me-forskning

Frykter etisk avgjørelse har satt stopper for visse typer forskning

— I praksis skaper dette vedtaket presedens for at det blir vanskeligere å drive forskning på denne siden av feltet, sier leder av Recovery Norge, Henrik Vogt.

— Disse organisasjonene vil styre forskningen på feltet, ikke bare hjelpe pasientene per se. Denne typen aktivisme er relativt ny for alle råd og faglige instanser, sier Henrik Vogt.
— Disse organisasjonene vil styre forskningen på feltet, ikke bare hjelpe pasientene per se. Denne typen aktivisme er relativt ny for alle råd og faglige instanser, sier Henrik Vogt.
Publisert Oppdatert

Saken er oppdatert

Debatten har gått etter at det ble kjent at en ME-studie ble stoppet av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

— Istedenfor å verne om forskernes integritet og forskning, legges det nå opp til en presedens der aktivisme kan skape situasjoner der noe regnes som «kontroversielt», og at det skal være førende for hvem det stilles høyere krav til. Så kan man selvfølgelig si at det kan stilles krav til alle på dette feltet. Men slik jeg kjenner feltet, tror jeg ikke det vil skje, sier Henrik Vogt, og fortsetter:

— Fordi ressursene og viljen til stadig å klage forskere og prosjekter man ikke liker inn til etikk-komiteer og andre instanser er å finne på den ene siden, og fordi NEM legger opp til at det skal stilles ekstra etiske krav til dem som forsker med subjektive, selvrapporterte effektmål.

Henrik Vogt er lege og leder av pasientorganisasjonen Recovery Norge, som ble startet som et alternativ til ME-foreningen — for dem som tror at handlings- og tankemønstre kan forbedre situasjonen til de ME-syke.

Vogt jobber til vanlig ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, men uttaler seg ikke i kraft av det.

Mener studien ikke burde blitt stoppet

Som Khrono har skrevet om tidligere er det en stor vitenskapsteoretisk konflikt rundt hvordan man skal forstå denne lidelsen. Ettersom det ikke finnes noen biomarkører for ME/CFS, er man uenige om hvorvidt sykdommen skyldes en fysisk defekt (som kreft og lignende) eller ikke, og om endringer i tanke- og handlingsmønstre kan bidra til bedring.

ME-foreningen mener ME/CFS er en biologisk og fysisk sykdom. De klaget inn det aktuelle forskningsprosjektet, og prosjektet ble til slutt stoppet av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

Organisasjonen Recovery Norge syns det er synd at denne studien ble stoppet, og Vogt mener det ME-foreningen har gjort er et eksempel på en ny form for pasient-aktivisme, som handler om hvem som definerer forskningens retning, og sannheten.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Blir vanskeligere å drive forskning på denne siden

Forskergruppen, som utgikk fra NTNU, ønsket å gjennomføre en randomisert kontrollert studie for å undersøke potensiell effekt (positiv og negativ) av en 3-dagers intervensjon, såkalt «Lightning Process», for 100 voksne med CFS/ME.

Vogt sier at ingen på «den andre siden» i denne debatten har tid, energi, ressurser eller lyst til å stadig klage inn biomedisinske ME-forskere.

— Alle har ikke like god tid til å sitte og klage inn forskere man ikke liker. I praksis skaper dette vedtaket en presedens for at det blir vanskeligere å drive forskning på denne siden av feltet. Det er problematisk med tanke på pasientenes interesser og forskningens integritet på området, som allerede er under press, sier han.

Khrono er kjent med at i 2017 sendte Henrik Vogt, og åtte andre leger – blant annet Preben Aavitsland, Randi Eikeland og Sven Conradi et brev til De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), der de ba dem revurdere forsvarligheten til en ME-studie: Leger ved Haukeland universitetssykehus ønsket å prøve ut cellegift (Sendoxan) på ME-pasienter. Khrono har sett dette brevet.

Tror man vil bli motarbeidet

Vogt tror ikke nødvendigvis noen vil ta opp ballen, og fortsette forskningen som nå ble stoppet.

