Syv utfordringer for strukturreformen

Publisert - Sist oppdatert
Sveinung Skule, direktør i NIFU. Her fra et seminar under Arendalsuka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sveinung Skule, direktør i NIFU. Her fra et seminar under Arendalsuka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Struktur. På kort tid har det norske systemet for høyere utdanning endret seg dramatisk. Her er syv utfordringer institusjonslederne, Kunnskapsdepartementet og Stortinget bør merke seg.

Etter strukturreformen som ble vedtatt i 2015 består det norske systemet av åtte universiteter, fem vitenskapelige høgskoler og fem statlige høgskoler, hvorav to søker om universitetsstatus. Om reformen skal bli vellykket avhenger av at utfordringene som følger av fusjonene blir håndtert på en god måte.

Utfordring 1: Komplekse organisasjoner

Universiteter og høgskoler er komplekse organisasjoner med flere funksjoner og ulike formål. Fusjonene har gjort dem større og enda mer komplekse. Forskning, utdanning og samspill med arbeids- og næringsliv preges av ulike typer logikker hvor fagenes egenart spiller en stor rolle.

Hvor lenge vil Stortinget leve godt med så lite kunnskap om konse-kvensene av en så stor reform?
Sveinung Skule og Nicoline Frølich
NIFU

Fusjonene innebærer store administrative, organisatoriske samordningsprosesser der også faglige hensyn skal ivaretas for at potensialet i strukturreformen skal realiseres. I og med at universiteter og høgskoler er vanskelige å målstyre stilles det store krav til god ledelse av fusjonsprosessene.

Utfordring 2: Maktkamper mellom ulike fag

Organisasjonsendringene utfordrer etablerte makt- og statushierarkier innen og mellom de fusjonerte enhetene. Derfor aktiveres naturlig nok maktkamper mellom fusjonsmiljøene, fagene, utdanningene og forskningsmiljøene. Økt bredde i fagområder krever flere kompromisser i utforming av fakultets- og instituttstrukturer, og i størrelse og sammensetning av ledergrupper.

Maktkamper kan bidra til at faglig integrasjon, som i utgangspunktet er utfordrende spesielt på tvers av campus, blir vanskelig både når det gjelder forskningsvirksomheten, utdanningene og samhandlingen med praksisfeltet.

Utfordring 3: Forholdet mellom høgskole og universitet

Strukturreformen innebærer blant annet at universiteter og høgskoler, som tradisjonelt har fylt ulike roller, fusjoneres sammen. Dette er en ny form for organisering i det norske institusjonslandskapet med særegne utfordringer knyttet til integrasjon mellom universitetskulturene og høgskolekulturene, og mellom disiplinfag og profesjonsfag

Utfordring 4: Forholdet mellom sentrum og periferi

Noen av fusjonene består av en stor partner og flere mindre. Måten eventuelle motsetningsforhold mellom sentrum og periferi i den nye organisasjonen håndteres kan påvirke integrasjonsprosessen. I noen tilfeller kan periferien opplever at den ikke får gjennomslag for sine interesser og domineres av sentrum. I andre tilfeller kan sentrum miste gjennomslagskraft.

Utfordring 5: Store geografiske avstander

Geografiske avstander er en stor utfordring for de fleste nyfusjonerte enhetene. På den ene siden vil samlokalisering av fagmiljøer ha en høy endringskostnad, utgjøre en dramatisk organisasjonsendring og kanskje redusere studietilbudet desentralt, samtidig kan det kanskje bedre betingelsene for faglig konsentrasjon.

På den andre siden vil modeller med løst koblede geografiske enheter, der virksomheten fortsetter som før med fusjonen som paraply, ha lavere endringskostnad, men større utfordringer med å realisere de faglige gevinstene i integrasjonen.

Utfordring 6: Ting tar tid

Fusjonsprosesser krever mye oppmerksomhet. Medvirkning og involvering av ulike grupper og aktører tar tid. Det kan oppstå en motsetning mellom effektivitet i gjennomføringsprosessen og forankrede prosesser. Særlig administrativt personale med ansvar for effektivitet kan oppleve stor belastning.

Utfordring 7: Behov for systematisk kunnskap

Vi mangler systematisk kunnskap om effektene av fusjonene – for studenter, for ansatte og for kvaliteten på utdanning, forsking og innovasjon

Kanskje er den siste utfordringen viktigst. Vi vet ikke om utfordringene knyttet til faglig integrasjon, geografi, sentrum-periferi, høgskole-universitet løses godt nok – og derfor vet vi ikke om vi når målene.

Kunnskapsministeren har, til tross for at det står i Strukturmeldingen, ikke iverksatt noen evaluering. Det betyr at det på systemnivå ikke finnes noe instrument som gjør at resultatene kan monitorers, feil kan rettes opp, og kursen justeres før eventuelle uheldige praksiser får satt seg. Hvor lenge vil Stortinget leve godt med så lite kunnskap om konsekvensene av en så stor reform?

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.