«Det gikk overraskende lett»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser at han sitter på oppsigelse selv om han i en av Norges største aviser har varslet at han nå ikke bare skal gi seg som stortingspolitiker fra neste valg, men at han skal gå av som statsråd også «om en stund».  

Overfor Khrono understreker han at han ikke er lei jobben sin, men vil bruke kreftene sine på andre ting enn å være heltidspolitiker etterhvert.  

Isaksen presser ingen mer

Mye av kreftene de siste årene som kunnskapsminister har han brukt til å få høgskoler og universiteter til å slå seg sammen, men nå mener han seg så godt som ferdig med også: 

— Vi hadde et mål om større og færre institusjoner og det får vi nå, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid og krefter på å presse de gjenværende institusjonene inn i allerede pågående fusjoner, sier han.

Og dermed kan de som har vært mest skeptiske til fusjoner;  for eksempel høgskolene i Østfold, Volda og Molde, sannsynligvis puste lettet ut.

Khrono møter statsråden  på kontoret i 5.etasje i Kunnskapsdepartementet tirsdag denne uka for et studiestartintervju, istedet for det klassiske sommerintervjuet. 

Det er dagen etter at han har tatt imot rapporten om lærerrollen fra ekspertutvalget og NTNU-professor Tom Dahl, og dagen før han drar på tre dagers tur til Sørlandet, Arendalsuka  og blant annet skolestart med førsteklassingene på Lovisendal skole i Kristiansand. 

Bokstavelig talt store spor

Isaksen har bokstavelig talt satt store spor etter seg i høyere utdanning. Konsekvensen av strukturreformen som nå snart er gjennomført er så langt at 14 høgskoler har fusjonert, enten med nåværende eller nye universiteter eller slått seg sammen til større høgskoler. Ytterligere fem høgskoler er i forhandlinger om fusjon fra årsskiftet. Og nesten på alle områder har det gått akkurat slik som statsråden ville. 

— Dette er den største strukturendringen i sektoren siden Gudmund Hernes i 1994. Tidligere rødgrønne regjeringer har hatt ambisjon om få til det samme, uten at det ble noe fart i det, sier Isaksen.

— Og nå har en blåblå regjering gjennomført den gamle SV-guruens plan fra det såkalte Stjernøutvalget, hvor resultatet er få og store høyere utdanningsinstitusjoner? 

— Noen sammenslåinger var det også tidligere, men det vi klarte å få til var at de største og viktigste, som NTNU, tok ballen og fusjonerte inn de tre høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Da var mye gjort, de andre skjønte de måtte komme etter, sier han.

— Fusjonene gikk overraskende lett

— Men fusjonene gikk ikke helt av seg selv?

— Det gikk overraskende lett. Vi måtte selvfølgelig presse litt på enkelte steder, men strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe ifra, sier han. 

Isaksen forteller at da han besøkte Høgskulen i Sogn og Fjordane for to år siden hadde han en oppfatning via media om en massiv motstand mot fusjon. 

— Men da vi kom dit så skjønte jeg fort at motstanden ikke var så unison som man skulle tro og at det var mulig å lage en prosess for noe som kanskje kunne bli en fusjon. Og vi har ikke trengt å bruke mye muskler for å få igang den, sier han.

Og fra 1.januar vil antakeligvis Høgskulen på Vestlandet være en realitet, med Høgskolen i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund som fusjonspartnere. 

Volda, Molde og Østfold? 

— Men det er fortsatt en to-tre single høgskoler igjen: Volda, Molde og Østfold f.eks?

— Ja, og NHH og noen flere små. Når det gjelder Molde så tenker jeg at de er en vitenskapelig høgskole, men også der er det samtaler på gang om fusjon nå, sier han og legger til:  

— Realitetene er viktigere enn kartet. Vi må ikke på død og liv ha alle institusjonene inn i noe større før vi kan si oss  ferdig med strukturreformen. Jeg kan vanskelig se for meg at vi skal presse Høgskolen i Østfold inn i en større institusjon hvis de ikke vil det selv. Vi har et mål om flere og færre institusjoner og det får vi, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid og krefter på å presse de gjenværende institusjonene inn i allerede pågående fusjoner. De vil raskt se selv at landskapet er forandret og at de må forholde seg til dette, sier statsråden.

