Etterlyser Isaksens plan for evaluering av strukturreformen

Publisert - Sist oppdatert
Petter Aaslestad i Forskerforbundet ber statsråd Isaksen ombestemme seg og lage en plan for evaluering av strukturreformen umiddelbart. Foto: Erik Norrud/Forskerforbundet

Petter Aaslestad i Forskerforbundet ber statsråd Isaksen ombestemme seg og lage en plan for evaluering av strukturreformen umiddelbart. Foto: Erik Norrud/Forskerforbundet

Det er for slapt av statsråd Isaksen at han ikke har noen planer for å evaluere strukturreformen, mener leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, reagerer på at statsråd Torbjørn Røe Isaksen ikke har noen planer om en evaluering av den store strukturreformen i høyere utdanning.

Ved det kommende årsskiftet kan så mange som 19 tidligere selvstendige høgskoler være del av en fusjon.  Isaksen selv mener strukturreformen er den største siden Gudmund Hernes’ i 1994, og at gjennomføringen gikk «ovrraskende lett».

Aaslestad viser også til stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet som omhandler reformen.

Der står det (s.58) at et av tiltakene vil regjeringen vil være å «følge opp resultatene som følger av sammenslåingene gjennom en forskningsbasert evaluering».

— Det ser ut til at statsråden har glemt hva han selv har skrevet i sakens anledning tidligere, sier Aaslestad.

Jeg ser gjerne følgeforskning også, men det minste statsråden bør gjøre er å ombestemme seg og lage en plan for evaluering av reformen.

Petter Aaslestad
Leder i Forskerforbundet

— Slapt av Isaksen

— Jeg synes det er veldig rart at kunnskapsministeren ikke setter i gang eller planlegger en evaluering av strukturreformen. Dette virker slapt, mener forbundslederen. 

I et intervju med Khrono sist uke sa Isaksen at han mente at gjennomføringen av strukturreformen hadde gått overraskende lett, men at han ikke hadde lagt noen planer for evaluering av den.

— Det er ikke planlagt noen evaluering av reformen i form av ekstern forskningsoppdragsevaluering. Vi har heller ikke knyttet noe følgeforskning til denne reformen, sa Isaksen, og la til:

— Selvfølgelig må alle stor system- og strukturendringer evalueres, men ingenting er planlagt. En del av de store gevinstene kan evalueres raskt, mens andre ting kan det ta flere tiår før man ser effekten av, sa han. 

Bør legge planer snart

Forbundsleder Aaslestad er overrasket over statsrådens manglende planer, og mener Isaksen bør sette igang planleggingen umiddelbart. 

— Planen for evaluering bør kunne legges ganske så snart. Det er ingen grunn til å utsett dette, sier Aaslestad som mener at man kan finne nokså umiddelbare resultater av strukturendringene, selv om det selvfølgelig er noe det kan ta lenger tid å finn ut av. 

Ekstra overrasket er Aaslestad over Isaksens holdning etter at han møtte statsråden til debatt om temaet under Arendalsuka og senere på NRKs Dagsnytt 18

— Temaet på debatten var nettopp hvorfor så få departement baserer politikken sin ut ifra forskning på området. Jeg mener at det er for få departementer som kvalitetssikrer beslutningene sine i forskning, sier Aaslestad.

Isaksen var enig

Og i Dagsnytt Attens studiodebatt var statsråd Isaksen enig med Aaslestad: 

— Jeg er enig med Petter Aaslestad. Flere departementer burde forske mer. I dag brukes det i for liten grad, sa kunnskaps- og forskningsminister Isaksen.

Han mente også at følgeforskning på større prosjekter var noe som burde brukes i større grad enn i dag, og trakk fram Kunnskapsdepartementets følgeforskning når det gjaldt lærertetthet. 

— Burde Isaksen satt igang følgeforskning på strukturreformen, Aaslestad? 

— Jeg ser gjerne følgeforskning også, men det minste statsråden bør gjøre er å ombestemme seg og lage en plan for evaluering av reformen, sier Petter Aaslestad til Khrono, som også gjør oppmerksom på at dersom forskningsresultatene ikke blir slik man forventer så kan politisk ideologi trumfe over forskningen. 

Vil ha fast del til følgeforskning

Under Forskerforbundets debatt på Arendalsuka hadde Aaslestad et konkret forslag til panelet: 

— Politikken handler mye om hvem som bruker mest penger, mens vi vet for lite om hva slags effekt pengene og reformene faktisk har. Jeg mener en viss, fast andel av store offentlige bevilgninger burde settes av til følgeforskning. I tillegg mener jeg regjeringens forskningsutvalg, der hele regjeringen i dag er med, burde spisses og få en tydeligere rolle, sa Aaslestad, ifølge Forskerforbundet.no.

Les mer på: Khronos samlesider om strukturreformen

 

Fakta

Strukturreformen per august 2016

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) regner seg så godt som ferdig med «den største reformen etter Gudmund Hernes i 1994». Fasit så langt er: 

14 høgskoler har fusjonert, enten med nåværende eller nye universiteter eller slått seg sammen til større høgskoler.

  • Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag har blitt en del av NTNU. 
  • Høgskolene i Harstad og Narvik har blitt en del av UiT Norges arktiske universitet
  • Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag har blitt en del av nye Nord universitet (Tidligere Universitetet i Nordland)
  • Høgskolene i Telemark og Buskerud/Vestfold har fusjonert til Høgskolen i Sørøst-Norge og etterhvert universitet
  • Kunsthøgskolen i Bergen er fusjonert inn i Universitetet i Bergen
  • De private høgskolene Diakonhjemmet, Haraldsplass, Betanien og Misjonshøgskolen har fusjonert til VID høgskole

Ytterligere fem høgskoler er i forhandlinger om to fusjoner fra 1.1.2017:

  • Høgskolene i  Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund forhandler om fusjon for å bli Høgskolen på Vestlandet og etterhvert universitet
  • Høgskolene i Hedmark og Lillehammer forhandler om fusjon fra årsskiftet, også for etterhvert å bli et universitet i Innlandet.

Instituttendringer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har de siste årene overtatt fire ulike forskingsinstitutter: NOVA, SIFO, NIBR og AFI. Høgskolen jobber også for å få status som universitet.

Fortsetter alene:

  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskolen i Volda
  • Høgskolen i Molde
  • Norges handelshøgskole (NHH)

Norges Musikkhøgskole i Oslo, Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, samt Kunsthøgskolen i Oslo har tidligere vært i samtaler om en fusjon til et Kunstuniversitet

 

Samarbeid. OsloMet-rektor Curt Rice er redd U5-gruppen vil konkurrere med UHR, og dermed svekke interesseorganisasjonen. Studentene opplever deres speiling av samarbeidet som uproblematisk, men foreslår at rektorsamarbeidet tas opp i UHR.