Fusjonsrektorer vil ha grundig evaluering av strukturreformen

4Allerede i august 2016 etterlyste leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, en plan fra daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for en evaluering av strukturreformen. Signalene så langt fra Isaksen hadde vært at man ikke var så opptatt å evaluere reformen.

— Det er ikke planlagt noen evaluering av reformen i form av ekstern forskningsoppdragsevaluering. Vi har heller ikke knyttet noe følgeforskning til denne reformen, sa Isaksen til Khrono i august 2016.

Men etter at Aaslestad etterlyste Isaksen plan for evaluering kom det nye toner fra statsråden snaue to uker senere. Reformen skal evalueres, men man skulle vente med oppstart til 2017, var budskapet da.

• Les også: Isaksen vil evaluere strukturreformen

Rektorer er utålmodige

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) uttrykte i desember 2017 bekymring for at det ikke var satt igang noen evaluering, mens statssekretær Bjørn Haugstad svarte med å bedyre at evaluering skal det bli, med oppstart en gang i 2018.

I dag opplyser statssekretær Rebekka Borsch at Forskningsrådet har fått jobben med å utlyse evalueringsjobben.

En rekke «fusjonsrektorer», som Khrono har snakket med ved landet fusjonerte høyere utdanningsinstitusjoner er litt utålmodige.

De har ikke kommet så langt selv med evaluering, men de trekker fram at den aller viktigste evalueringen må departementet stå for i forhold til den overordnede evalueringen av hele reformen.

Mye misnøye på NTNU

På NTNU bestemte de seg tidlig for å etablere følgeforskning på hele organisasjonen i etterkant av gigantfusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.

Første delrapport fra NIFU ble lagt fram 1.september 2016. I 2017 ble design på casestudier utviklet og spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte forberedt.

Våren 2018 sendte NIFU ut en spørreundersøkelse til 2515 NTNU-ansatte om hvordan de har det i etterkant av fusjonene som gjorde NTNU til landets største universitet.

De minste høgskolene, Gjøvik og Ålesund, er mest fornøyd. Aller minst fornøyd er de vitenskapelig ansatte ved gamle NTNU. Dette viser resultatene fra spørreundersøkelsen som NIFU presenterte på et møte på NTNU denne uka.

• Les også: Gjøvik og Ålesund er mest fornøyd med NTNU-fusjonen

Følgeprosjektet skal pågå til våren 2019. Den overordnede oppgaven for forskerne er å finne ut om målene som ble satt for NTNU-fusjonen blir nådd, heter det på NTNUs hjemmesider.

Måles på nasjonalt nivå på kvalitet og fagmiljøer

Statssekretær Rebekka Borsch forteller at Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet oppdraget med å lyse ut en evaluering av strukturreformen.

— Arbeidet med evalueringen starter i år, og vil følge Forskningsrådets ordinære utlysningspraksis. Oppdraget er gitt til FINNUT-styret, som vil beslutte utlysningstekst og vurdere søknader. I oppdragsbrevet fra oss er det framhevet at evalueringen skal gjøres med utgangspunkt i målene for reformen og da i første rekke hvordan den bidrar til kvalitet gjennom institusjonenes arbeid med å bygge sterkere fagmiljøer. Vi har også framhevet at evalueringen skal skje i samarbeid med internasjonale evalueringsmiljøer, sier Borsch.

— NIFUs følgeforskning på NTNU viser tildels stor misnøye blant de ansatte etter fusjonen. Hva tenker departementet om disse resultatene?

— Vi vet at det var motstand i deler av tidligere NTNU mot sammenslåingen. I tillegg vet vi at fusjoner er krevende prosesser og at det tar lang tid å se effekter. I lys av det er det ikke overraskende at det er et blandet bilde blant de ansatte og at mange fremdeles er negative. Vi må ta på alvor at de ansatte ikke vurderer NTNU-fusjonen mer positivt, og her må også NTNU selv arbeide for at større fagmiljøer oppleves som positivt for de ansatte fremover, svarer Borsch.

Pålegger ikke noen å evaluere

— Har man pålagt andre å evaluere på samme måte?

— Vi har ikke pålagt noen institusjoner å evaluere, men arbeidet følges nøye, og er et tema i styringsdialogen. Årlige resultater for ulike aktiviteter i universiteter og høgskoler er også sentrale i denne sammenhengen, sier Borsch som er helt avvisende til at de vil pålegge noen å evaluere.

— Men: Vi forventer at institusjonene stiller opp i den nasjonale evalueringen. Dessuten vet vi at institusjonsledelsen på de ulike institusjonene som har vært gjennom sammenslåinger, arbeider hardt med å realisere potensialet i fusjonene.