— Noen ser kanskje for seg at andre vil prøve å gjennomføre lignende studier. Vi vet jo ikke hva framtiden bringer, men det er ikke åpenbart for meg at andre kommer til å drive med forskning på dette. Jeg er helt overbevist om at uansett hvem som prøver å gjøre det, vil de bli motarbeidet, sier han, og fortsetter:

— Det er bare å google Esther Crawley — den eneste som har gjort en randomisert studie på Lightning Process i verden. Se hvordan hun blir angrepet, og hvordan forskningen hennes blir plukket fra hverandre. Dette feltet utsettes for et massivt press, som er annerledes enn det forskere ellers blir utsatt for, sier han.

— Del av en større trend

Recovery Norge har vært brukerorganisasjon for studien til forskergruppen ved NTNU. Tre medlemmer hos dem har vært brukerrepresentanter i studien og fungert som erfaringskonsulenter.

Vogt mener det ikke er vanlig at organisasjoner klager inn forskning som er ment å hjelpe pasientene, utenfor dette feltet.

— Men dette er en del av en større trend innen ME-feltet, der pasientgrupper klager inn forskere og forskning til alle mulige organer og klageinstanser i et forsøk på å stoppe forskning og forskere, sier han.

— Disse organisasjonene vil styre forskningen på feltet, ikke bare hjelpe pasientene per se. Denne typen aktivisme er relativt ny for alle råd og faglige instanser, slik som NEM. Alle instanser som kommer i kontakt med denne problematikken vil få sin integritet testet, sier han.

Ble frisk

Bjørne Bjørnson Skarbøe har tidligere hatt ME, og har fortalt sin historie på Recovery Norge sine nettsider om hvordan han ble frisk på grunn av det kontroversielle Lightning Process-kurset.

Bjørne Bjørnson Skarbøe
Bjørne Bjørnson Skarbøe

— Jeg var utenfor arbeidslivet i fire år, og hadde en alvorlig periode hvor jeg var sengeliggende i 13 måneder. Da lå jeg mer eller mindre hele døgnet på et mørkt rom i en seng, fikk servert all mat på sengen, og var pleietrengende. Jeg hadde mange runder i helsevesenet. Først ble det kalt stress, så utbrenthet og til slutt fikk jeg diagnosen ME, sier Skarbøe til Khrono.

Skarbøe forteller at før han tok kurset, hadde han brukt ekstremt mye tid og penger på alternative behandlinger, kosttilskudd, psykologer og ulike legespesialister.

— Jeg følte at jeg hadde prøvd det meste av hva det offentlige helsevesenet og private markedet hadde å by på, men så hørte jeg en historie om noen som hadde blitt frisk av kurset, og tok sjansen. Jeg kom dit som pleiepasient med rullestol, og samme dag var jeg faktisk på café med familien. Allerede første dagen lærte jeg verktøy jeg kunne bruke for å påvirke min egen helse. Jeg opplevde en umiddelbar bedring. Jeg brukte noen måneder og trente daglig på det jeg hadde lært på kurset for å komme meg tilbake til full funksjon og arbeidslivet igjen, men jeg ble altså funksjonell og kunne returnere til et normalt hverdagsliv rett etter kurset, sier han.

Skarbøe syns det er trist at forskning på Ligtning Process har blitt stoppet.

— Det er synd at det er så harde fronter, fordi jeg tror jo alle parter bare ønsker at flest mulig skal bli friske. Jeg er skeptisk til å stoppe forskning av denne typen, i hvert fall når helsemyndighetene anbefaler ting som kognitiv terapi til denne pasientgruppen og vi per i dag ikke har andre effektive behandlingsformer for CFS/ME. Sånn sett tenker jeg vi bør innhente mest mulig informasjon om hvor effektive behandlinger av psykologisk karakter er, og bør finne en måte å få gjennomført denne studien på.

Mener NEM har bommet

Recovery Norge-leder, Henrik Vogt sier han kan forstå hva NEM har forsøkt å gjøre med vedtaket sitt.

— De har prøvd å både ivareta pasientene, som er deres hovedoppgave, og forskningens integritet, som er mer en bi-oppgave. Likevel mener jeg de har bommet på begge deler.

