gjennomslag etter klage

Etisk komité stopper forskning etter klage fra ME-foreningen

Interessekonflikt hos stipendiaten i forskningsprosjektet er grunnen til at etikkomiteen stopper kontroversielt forskningsprosjektet. — Kraftig tap av ansikt for NTNU, mener advokat.

— Vi har brukt mye tid på denne saken, nettopp fordi man finner interessekonflikter veldig mange steder, sier nestleder i NEM og professor ved NTNU, Berge Solberg.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har vært knyttet spenning til hva Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) ville lande på, i sin vurdering av en forskningssøknad som har fått svært mange klager før prosjektet i det hele tatt er satt i gang.

Nå er det avgjort, og interesseforeningen som har klaget på prosjektet, har vunnet igjennom.

ME/CSF (kronisk utmattelsessyndrom) er et kontroversielt felt å forske på, med steile fronter, noe Khrono tidligere har skrevet om.

Det er nå kjent at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har stoppet forskningsprosjektet, «En 3-dagers intervensjon for CFS/ME».

Prosjektet har blitt godkjent av De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), også etter påklagelse fra blant andre ME-foreningen. Så ble søknaden sendt videre i systemet til NEM, som nå altså har valgt å ikke godkjenne søknaden om forskningsprosjektet.

Psykologisk studie

Psykologiprofessor ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, som er prosjektleder, ønsker ikke å uttale seg om saken, før det er sendt et svar til den forskningsetiske komiteen.

Prosjektet «En 3-dagers intervensjon for CFS/ME» skulle utgå fra Institutt for psykologi ved NTNU, og være et samarbeidsprosjekt med forskere fra Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie (NTNU); Psykologisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo (UiO), samt Folkehelseinstituttet (FHI) og University of Bristol (UoB).

Forskerne ønsket å gjennomføre en randomisert kontrollert studie for å undersøke potensiell effekt (positiv og negativ) av en 3-dagers intervensjon for 100 voksne med CFS/ME.

Mener det er snakk om interessekonflikt

Nestleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og professor ved NTNU, Berge Solberg, sier til Khrono at NEM er fullt klar over at ME-feltet er preget av en konflikt med en vitenskapsteoretisk dimensjon.

— Det er uenighet i om man skal søke forklaringen i biomedisinen eller andre steder. Vi skriver ikke at denne typen forskning ikke bør finne sted. Vi har heller ikke sagt at vi tror at den er skadelig for deltakerne, sier han, og legger til:

— Vi er enig i at monitoreringsopplegget til prosjektet er tilfredsstillende. Men når man skal gjøre denne typen omstridt forskning er det mye som står på spill. Det må tas med i beregningen, og kravene må være høye til at de som utfører forskningen har tillit og habilitet.

Stipendiat i interessekonflikt

NEM begrunner blant annet sitt vedtak med at stipendiaten i prosjektet, Live Landmark, har en aktiv rolle i alle ledd av prosjektet, «og den interessekonflikten som oppstår fordi stipendiaten har sterke næringsinteresser i at prosjektet gir positive resultater».

Dette fordi Landmark selv har holdt kurs i Lightning Process, som prosjektet skulle se på. Khrono var i kontakt med Landmark mandag, men heller ikke hun ønsker å kommentere saken.

— Hvis dette prosjektet hadde hatt en annen stipendiat uten interessekonflikt, ville det nok ikke blitt stoppet av oss og vurdert som uforsvarlig, gitt at det inneholdt samme sikkerhetsmekanismer og monitorering for de som eventuelt får dårlige opplevelser, sier nestleder i NEM, Berge Solberg, til Khrono.

— Sånn sett har vi ikke tatt noen tung stilling til det ME-foreningen kanskje ønsket, om at det ikke skal drives denne typen forskning på ME i Norge.

Må opprettholde idealet om interesseløshet

Solberg sier at på grunn av det NEM ser på som en interessekonflikt vil det bli stilt så mye spørsmål rundt de endelige resultatene, nesten uansett hva de blir, at det vil bli vanskelig for Landmark å fronte forskningen og få tillit til funnene.

— Da vil det heller ikke komme noe nytte ut av det. Det er praksis i NEM som forvaltningsorgan, å ikke vurdere prosjekter som forsvarlige, hvis vi ikke ser nyttepotensialet i forskningen. Det er slik vi også har tenkt i andre sammenhenger, sier han.

— Mange forsker på noe som det senere kan tjenes penger på eller som man kan ha økonomisk interesse av. Hvor går grensen, mener du?

