Statsråd Iselin Nybø møtte potensielle lærerstudenter ved OsloMet i straten av juli i 2018. — Dette er topp motiverte studenter, sa Nybø den gang, med rektor Curt Rice som vitne. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Statsråd Iselin Nybø møtte potensielle lærerstudenter ved OsloMet i straten av juli i 2018. — Dette er topp motiverte studenter, sa Nybø den gang, med rektor Curt Rice som vitne. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Avvikler forkurs i matematikk for lærerstudenter

Mattekrav. Kunnskapsdepartementet viderefører ikke den midlertidige ordningen med forkurs i matematikk for lærerstudenter. Beslutningen støttes av de ansvarlige både ved OsloMet og på Høgskulen på Vestlandet.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert.)

I 2016 ble det bestemt at man må ha karakter fire i den enkleste matematikken fra videregående skole, for å komme inn på lærerutdanningene. Som følge av det, regnet man med at det ville bli en midlertidig nedgang i antall kvalifiserte søkere.

Fakta

Sentrale reformer i skole og lærerutdanning i 45 år

1973: Med lærerutdanningsloven av 1973 ble allmennlærerutdanningen 3-årig.

1992: Lærerutdanningen ble 4-årig.

1997: Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III i skoleåret 1997-98. Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk var sentrale momenter i denne reformen. I det nye læreplanverket ble det vektlagt at foreldrene hadde hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skulle bistå foreldrene i barnas utvikling.

2006: Kunnskapsløftet fra august 2006 er en annen norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.

2010: Da ble den fireårige lærerutdanningen delt i to, en for trinn 1-7 og en for trinn 5-10.

2016: Innfører krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. I tillegg til tidligere opptakskrav.

2017: Etter mange og lange debatter ble lærerutdanningen høsten 2017 ble lærerutdanningen masterbasert og 5-årig.

2018: Regjeringen lanserer det de kaller Lærerløftet. I tillegg til skjerpa opptakskrav og masterbasert lærerutdanning:

• Krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene

• Økt satsing på etter- og videreutdanning og skolebaserte utviklingstiltak

• Pilot for å skape flere karriereveier i skolen

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og Utdanningsnytt

Forkurset ble derfor opprettet samme år for å gi søkere med karakter tre i matematikk, mulighet til å forbedre karakteren sin.

Høy strykporsent

Kunnskapsdepartementet trekker fram at totalt har 649 kandidater bestått kurset. Men strykprosenten har vært høy i de fire årene forkurset har vært arrangert. Det første året var den hele 66 prosent, men den gangen fikk studentene medhold i sin klage og alle fikk mulighet til ny eksamen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø forteller i en pressemelding at hun mener forkurset har vært viktig i en overgangsperiode.

— Nå ser vi imidlertid at det er en større andel enn før som oppfyller mattekravet. Derfor avvikler vi dagens ressurskrevende forkurs, og satser heller på en nettbasert løsning, sier Nybø og understreker at det hele tiden vært planlagt som en midlertidig ordning.

Flere søkere - flere tomme studieplasser

Siden innføringen av mattekravet har det blitt stadig flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. I 2019 var til sammen 74 prosent av førstevalgsøkerne til grunnskolelærer- og lektorutdanningene kvalifiserte. Dette er den høyeste andelen noen gang, legger departementet vekt på.

Samtidig, noen måneder senere, når de reelle oppmøte-tallene er klare: Det står flere tomme studieplasser for grunnskolelærere i november 2019 enn det gjorde i november 2018. 349 når man regner sammen utdanningene for trinn 1 -7 og trinn 5-10.

Nybø svarte på spørsmål fra Khrono da tallene var offentlige i begynnelsen av november at dette var bekymringsfulle.

I dagens pressemelding legger Nybø til:

— Vi ser at søkermassen i stor grad har tilpasset seg firerkravet.

OsloMet: — En fornuftig beslutning

Vibeke Bjarnø er leder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen ved OsloMet (GFU). Bjarnø trekker fram at det nå er godt kjent at det er firerkrav i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

Vibeke Bjarnø, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Vibeke Bjarnø, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Det gjør at det i mindre grad er nødvendig med det ekstra tiltaket som forkurset med tilhørende eksamen har vært, sier Bjarnø til Khrono og legger til:

— De som ikke oppfyller opptakskravet har fortsatt mulighet til å forbedre sin karakter ved å melde seg opp til privatisteksamen i den videregående skolen.