Ingen planlagt evaluering

— Så da er det kanskje på tide med en evaluering av strukturreformen? 

— Det er ikke planlagt noen evaluering av reformen i form av ekstern forskningsoppdragsevaluering. Vi har heller ikke knyttet noe følgeforskning til denne reformen, sier Isaksen, og legger til:

— Selvfølgelig må alle stor system- og strukturendringer evalueres, men ingenting er planlagt. En del av de store gevinstene kan evalueres raskt, mens andre ting kan det ta flere tiår før man ser effekten av, sier han. 

Les også: Khronos samlesider om struktur

Flere universiteter?

En av effektene etter den store strukturreformen er at flere ønsker å bli universitet og at mange høgskoler allerede har fusjonert med universiteter og har fått statusen som dette medfører. 

— I løpet av noen år vil Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og høgskolene på Lillehammer og Hedmark være universiteter. 

— Vi har hørt at det foreligger et veddemål på Lillehammer hvor de har veddet på at alle de fire nyeste universitetene du nevner her vil bli godkjent i fellesskap fra 2018? 

— Det spørs om de alle innfrir kravene  som NOKUT setter for å kunne bli et universitet. Når det er sagt så spiller det ikke så stor rolle for oss om man er høgskole eller universitet, vi behandler alle likt, sier statsråden. 

Kvalitet: Slippe kreftene fri

En rekke medarbeidere sitter i departementets kontorer nå og skriver på den såkalte kvalitetsmeldingen som skal legges fram til våren, den trenger statsråden antakeligvis å bruke enda mindre muskler på.

— Ja, i strukturprosessen måtte vi dytte på litt og være bestemte for å oppnå resultater. Når det gjelder kvalitet er det bare å slippe fri kreftene. Det er et stort engasjement, og så håper vi nå etterhvert at arbeidsgiverorganisasjonene også skal komme mer med i kvalitetsdebatten, sier Isaksen. 

— Målet er jo å være best, men hva mener du er «god nok» kvalitet?

— Det er god nok kvalitet når studentene som har fullført utdanningen sin føler seg godt nok rustet til å bruke faget sitt ute i den virkelige verden. Og at de får relevante og meningsfulle jobber, som følge blant annet av en engasjerende undervisning, sier Isaksen og understreker at nettopp kvalitet i undervisningen har blitt et viktigere og større tema i akademia enn tidligere. 

— Dette merker vi mer og mer i arbeidet med kvalitetsmeldingen. Det har vært gjort mye rundt forskning og kvalitetsprogrammer der, men det er ikke gjort nok på undervisningssiden. 

Merittering av undervisning

— Nå prøver de ut et system for meritterende undervisning ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU. Kan det være noe?

— Det er et spennende prøveprosjekt de holder på med. For oss i departementet er det alltid et dilemma mellom nasjonale krav og institusjonenes autonomi. Uansett vil det være vanskelig for oss å gå i  motsatt retning av sektoren. En god stortingsmelding skal forsterke, heller enn å gå imot, sektoren og da kommer det mye på undervisningskvalitet her, sier han. 

Verdensledende i breddeutdanning

Et viktig mål for Isaksen og regjeringens kunnskapspolitikk er målet om å bli verdensledende på enkelte områder, og det står fortsatt klart.  Isaksen mener fortsatt at det er områder der Norge helt åpenbart kan være verdensledende: 

— Vi har alle forutsetninger for å bli verdensmestre i god breddutdanning for eksempel, men vi kan ikke bli det på alle områder samtidig.

Og han ser for seg noen områder: 

— Helseteknologi og helseutdanning, der drives det mye innovasjon og Norge er langt framme. Det samme på maritime ressurser. Jeg slutter heller aldri å bli overrasket over hvordan verden rundt oss også ser på oss som en polarnasjon, sier han. 

Høgskolene bør bli bedre på velferd

— Men hva med velferdsforskning i verdens beste velferdsstat? 

— Den nordiske modellen er jo noe av det som det som vekker interesse ved de nordiske landene i utlandet. Ikke nødvendigvis det at vi har en stor offentlig sektor. Men hvordan skal vi klare å beholde en veldferdsstat? Dette er viktig og spennende områder der vi trenger å bygge kompetanse og kunnskapsheving innenfor de ulike miljøene. Her tror jeg absolutt høgskolene kan gjøre mer enn det de gjør i dag. 

