arendalsuka
Frykter norskspråklig forskning vil mangle kanaler
Ni av ti vitenskapelige artikler fra norske universitet og høgskoler er på engelsk. Det bekymrer Språkrådets direktør.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arendal (Khrono). — Jeg bagatelliserer det ikke, og vi tar vårt ansvar for norsk fagspråk alvorlig, men med vår profil som et ledende europeisk forskningsuniversitet trenger vi engelsk, sa rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo under en debatt om norsk fagspråk på Arendalsuka i august.
Både han og mange andre i akademia har fått Språkrådet på nakken for sin engelskbruk, både i undervisning, forskning og for eksempel når de setter navn på sentre. Tidligere i sommer fikk NTNU et krast brev fra Språkrådet fordi det planlagte marine forskningsenteret Ocean Space Center ikke har fått noe norsk navn og Universitetet i Oslo har nå fått samme kritikk for at kunnskaps- og innovasjonsdistriktet Oslo Science City bare har engelsk navn.
Nå, i slutten av oktober, viser Klassekampen til en rapport fra Nifu: Ni av ti vitenskapelige artikler som kommer fra norske universitet og høgskoler er skrevet på engelsk.
– Dersom dette fortsetter, frykter jeg at det til slutt vil være en del norskspråklig forskning og forskning som særlig gjelder norske forhold, som ikke lenger har noen publiseringskanaler i form tidsskrifter eller serier som gir publikasjonspoeng. Da vil det være riktig å si at internasjonaliseringen i akademia har gått for langt, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet til Klassekampen.
Underviser mer på engelsk
I Språkrådets nye rapport om den språkpolitiske tilstanden i landet, går det fram at andel av emner som ikke undervises på norsk total sett har økt fra 15,3 prosent i 2011 til 25,1 prosent i 2020.
På Twitter i august kritiserte også Språkråd-direktør Åse Wetås at regjeringen og Forskningsrådet bruker begrepet «missions» om store samfunnsoppdrag som forskningen skal løse, i stedet for å bruke norske ord.
«Norsk som truet art»
Organisasjonene som arrangerte debatten om norsk fagspråk i Arendal er klare på at akademia svikter sin oppgave når det gjelder å ta vare på norsk fagspråk. Forleggerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Bokhandlerforeningen var arrangører, og sammen med Riksmålsforbundet, Noregs mållag og Nynorsk kultursentrum står de bak et opprop der de sier der de sier at norsk er blitt en truet art.
Organisasjonene peker på at 9 av 10 vitenskapelige publikasjoner fra norske universiteter og høgskoler er på engelsk.
— Dette er den største trusselen mot norsk som samfunnsbærende språk i fremtiden, skrev de.
I debatten torsdag ettermiddag deltok foruten Svein Stølen også Heidi Austlid fra Forleggerforeningen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund, professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder og Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet.
Stølen mente at poenget er å balansere bruken av norsk fagspråk mot engelsk.
— Vi har et levende norsk fagspråk på alle våre fagområder, men det er soleklart at våre forskere som skal ut i et internasjonalt forskermarked må skrive på engelsk. Det er disse som skal ut vi Europa og hente inn forskningsmidler, sa han.
— Det er et lederansvar å sørge for at vi også ivaretar det norske fagspråket, sa han.
UiA-professor: Har ikke passet godt nok på
Professor Magnhild Selås mente at utviklingen mot engelsk har gått svært fort.
— Det har gått fortere enn vi hadde tenkt, og vi har nok passet litt dårlig på. Ambisjonen vår er mest mulig norsk pensum på bachelornivå og at alle nye, ferske studenter møtes med norsk, sa hun.
Debattantene var stort sett enige om å unngå nye insentiver for å få opp norskandelen i akademia.
— Universitetene skal balansere mange hensyn, og jeg skjønner at dere blir lei av insentiver. Indre motivasjon er viktigere. Jeg tror på en aktiv språkpolitikk i dialog med sektoren, sa Nina Sandberg.
Heidi Austlid i Forleggerforeningen mente derimot at virkemidler må til og at det ikke kan overlates til universitets- og høgskolesektoren selv å passe på det norske fagspråket.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Ja, vi skal åpne oss mot verden, men la oss samle oss om å ta vare på det norske språket, det kan hende gulrøtter er bedre enn insentiver, sa hun.
NSO har på sin side tidligere vedtatt en resolusjon der organisasjonen krever flere konkrete tiltak for å fremme norsk fagspråk, blant annet at det opprettes et nasjonalt senter for norsk fagspråk og at statsråden stiller tydelige krav om at universiteter og høgskoler følger språkkravene i universitets- og høgskoleloven.
Mer engelsk, takk!
Engelsk eller norsk var også tema på en annen debatt på Arendalsuka, under tittelen «Åtte år med Erna».
Simula-direktør Kyrre Lekve tok der til orde for mer engelsk.
— Jeg skal banne i kjerka, men vi må bruke mer engelsk i stedet for å være krampaktig opptatt av norsk. Internasjonalt forskningssamarbeid er kjempeviktig, og det blir helt feil når Forskningsrådet for eksempel har all informasjon om internasjonale forhold på norsk. Vi må skjerpe oss og bli mer internasjonalisert hjemme, sa han.
Jeg skal banne i kjerka, men vi må bruke mer engelsk i stedet for å være krampaktig opptatt av norsk.
Kyrre Lekve, Simula
Lekve trakk fram saker som Khrono har skrevet om språkutfordringer ved valg av engelskspråklige styremedlemmer ved NTNU og Universitetet i Oslo og mente det måtte være null problem å ha styremøter og styredokumenter på engelsk.
Cicita-leder og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet var ikke helt enig.
— Mer engelsk kan skape større avstand til norsk politikk og samfunnet ellers. Jeg er skeptisk til det, ikke i det faglige, men når du for eksempel beveger deg inn på styrenivå, mente hun.
Sak oppdatert 27.10 kl 10.39 med sitater fra Klassekampens sak samme dag
