Hilde Tonne er ny styreleder i Forskningsrådet, et styre som vil holde fram med og gjøre sine vedtak bak ukkede dører. Foto: Rambøll
Hilde Tonne er ny styreleder i Forskningsrådet, et styre som vil holde fram med og gjøre sine vedtak bak ukkede dører. Foto: Rambøll

Nytt styre i Forskningsrådet vil fortsatt holde dørene stengt

Åpenhet. Uten et eget punkt på sakslista og uten avstemning ble det nye hovedstyret i Forskningsrådet i går enige om at styremøtene fortsatt skal holdes lukket.

Publisert   Sist oppdatert

I desember skulle det daværende styret i Forskningsrådet bestemme om styremøtene deres skulle holdes åpne for allmennheten eller ikke. Som følge av at styret var delt i saken og at styret skulle skiftes ut ved nyttår, valgte de å utsette avgjørelsen, slik at den kunne fattes av det nye styret.

Ifølge Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen, hadde Forskningsrådets administrasjon planlagt å forberede en sak til styremøtet i februar, der de skulle veie fordeler og ulemper mot hverandre.

Fakta

Disse sitter i Forskningsrådets hovedstyre

Hilde Tonne, konserndirektør, leder, Oslo (ny)

Kenneth Ruud, prorektor, nestleder, Tromsø, (ny)

Mette Halskov Hansen, professor, Oslo, (gjenoppnevning)

Eli Aamot, konserndirektør, Trondheim, (gjenoppnevning)

Kirsti Hjemdahl, forskningssjef, Kristiansand, (ny)

Lars Harry Vorland, adm. dir. Tromsø, (ny)

Pinar Heggernes, instituttleder, Bergen (ny)

Tomas Kåberger, professor, Sverige (ny)

Eimund Nygaard, adm. dir. Stavanger, (ny)

Geir Førre, gründer og investor, Oslo, (ny)

Jan Magnus Aronsen, universitetslektor, Oslo (ny)

Men allerede i går, da det nye styret var samlet for første gang, bestemte de at styremøtene i Forskningsrådet, som forvalter rundt 10 milliarder forskningskroner, fortsatt skal være lukkede.

— Vi hadde lagt opp til å behandle åpne styremøter ved neste styremøte i februar. Da hadde administrasjonen lagt opp til å berede grunnen for en beslutning. Styret tok likevel allerede i går en diskusjon om dette og valgte faktisk allerede nå å ta en beslutning om at de ønsket fortsatt lukkede styremøter i Forskningsrådet, sier Røttingen til Khrono.

— Var det i tråd med administrasjonens innstilling?

— Vi rakk ikke å komme med noen innstilling. Vi var forberedt på å gi en vurdering før neste februar-møtet, men under diskusjon om styrets arbeidsform valgte styret at de like gjerne kunne å fatte en beslutning med én gang, sier direktøren.

Vedtatt uten avstemning

Den nye styrelederen, Hilde Tonne, til daglig konserndirektør for innovasjon og digitalisering i Ramboll Group, ønsker ikke å la seg intervjue om vedtaket torsdag ettermiddag. Hun viser til at referatet som vil bli lagt ut seinere vil gjenspeile diskusjonen i styret i går.

I en SMS skriver hun at det var et samlet styre som står bak å holde styremøtene lukket.

Vedtaket ble basert på en god diskusjon der ulike syn og erfaringer kom frem.
Hilde Tonne
Styreleder i Forskningsrådets hovedstyre

— Vedtaket ble basert på en god diskusjon der ulike syn og erfaringer kom frem. Deretter samlet hele styret seg bak vedtaket uten behov for avstemning, skriver Tonne.

Forskningsrådet har tidligere blitt utfordret av blant annet rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. På Twitter har rektoren oppfordret Forskningsrådet til å åpne opp, og på samme sted har han hevdet at åpne møter har gitt styret ved UiO legitimitet og en sunn åpenhetskultur.

Stølen tror Forskningsrådets hovedstyre kunne fått samme effekt hvis de åpnet sine styremøter.

— Jeg tror det ville være klokt å tørre å ta mange saker åpent. Det ville gitt Forskningsrådet større legitimitet, kommenterer Stølen i ettermiddag.

LES MER: Stølen krever mer offentlighet fra Røttingen

Flere skal ha vært positive til åpenhet

Etter det Khrono erfarer skal også styremedlemmer under styremøtet i går ha sagt at de mente det var en god idé med åpne styremøter også i Forskningsrådet.

Likevel skal det etter en diskusjon ha blitt klart at flertallet støttet lukkede styremøter, og man så derfor ingen grunn til å holde noen formell avstemning. Samtidig skal styret ha vært samstemte om at styrepapirer skal legges ut slik som det forrige styret vedtok, og at referater fra styremøtene skal være detaljerte, slik at uenighet kommer fram.

Selv om administrerende direktør Røttingen sier at Forskningsrådet planla å legge fram en ny sak om åpne styremøter i februar, ble det etter det Khrono forstår naturlig å ta debatten allerede i går, ettersom det nye styret måtte godkjenne referatet fra det forrige styres siste styremøte.

I det referatet, som lå ved sakspapirene det nye styret fikk, står det at administrasjonen i Forskningsrådet anbefalte det forrige styret at møtene fortsatt skulle være lukkede for publikum, blant annet av hensyn til muligheten for åpen og uavhengig diskusjon i møtene.

Universitetsansatte i styret

Styret i Forskningsrådet består av eksterne styremedlemmer. Flere er hentet fra næringslivet og stiftelser utenfor offentlig kontroll der åpne styremøter ikke er normalt, som styreleder Tonne fra Rambøll, Eli Aamodt fra Sintef og Eimund Nygaard fra Lyse.

Samtidig sitter flere universitetsansatte i styret. Blant dem er prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, professor ved UiO, Mette Halskov Hansen og instituttleder Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen. Khrono har vært i kontakt med alle tre.

Ruud, som tilhører universitetsledelsen ved UiT, vil ikke uttale seg og viser til at styrelederen er den som må uttale seg om styrets vedtak. Det samme sier Heggernes.

Mette Halskov Hansen sier hun personlig er for åpne møter:

— Jeg er personlig en tilhenger av åpne styremøter, men styret ble i fellesskap enige om å holde møtene lukket, sier UiO-professoren, som ellers også viser til styreleder Tonne.