Fremskaffelsen av ny kunnskap er ikke tilstrekkelig for å klassifisere en aktivitet som forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Helsetilsynet har nå avsluttet saken om Dagbladets arbeid med å avdekke spiseforstyrrelser, og konkludert med at dette ikke er forskning som krever forhåndsgodkjenning av de regionale forskningsetiske komiteer. 

journalistikk

Dagbladet vant etikksak. Journalistikken var ikke søknads­pliktig forskning

Tilsynet er derfor uenig i avgjørelsen til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) om at dette er helsefaglig forskning og dermed skal forhåndsgodkjennes. NEM fastholder sin konklusjon og understreker at det er NEM som avgjør om dette er helsefaglig forskning, mens Helsetilsynet utelukkende skal følge opp NEMs avgjørelse om brudd på Helseforskningsloven med eventuelle tiltak, noe de ikke ha gjort.

Den pågående debatt mellom Helsetilsynet og NEM dreier seg om forholdet mellom pressefrihet og beskyttelse av deltagere i helsefaglig forskning. Dette er selvfølgelig en viktig diskusjon, men uansett hvor en ender opp i denne avveining, er det helt nødvendig at NEMs konklusjon ikke blir stående. NEM har gitt en usedvanlig svak begrunnelse for sitt vedtak, i en så viktig sak som som denne.

 I NEMs brev til Helsetilsynet fra 14.3.2023 siteres helseforskningslovens definisjon av helseforskning: «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom». Ifølge NEM inneholder denne definisjonen to krav: «siktemålet [må være] å finne ny kunnskap om helse og kunnskap og forskningen [må] utføres med vitenskapelig metodikk». 

Debatt ● Tarjei Leer-Salvesen og Paul Leer-Salvesen

Gravejournalistikk skal ikke godkjennes eksternt

NEM viser til at Dagbladet selv i sin metoderapport sier at formålet var «å fremskaffe ny kunnskap om forekomst av spiseforstyrrelser og senskader hos langrennsløpere», og at de bruker «metoder som er velkjente fra en vitenskapelig fremgangsmåte for å besvare ulike forskningsspørsmål» som røntgenmålinger og hormontester.

Problemet er at helseforskningslovens definisjon av forskning er uklar, og at NEM har valgt en åpenbart urimelig tolkning av lovteksten. NEMs første krav, at formålet må være «å fremskaffe ny kunnskap» er i seg selv ikke tilstrekkelig. Når leger undersøker langrennsløpere for å diagnostisere eventuelle spiseforstyrrelser, fremskaffes ny kunnskap om helsetilstanden til disse langrennsløpere, på samme måte som når leger undersøker pasienter for å utelukke eller bekrefte diabetes. Eller når myndigheter gjennomfører screeningtester av en befolkning for å vurdere om smitteforebyggende tiltak skal igangsettes. 

Etter den diagnostiske utredning vet vi mer om disse pasienter enn vi visste før, vi har fått ny kunnskap om tilstanden til disse pasienter. Fremskaffelsen av ny kunnskap er i seg selv ikke tilstrekkelig for å klassifisere en aktivitet som forskning. Det samme gjelder åpenbart for kravet om bruk av vitenskapelige metoder: Bruk av røntgenundersøkelser, spørreskjema, eller intervjuer er ikke tilstrekkelig til at virksomheten klassifiseres som forskning. Det er heller ikke tilstrekkelig at begge disse kriterier er oppfylt, ettersom de samme metoder brukes både i forebyggende og kurativ helsevirksomhet.

Helseforskningsloven må forstås dithen at det stilles to typer krav: For det første er det et krav til formålet for virksomheten, og for det annet er det krav til innholdet i virksomheten. Formålet må være å fremskaffe vitenskapelig kunnskap, og innholdet må være at det forskes på spørsmål som kan knyttes til helse og sykdom. Dagbladets prosjekt oppfyller helt klart det siste krav, men det er i seg selv ikke tilstrekkelig. Ordinær behandling av pasienter, eller forebyggende helsearbeid, tilfredsstiller også dette krav, uten at det kreves forhåndsgodkjenning i REK-systemet. Det avgjørende spørsmål blir derfor om hensikten er å fremskaffe vitenskapelig kunnskap.

journalistikk

Dagbladet får refs: Burde søkt om godkjenning fra forskningsetisk komite

Den vanligste oppfatning av spesifiseringen av vitenskapelig kunnskap, til forskjell fra kunnskap generelt, er at vitenskapelig kunnskap er generaliserbar. Formålet med forskning er å fremskaffe generaliserbar kunnskap, kunnskap som for eksempel sier noe om fremtidige eller andre pasienter enn de pasienter som deltar i den aktuelle virksomhet. Når leger utfører diagnostiske tester på sine pasienter for å finne ut hva årsaken er til deres plager, er de interessert i hva disse testene sier om hva som kan gjøres for å hjelpe disse pasienter, ikke hvordan resultatet av testen kan føre til kunnskap som kan hjelpe andre, fremtidige pasienter. Når forskere gjør de samme diagnostiske tester er de interessert i hvordan resultatene kan generaliseres til andre, nåværende eller fremtidige, pasienter.

Det viktige punkt her er hva formålet med virksomheten er. Data som er fremskaffet for å behandle pasienter kan selvsagt også brukes til å endre praksis, og data som fremskaffes for å generaliseres kan også ha konsekvenser for pasientbehandling.

Når det gjelder Dagbladets prosjekt er derfor hovedspørsmålet hva hensikten er med datainnhentingen for å fremskaffe ny kunnskap. Vanlig gravejournalistisk praksis har til hensikt å avdekke kritikkverdige forhold hos enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. Selv om det brukes metoder som også brukes i vitenskapelig virksomhet, som dybdeintervjuer, spørreskjema, eller laboratorieundersøkelser, betyr ikke det at det er forskning. Det er ikke noe i metoderapporten som viser til at hensikten har vært å innhente generaliserbar kunnskap.

ny undersøkelse

Forskere frykter «tabloid medielogikk». Dette svarer VG, Dagbladet og NRK

Det er selvfølgelig mulig at NEMs tolkning av helseforskningslovens definisjon av helseforskning er den juridisk riktige tolkning av loven, selv om dette helt åpenbart fører til en urimelig praksis, og ikke er i tråd med internasjonal standard (som bruker generaliserbarhet som det viktige kriterium). Men da bør loven endres. 

Det er ikke tvil om at systemet for forhåndsgodkjenning av forskning har ført til en kvalitetsheving både nasjonalt og internasjonalt, men det er dessverre også tegn til imperialistiske tendenser hvor stadig flere områder omfattes, der et slikt system er uhensiktsmessig og som gjør at ellers akseptable og nyttige aktiviteter forbys. Vi så også dette når viktig forskning om skolestengning under covid-pandemien ikke kunne gjennomføres.