Dagbladet får refs: Burde søkt om godkjenning fra forskningsetisk komite

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) fikk i fjor en artikkelserie fra Dagbladet på bordet. I serien «En syk skinasjon», som ble publisert over tre måneder i 2021 og 2022, brukte Dagbladet «nye journalistiske metoder», som de selv skrev.

Metoder som fikk flere til å spørre om Dagbladets reportasjeserie om spiseforstyrrelser i langrenssporten egentlig burde regnes som forskning.

«Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar», skrev Dagbladet i sin omtale av serien.

Avisa brukte eksperter fra blant annet Høgskolen i Innlandet, Oslo universitetssykehus og Norges idrettshøgskole.

forskningsetikk

ME-studie som ble stoppet i fjor har nå fått etisk godkjenning

NEM mener Dagbladet brøt loven

Men verken Dagbladet eller forskningsmiljøene hadde forhåndsgodkjenning fra regionale forskningsetiske komiteer (REK). Helseforskningsloven sier at all helsefaglig forskning i Norge skal ha slik godkjenning.

Det var Forskerforum som først omtalte at NEM valgte å se på saken, etter en henvendelse fra Vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo.

Var undersøkelsene til Dagbladet forskning? Ja, mener NEM i en fersk uttalelse. Komiteen skriver:

«NEM er av den oppfatning at dette prosjektet er helseforskning og skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning fra REK før arbeidet startet.»

NEM mener altså at Dagbladet har brutt helseforskningsloven, siden de ikke søkte om etisk godkjenning.

NEM er et rådgivende organ som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NEM har nå sendt saken over til Helsetilsynet med henstilling om behandling, siden det Helsetilsynet som fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning.

Dagbladet er uenig i NEMs konklusjon.

— Vi mener at dette er en konklusjon de trekker på tynt grunnlag, og altfor raskt. Vi sitter nå og vurderer hvordan vi skal håndtere dette. Uten å gå inn i selve saken, vil vi nok på en eller annen måte reagere på konstateringen av at dette er forskning og ikke journalistikk, sier redaktør i Dagbladet Lars Helle til Khrono.

Hva Helsetilsynet eventuelt kan gjøre med saken, er uklart. Vanligvis, hvis de fastslår at et forskningsprosjekt har blitt gjennomført uten forhåndsgodkjenning, kan de for eksempel pålegge forskere å trekke forskningsartikler og slette alle data. Men hvordan de skal forholde seg til nyhetsmedier, er upløyd mark.

— Deltakere har krav på samme beskyttelse

I sin konklusjon skriver NEM:

«Journalister har en særlig fri stilling for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag. Denne friheten er viktig å verne om. Samtidig mener NEM at dersom journalister i sitt arbeid med en sak aktivt går inn for å frembringe ny kunnskap om helse med vitenskapelige metoder, er dette helsefaglig forskning og må håndteres i tråd med helseforskningsloven.»

Og videre:

«NEM mener det ville være bekymringsfullt dersom noen yrkesgrupper selv kan omdefinere arbeidet sitt for å unngå norsk lov. Deltagere i helseforskning bør ha krav på den beskyttelsen som helseforskningsloven gir også når forskningen utføres av journalister.»

Lars Helle i Dagbladet kommenterer:

— Det viser bare at de ikke har forstått. Vi driver ikke med omdefinering, vi driver med journalistikk. Og det har vi drevet med siden 1869.

Forskere som bistod Dagbladet har også uttalt seg til NEM. Ifølge NEM forklarte de fleste av forskerne at de «hadde stusset på at arbeidet ble gjort uten en REK-vurdering, og at de hadde uttrykt dette overfor journalistene.»

I sakspapirene står det også at det var forskere som sa nei til å delta eller trakk seg fra samarbeidet da de mente arbeidet ikke kunne gjøres uten en REK-godkjenning.

— Var det noe Dagbladet var omhyggelige med i denne prosessen, så var det å gi alle bidragsytere og kilder den beskyttelsen de skal ha, både på grunn av kildevern og andre ting. Der er det ingen grunn til å være bekymret, sier Lars Helle.

I Dagbladets metoderapport til journalistprisen Skup gjør avisen rede for metodene sine.

Blant annet:

• Rundt 400 deltakere svarte på spørreundersøkelsen Eating Disorder Inventory 3 (EDI-3) med 91 spørsmål om blant annet selvbilde og kropp. Svarene ble analysert av Høgskolen i Innlandet.
• 20 deltakere fikk hormonundersøkelse basert på blodprøver, analysert ved Oslo universitetssykehus.
• Ni deltakere fikk røntgenskanning for bentetthet ved Norges idrettshøgskole.

I Skup-rapporten går det videre fram at journalistene var klar over at prosjektet grenset opp mot forskning.

Og på spørsmål om hvorfor Dagbladets prosjekt er journalistikk, og ikke forskning, svarer redaktør Lars Helle:

— Du skal ikke lenger enn til Skup-rapporten vår, som ligger på Skups hjemmesider, for å se at dette er journalistikk. Så er det slik at journalistikk og forskning møter hverandre stadig oftere. Men de har to helt forskjellige oppdrag og to helt forskjellige arbeidsmetoder. Og dette prosjektet hører ikke hjemme i en forskningskontekst på denne måten.

I metoderapporten skriver de videre at de gikk lange runder med Dagbladets jurister og den tidligere juridiske sjefen for De nasjonale forskningsetiske komiteer, Nils Jørgen Langtvedt.

Kan få en foreløpig tilbakemelding

Dagbladet skriver at Langtvedt «konkluderte ut fra vår første metodebeskrivelse med at ‘dere ligger innenfor det som er etisk forsvarlig’.»

NEM viser til at Langtvedt var pensjonist og ikke hadde noen formell rolle i de forskningsetiske komiteene da Dagbladet kontaktet han.

Komiteen minner om at det kan være vanskelig å avgjøre på forhånd om noe er omfattet av kravet om etisk godkjenning. Ved tvil kan man derfor be om en foreløpig vurdering fra REK. I løpet av to til fire uke får man tilbakemelding på om man bør sende inn en fullstendig søknad eller ikke. Dagbladet benyttet seg ikke av denne muligheten, konstaterer NEM

«NEM mener for øvrig at spørsmål om tid og behov for rask fremdrift i arbeidet, ikke er et moment i vurderingen av om man skal søke etisk forhåndsgodkjenning.»

Forskningsetikk

Loven hindrer forskning: — Et fundamentalt problem