Ellers har alle studiene et fremmøte på over 85 prosent.

Sammenfattende: ‘Søkermassen’ har kanskje tilpasset seg noe. Men den fordeler seg slik at lærermangelen i småskolen, som primært er et problem i Nord-Norge, men også i utkanter i Trøndelag og på Vestlandet, neppe avhjelpes.

Forslaget fra pedagogikkstudentene, om å kutte firerkravet og innføre krav om fire i snitt, vil neppe hjelpe. Men her kan jo Khrono eller andre bekoste et simulert opptak med årets søkertall.

En detalj: I en faktaboks burde man innarbeide året 2005, da statsråd Clemet innførte kravet om 3,5 i snitt, og 3 i norsk og matte. Gjennomsnittskravet må nok justeres når lærermangelen i småskolen i distriktene øker i løpet av de nærmeste årene, selv om man om et par år nok fjerner firerkravet i matte.