Les også: Khronos samlesider om kvalitet

Norge rangerer for dårlig

For å bli både verdensmester og verdensledende bør man rangeres høyt og bli sett på som attraktiv. 

— Det har pågått en debatt i Khrono mellom NHO og Universitetet i Oslo blant annet, om rangeringer. Er du fornøyd med rangeringen av norske utdanningsinstitusjoner internasjonalt? 

— Mitt inntrykk er at institusjonene bryr seg om rangeringer alt ettersom hvor de havner selv. Jeg mener at man må ta rangeringer med en klype salt, men samtidig kan vi spørre oss om vi er gode nok. Ligger Norge der vi skal? Tatt i betraktning den rause statlige finansieringen vi har av høyere utdanning, så burde vi hatt flere institusjoner i europatoppen og verdenstoppen. Ikke nødvendigvis topp 5, men betraktelig mye høyere opp enn vi er i dag, sier Isaksen. 

Nei til Stortinget og nei til politikken

Kunnskapsministeren er nettopp på jobb igjen etter å ha hatt en uke pappaperm. Småbarnsfaren på 38, som har vært heltidspolitiker mer eller mindre sammenhengende siden han var 24, sendte i slutten av juni ut en pressemelding der han meldte fra at han ikke tok gjenvalg til Stortinget, men at han på ingen måte var ferdig med politikken av den grunn. 

— Jeg ser fram til å fortsette som kunnskapsminister og til å drive valgkamp i 2017, sa han den gangen. 

Les også: Røe Isaksen tar ikke gjenvalg 

Men halvannen måned senere, for en uke siden, etter sommerfeie og pappaperm, kunne vi lese i et større intervju i VG at han også ønsker å trekke seg som kunnskapsminister, «om en stund». Saken i VG ligger bak betalingsmur, men han sier blant annet at: 

— Hvis jeg skal holde på med politikk på øverste nivå, så må jeg være 100 prosent motivert for det. Det er ikke jeg, sier han blant annet til avisen.

Statsråd på oppsigelse? 

— Sitter du på oppsigelse nå?

— Jeg sitter ikke på oppsigelse, selv om det er slik at statsråder sitter så lenge statsministeren vil, sier Isaksen til Khrono, og legger til:

— Det er ikke slik at jeg sitter klar og tar min hatt og går rett etter stortingsvalget, og dette har heller ingenting å gjøre med at jeg vil synes det er nedtur å komme tilbake til Stortinget etter at jeg har vært statsråd. 

— Men er du så lei som det høres ut som i VG? 

— Jeg er ikke lei. Jeg har bare lyst til å gjøre noe annet enn å være heltidspolitiker etterhvert. 

— Så det er en «jobbannonse» eller søknad på en ny jobb, intervjuet i VG? 

— Det er en tidlig én i tilfelle, smiler han, og understreker at det ikke er satt noen dato for når han skal gå av. 

— Dette bestemmer statsministeren, sier han.

Og hvis det hadde vært 100 prosent slik så hadde antakeligvis Torbjørn Røe Isaksen blitt sittende i statsrådspost og kan hende til og med som Høyre-leder etterhvert, men han vil ikke. 

— Men er du ikke redd for å miste autoritet som «avtroppende» kunnskapsminister? 

— Nei, jeg tror heller det er bra og riktig å være ærlig. Jeg har vært heltidspolitiker i mange år og etterhvert nå er det tid for å finne på noe annet, sier han. 

På skolestart i Kristiansand

Siden Khrono traff ham på kontoret tirsdag  har han brukt onsdagen i Arendal i fire ulike paneldebatter, torsdag var han på skolestart med førsteklassingene på Lovisendal skole i Kristiansand og holdt åpent møte for foreldrene deres på kvelden i «Torbjørns time».  

Fredag morgen er han igjen klar for debatt i Arendal om bruk og misbruk av forskning. Etter dette vil han som leder for programkomitéen til Høyre samle partiets arbeidsutvalg til møte i Sørlandsbyen, ifølge NTB.