Hun legger til at departementet forventer at institusjonsledelsen deltar aktivt i den nasjonale evaluering departementet har lagt opp til, og at de følger ulike prosesser som følge av strukturreformen tett i egen institusjon.

UiT: Følger med på resultatene kontinuerlig

Anne Husebekk er inne i sine andre periode som rektor for UiT Norges arktiske universitet. Hun forteller at UiT Norges arktiske universitet ikke har etablert noen følgeforskning rundt fusjonene universitetet hennes har vært gjennom de siste årene.

I 2009 ble Høgskolen i Tromsø innlemmet, i 2013 ble Høgskolen i Finnmark en del av UiT, og fra 1. januar 2016, ble høgskolene i Harstad og Narvik også innlemmet i universitetet.

— Har dere noen plan om å evaluere fusjonene?

— Vi vil evaluerer, men vi har ikke en konkret plan om når det skal skje, sier Husebekk, men legger til:

— Vi følger med på alle viktige kriterier om utviklingen for universitetet. Vi rapporterer inn på økonomi, studenttilstrømming, frafall, eksterne inntekter, andel ansatte med førstestillingskompetanse, kvalitet i utdanning og forskninsgproduksjon. Alle disse resultatene er også fordelt på studiesteder, så selv om vi ikke har etablert følgeforskning med ekstern hjelp, følger vi nøye med.

Forskjeller på hvordan ansatte er berørt

— For NTNU sin del ser det ut til at ansatte på høgskolene som er nye på NTNU er langt mer fornøyd enn de «gamle» fra kjerne-NTNU. Hvordan tror du dette bildet ser ut for dere?

— Det er forskjell på hvor lite og mye ansatte har vært berørt av fusjonene, og jeg tror akkurat nå, såpass kort tid etter fusjonene, at stemningen rundt kan bære litt preg av det, sier Husebekk.

Hun trekker fram at UiT har endret den faglige organiseringen og at dette har hatt konsekvenser for alle campus.

— Det er i Narvik vi har jobbet mest med å få de ansatte og spesielt ingeniørutdanningen integrert som en del av universitet, sier Husebekk.

Hun trekker samtidig fram at slik hun ser det har UiT har som helhet hatt store fordeler av fusjonene.

— Vi har fått mye mer fokus på utdanningene våre, og det har skjedd i etterkant av fusjonene. Vi har også på en helt annen måte blitt synlige i landsdelen, og mitt inntrykk er at mange flere har et mer bevisst forhold til hva UiT betyr og leverer tilbake til samfunnet her i nord, mener Husebekk.

Innlandet: Ikke klare planer for evaluering - ennå

Høgskolen i Innlandet ble etablert 1. januar 2017 etter Kongelig resolusjon om å fusjonere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer.

Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena (tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer). Kongsvinger og Oslo er desentraliserte studiesteder.

Kathrine Skretting har vært rektor siden juni 2017.

— Det er litt tidlig å evaluere fusjonen nå, svarer Skretting når vi spør om de har tenkt på å evaluere slik NTNU er midt oppe i.

— Hvordan er stemningen nå, godt ute i det andre året som fusjonert høgskole?

— Vi har jo ikke spurt alle ansatte, ikke ennå ihvertfall, men min følelse er at det i større og større grad mange faglige ser og opplever gode synergier med det å ha blitt en større enhet, sier Skretting.

Hun trekker samtidig fram at det kanskje er i administrasjonen de største endringene har skjedd, og administrasjonen er ennå ikke ferdig organisert.

— Det er slitsomt å ikke ha faste organisatoriske rammer rundt arbeidet sitt, sier hun.

— Men vi ser av sentrale måltall, slik som søkertall, at vi denne våren har svært gode tall å vise til. Jeg har også merket meg vekst i forskningsproduksjonen. Dette er jo verdifulle tall å ta med seg når man skal se på effekt og virkning av fusjonen, mener Skretting.

Skretting trekker fram som flere andre at minst like viktig som at institusjonene selv evaluerer sine fusjoner er det viktig at man på nasjonalt nivå evaluerer hele strukturreformen.

— Strukturreformen var et overordnet grep og en stor reform, som man absolutt bør oppsummere, sier Skretting.

USN: — Eierene våre bør oppsummere og evaluere

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er det fjerde største av Norges ti universiteter med over 18.000 studenter og rundt 1.600 ansatte.

USN er lokalisert både i Bø, Drammen, Horten (campus Vestfold ), Notodden, Porsgrunn, Kongsberg, Ringerike og Rauland.

Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjonerte 1. januar 2014, mens Høgskolen i Sørøst-Norge ble dannet 1. januar 2016, da Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark. Den 4. mai 2018 vedtok Kongen i statsråd at høyskolen skulle bli et universitet.