Bjarnø trekker fram at forkurset har vært omdiskutert, men samtidig en fin ekstra mulighet for de med tre i matematikk i en overgangsperiode. Hun sier at hun likevel støtter at forkurset nå etter fire «sesonger» legges ned.

— På sikt må en vurdere om Norge får nok kvalifiserte søkere til lærerutdanningene, og se om det er andre tiltak som bør vurderes. I forslag til statsbudsjett for 2020 ser det ut til at tidligere forkursmidler nettopp skal omdisponere til andre typer rekrutteringstiltak, trekker Bjarnø fram.

HVL: Støttter også beslutning - ikke vår jobb

Asle Holthe er dekan på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Dekan HVL, Asle Holthe. Foto: Eivind Senneset
Dekan HVL, Asle Holthe. Foto: Eivind Senneset

— Jeg har oppfattet det slik at dagens ordning skal opphøre, og erstattes med en annen løsning. Vi støtter at sommerkursene avvikles i si nåværende form, sier Holte til Khrono.

Han legger til:

— Vi kan ikke se at det er universitets- og høgskolesektorens oppgave å drive utdanning på videregående skoles nivå. Ordningen har også hatt begrenset effekt, legger HVL_dekanen til.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) trekker fram at det kommer et nettbasert kurs til erstatning.

— Fordelen med det, er at mange flere i hele landet får muligheten til å ta kurset, forteller hun til Khrono.

Innlandet: Ønsker seg høyt generelt karakterkrav som erstatning

Også på NTNU synes de ansvarlige at dette er en bra beslutning.

— Vi er enig i at det legges ned. Det synes å ha hatt liten effekt og vi har relativt liten kompetanse til å undervise det som tilhører videregående skole, sier leder for Institutt for lærerutdanning, Torberg Falch, om beslutningen.

Morten Ørbech er dekan for lærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet.

— Isolert sett er vi tilfreds med at forkursene avvikles, sier han, og støtter opp under uttalelsene fra de andre lærerutdannerne, men så legger han til:

— Jeg hadde håpet det kunne vært sett i sammenheng med en endring i opptakskravene hvor høy snittkarakter over alle fag kunne trumfet 4-kravet i matematikk. Det er viktig å fortsatt ha fokus på rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen, særlig trinn 1-7.

5 millioner til kvalifiseringskurs på nettet

Forkurset i matematikk var et intensivt opplegg over fire uker. For en del var kurset for kort til å forbedre karakteren og mange bestod ikke. Kurset var dessuten veldig ressurskrevende.

De som har satset på at det kommer et forkurs i 2020 skal likevel få et tilbud. Nå vil regjeringen bruke 5 millioner kroner på kvalifiseringskurs over nettet.

— Vi er i dialog med Universitet i Sørøst-Norge (USN) om å ta hovedansvaret for å lage et nettbasert kurs til de som vil forbedre karakteren i matematikk frem mot neste opptak, sier Nybø.

Kurset skal tilbys over hele landet. Det skal gå over en lengre periode enn de fire ukene forkurset varte, og skal legge til rette for at man kan ta en privatisteksamen.

Vil ha flere menn inn i lærerutdanningen

Regjeringen skal i tillegg bruke 5 millioner kroner på å legge til rette for at flere menn vil velge lærerutdanning for de yngste elevene. Kunnskapsdepartementet vil gå sammen med utdanningsorganisasjoner og lærerutdanninger for å utvikle et felles rekrutteringstiltak med bruk av rollemodeller.

— Det er et stort behov for lærere fremover. Vi må samme med utdanningsinstitusjonene jobbe for enda flere kvalifiserte søkere, sier Nybø, i sin pressemelding.

Pedagogstudentene: — 4-krav slår feil ut

Frank Aleksander Bræin er leder av Pedagogstudentene. Han sier til Aftenposten at 4-kravet for lærerstudentene er feilslått.

— Forkurset har ikke kvalifisert så mange som vi skulle ønske, så nå oppfordrer vi regjeringen til å se på andre måter for opptak til lærerutdanningene. Vi mener kravet om fire i matematikk slår feil ut, fordi dets tenger ute gode søkere med høye skolepoeng ute, sier Bræin til Aftenposten.

Pedagogstudentene har lenge ment at man heller nør innføre et krav om 40 skolepoeng for å komme inn på lærerutdanningen. I dag er kravet 35 skolepoeng.

(Saken er oppdatert kl. 08.07 21.11.2019, med kommentar fra NTNU.)