— Hvorfor det?

— Resonnementet deres går ut på at siden stipendiaten har en så stor interessekonflikt, og metoden ikke veier opp for det, og at dette er et kontroversielt felt, der funnene vil bli trukket i tvil, vil ikke dette være samfunnsnyttig uansett. Da regnes det ikke som forsvarlig, og derfor har det ikke blitt godkjent. Men medlemmene i Recovery Norge har ønsket denne studien, sier han.

Vogt forteller at de er uenige i at dette ikke ville vært nyttig.

— NEM spesifiserer ikke, og begrunner ikke skikkelig hvorfor de kommer til denne totale underkjennelsen av prosjektet. Vi mener også de ikke har satt seg tilstrekkelig inn i saken, slik regelverket krever av dem, og basert vedtaket på flere feil og upresisheter som både vi og forskerne bak studien har påpekt. Spesielt kjenner våre medlemmer seg ikke igjen i at de lærer å overse symptomer og at man derfor ikke kan stole på dem, når de sier de er blitt bedre. Dette er et argument vi kjenner igjen fra ME-aktivismen, sier han.

Vogt er enig i at stipendiaten i prosjektet, Live Landmark, har en interessekonflikt.

— Det er ingen tvil om det, men det gjelder for veldig mange som driver med forskning. Det er uklart for oss hva det er med hennes interessekonflikt som er så spesiell. Hvordan skal forskere neste gang vite at de har en interessekonflikt som nærmest helt fratar dem muligheten til å forske? Hvorfor er nettopp denne kandidatens interessekonflikt så toksisk at den smitter over på hele prosjektet? NEM levner henne på veldig tynt grunnlag null tiltro som sannhetssøkende individ. Disse tingene begrunner ikke NEM skikkelig, og vedtaket har derfor et element av vilkårlighet, som er veldig problematisk, sier han, og legger til:

— Det er vanlig å oppgi eventuelle interessekonflikter, og så bruke diskusjonsdelen i forskningsartiklene, som kommer ut av studien, til å diskutere hvordan dette kan ha påvirket en. Så er det opp til folk å selv bedømme hvor mye troverdighet en studie har.

Her kan du lese brevet Recovery Norge sendte til NEM, etter vedtaket deres.

Her og her kan du lese hvordan NEM har forsvart vedtaket sitt.

ME-foreningen svarer

Khrono har forelagt ME-foreningen kritikken fra Henrik Vogt. Assisterende generalsekretær i ME-foreningen, Trude Schei, sier at hun syns det er merkelig at man omtaler det å legge inn klager via offentlige tjenesteveier som aktivisme.

Trude Schei
Trude Schei

— Vi bruker de offentlige kanalene som er der, nettopp for at man skal kunne ha innspill til forskning man er bekymret for. Det har vi gjort, sier hun.

Schei sier at ME-foreningen er opptatt av pasientsikkerhet, og åpen for all slags forskning på ME.

— Men vi ønsker at forskningen skal være god og etterrettelig, slik at det er tillit til de svarene som kommer. Det er også kjernen i avgjørelsen fra NEM. Så lenge dette er ivaretatt, er vi åpen for alle typer forskning, sier hun.

— Er dere åpen for ny forskning på akkurat dette, eller vil lignende studier bli forsøkt stoppet?

— Hvis det er snakk om en god studie, som kan gi skikkelige svar, har vi ikke noe prinsipielt imot det, selv om det ikke er hemmelig at vi ønsker mer biomedisinsk forskning på ME. Sammenlignet med andre sykdommer, er forskning på ME underfinansiert. Her har politikerne et stort ansvar. Det må bygges opp skikkelige forskningsmiljøer på dette i Norge, sier hun.

Endringslogg:
Saken er oppdatert og presisert fredag 2. juli, kl. 11.30. Vi gjør leserne oppmerksomme på på at Henrik Vogt, sammen med åtte andre leger skrev et brev til REK i 2017, der de ba dem revurdere forsvarligheten til en ME-studie: Leger ved Haukeland universitetssykehus ønsket å prøve ut cellegift (Sendoxan) på ME-pasienter.

Powered by Labrador CMS