Kristian Bogen var rektor på Høgskolen i Telemark, og ble prorektor på først Høgskolen i Sørøst-Norge som deretter ble Universitetet i Sørøst-Norge i mai i år. Når vi spør ham om fusjoner utfordrer han sine eiere på samme tema:

— Strukturreformen har snudd opp ned på institusjonslandskapet i Norge og medført store endringer. Samtidig ser vi at de fusjonerte institusjonene og de utenfor har valgt ulike modeller for organisering og samarbeid. Denne reformen må oppsummeres og evalueres på et nasjonalt nivå. Jeg vil mene at dette ikke bare har nasjonal, men også internasjonal interesse, sier Bogen.

— Men skal dere evaluere dere selv?

— Etter nyttår går vi inn i andre halvdel av vår første åremålsperiode. Vi har diskutert at vi ihvertfall skal evaluere enkelte deler av de organisatoriske valg vi har tatt for vår organisasjon, sier Bogen.

Ellers trekker Bogen fram at de siden fusjonen har brukt mye energi og krefter på universitetsprosessen, og at det også av den grunn har vært naturlig å vente med å evaluere fusjonen til dette var avklart.

HVL: Har nettopp engasjert NIFU

Berit Rokne er rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL). HVL er et resultat av fusjon mellom høgskolene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane. Fusjonen var en realitet fra 1. januar 2017.

Spesielt i Sogn og Fjordane var det svært delte meninger en lang stund om man skulle bli med på fusjon eller ikke.

Men i dag understreker Rokne at fusjonen er et resultat av en villet prosess for alle tre høgskoler.

— Jeg håper og tror ikke at det er tidligere institusjonstilhørighet som danner grunnlag for ulike oppfatninger om fusjonen. Men vi har jo ikke spurt de ansatte, ennå, men nå har vi akkurat signert en avtale med NIFU som framover skal evaluere vår fusjon, forteller Rokne til Khrono.

Som Bogen er Rokne opptatt av at strukturreformen også evalueres på nasjonalt nivå.

— Hele institusjonslandskapet har endret seg, og mange ulike tidligere roller er koblet sammen. Både gamle og nye universiteter har fusjonert med høgskoler, noen høgskoler har fusjonert og blitt universitet, mens vi og Innlandet er resultatet av fusjonerte høgskoler som også har universitetsambisjoner, sier Rokne.

Hun mener myndigheten må se på alle sider av disse strukturendringer, og at det må vurderes hvilke konsekvenser dette skal og bør få for finansiering og andre rammetiltak i sektoren.

For sin egen del tror Rokne at det fortsatt er ulike oppfatninger av fusjonen blant de ansatte, men at fagmiljøene merker i større grad at de er større og sterkere og har mer å spille på enn man hadde tidligere.

— Det blir spennende å se innspillene NIFU kommer opp med etterhvert i den jobben de skal gjøre for oss, sier Rokne.

Nord: Skal evaluere, men venter litt

Nord universitet ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Nord universitet har rundt 1200 ansatte og 12.000 studenter fordelt på studiestedene Bodø, Steinkjer, Levanger, Mo i Rana, Nesna, Namsos, Stjørdal og Stokmarknes.

Anita Eriksen er direktør for økonomi og HR ved universitetet.

— Vi skal evaluere resultatet av fusjonene, men vi har ønsket å vente til organisasjonen har falt litt på plass, sier Eriksen, som legger til at de ser for seg å fremme en sak for styret om et drøyt halvår på hvordan evaluering av valgt organisering skal gjennomføres.

— Det er viktig at den nye organisasjonen får virket litt før vi evaluerer, sier Eriksen.

Hun forteller at inntrykket hennes er at universitetet i større og større grad har funnet sin drift og form i en ny hverdag, og at strukturene er i ferd med falle litt mer på plass.

— Samtidig er vi midt oppe i store prosesser rundt studiestedsstruktur, studieportefølje og organisering av administrasjon, sier hun og legger til:

— Vi er også godt i gang med et omfattende kompetansehevingsprogram. Mange av disse prosessene er jo oppgaver og utfordringer som er avgjørende for vår videre utvikling, og som styret vårt prioriterer i sitt arbeid.

Eriksen trekker fram at mange ansatte nok føler at kompetansehevingsprosjekter også er en stor mulighet for videre utvikling for sin egen del.

— Det vil altså også avhenge litt av ståstedet til den enkelte hvor fornøyd eller ikke de er etter fusjonen på det nåværende tidspunkt, mener Eriksen.

• Se Khronos samlesider om strukturreformen