— Jeg er fullt klar over det, og det har vært mye diskusjon om dette innad i NEM. Vi har brukt mye tid på denne saken, nettopp fordi man finner interessekonflikter veldig mange steder. Samfunnet går også i en retning nå hvor man oppmuntrer forskere til å forske mer på de tingene som man kan ha en type interesse i.

Solberg viser til at det for eksempel har blitt vanlig med nærings-ph.d-er. Prosjektet det her er snakk om er en offentlig sektor-ph.d.

— Men selv om samfunnet beveger seg i den retningen, er ikke det et forsvar for å se bort fra viktigheten av idealet om interesseløshet i forskning. Etter vår vurdering er interessekonflikten spesielt stor i denne saken, sier han.

Selv om samfunnet beveger seg i den retningen, er ikke det et forsvar for å se bort fra viktigheten av idealet om interesseløshet i forskning.

Berge Solberg

Mener prosjektet har et alvorlig problem

Videre mener NEM det er svakheter ved et spørreskjema som skal benyttes.

At intervensjonene delvis omhandler hvordan man skal respondere på spørsmål om egen helse. NEM mener metoden utgjør en fare for at intervensjonen vil kunne påvirke svarene fra deltakerne, av andre årsaker enn reell bedring.

De mener også det er betenkeligheter med seleksjon av deltakere: «Det er et problem at seleksjonen ser ut til å være basert på subjektive vurderinger som stipendiaten skal gjøre».

— Innen psykologisk forskning er det vel ganske vanskelig å få til objektive vurderingskriterier, ettersom det stort sett baserer seg på spørreundersøkelser?

— Ja, det er vanskelig. Det er mange ting med denne typen forskning som gjør at man ikke kan gjøre tilsvarende randomiserte studier, som for legemidler. Det er vi fullt klar over. Det endrer ikke det faktum at når utgangspunktet er at man ønsker å vurdere effekten av en kontroversiell intervensjon, er det avgjørende at det man kommer fram til er robuste resultater, og at forskningen er tillitsverdig. Når designet ikke kan oppveie for interessekonflikten, tenker vi at prosjektet har et alvorlig problem.

Det er positivt at NEM har vært seg bevisst på hvem som står bak prosjektet. Det er problematisk på flere måter at stipendiaten har kommersielle interesser, sier advokat Olav Lægreid på vegne av ME-foreningen.

Advokat: — Kraftig tap av ansikt for NTNU

Olav Lægreid har vært advokaten til Norges ME-forening Oslo og Akershus regionlag i denne saken.

Han sier at de er fornøyde med resultatet av prosessen.

— Vi synes muligens at NEM kunne vært litt mer kritiske, også til håndteringen av risiko ved prosjektet — risiko for skadevirkninger på deltakerne. Prosjektet gikk ut på å forske på en behandlingsmetode som er skadelig, og det er ikke forsvarlig å teste den metoden ut på pasienter, sier Lægreid til Khrono

Lægreid trekker også fram at de mener «prosjektet virker rigget for at det ikke skal være mulig å fange opp den typen risiko».

— Men vi er veldig fornøyd med de øvrige delene av begrunnelsen. Det er positivt at NEM har vært seg bevisst på hvem som står bak prosjektet. Det er problematisk på flere måter at stipendiaten har kommersielle interesser. NEM kritiserer også NTNU. Dette er ikke en situasjon en forskningsinstitusjon skal sette en stipendiat i, sier han.

— Jeg tenker at dette må være et ganske kraftig tap av ansikt for NTNU, når de velger å kjøre fram en sånn søknad vel vitende om de økonomiske interessene stipendiaten har. Det rokker ved inntrykket av seriøsitet ved den institusjonen, når dette i det hele tatt får passere. Det virker ikke seriøst, sier han.

— Håper dere at dette vedtaket får presedens for framtidig forskning på ME?

— ME-foreningen har ikke et generelt standpunkt imot forskning og årsaker til ME. De som tidligere har gått ut i Khrono og støttet dette forskningsprosjektet har prøvd å framstille det som om ME-foreningen forsøker å hindre forskning.

— Men nå har man jo gjort det?

— Ja, akkurat dette prosjektet. Det er klagene fra ME-foreningen nasjonalt og ME-foreningen i Oslo og Akershus som har blitt tatt stilling til, ikke enkeltpersoner. Det er det viktig å få fram.

Endringslogg: Saken er endret kl 23.13 mandag 7.juni med opplysninger om at stipendiat Live Landmark ikke ønsker å kommentere saken. I tillegg er det lagt inn bilde av advokat Olav Lægreid, samt lenker til tidligere saker.

forskningsprosjekt olav lægreid berge solberg nyheter me-foreningen live landmark ntnu nyhetsvarsel nem
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS