Professor Steinar Holden (i bakgrunnen) var invitert til toppmøte med statsminister Erna Solbergs regjering, næringslivet og høyere utdanning for ett år sidenfor å diskuterer kompetansebehov. Foto: Runhild Heggem

Holden-utvalget: Tilfeldig og varierende kvalitet på praksis i høyere utdanning

Kompetanse. Ujevn kjønnsbalanse og varierende kvalitet på praksis er en utfordring i høyere utdanning, mener utvalg som har sett på arbeidslivets kompetansebehov. Mandag kommer ny rapport.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I morgen, mandag, overleverer økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo den siste av tre rapporter om det framtidige kompetansebehovet i Norge til Kunnskapsdepartementet.

Ifølge en presseinvitasjon sendt fra departementet fredag og søndag, peker utvalget blant annet på at arbeidslivspraksis er en utfordring i høyere utdanning, og at den ujevne kjønnsbalansen i utdanningene forsterker kjønnsforskjellene i arbeidslivet.

UiO-professor Steinar Holden har ledet utvalget som har sett på behov for mer og riktig kompetanse til arbeidslivet. Foto: Runhild Heggem

Utvalgsleder Steinar Holden bekrefter overfor Khrono søndag at utvalgets rapport har noe diskusjon om tiltak som blant annet kjønnspoeng i rekruttering til utdanningene.

— Etterlyser dere også mer praksis i høyere utdanning?

— Nei, vi har ikke noen konklusjon om at det er for lite praksis i høyere utdanning. Konklusjonen går mer på kvaliteten i den praksis som finnes, som ser ut til å være tilfeldig og varierende i mange tilfeller, skriver Holden i en e-post.

Mangel på arbeidskraft i helse, bygg og IKT

Ifølge meldingene viser også utvalget til at det er særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft i sektorer som helse, bygg og IKT.

Kompetansebehovene endrer seg, og at dette gjelder alle yrkesgrupper, ifølge pressemeldingen.

Kunnskapsdepartementet viser til Kompetanse Norges Virksomhetsbarometer 2019 som også peker på flere av de samme utfordringene. Totalt sier 41 prosent av virksomhetene at de i noen, eller stor grad, har et udekket kompetansebehov.

Professor Holden og Kompetansebehovutvalget har jobbet med å undersøke arbeidslivets kompetansebehov i tre år, og har kommet med rapporter både i 2018 og 2019. Begge gangene har det vært daværende kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner som har tatt imot.

Mandag er det forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) som mottar rapporten etter at ansvaret for kompetansepolitikken i regjeringen nylig ble flyttet over til høyere utdanning.

Asheim med kompetanse som pkt.1

Allerede på dag én i statsrådsjobben understreket Henrik Asheim (H) at kompetanseløftet og livslang læring er en av hans prioriterte oppgaver framover:

— Nå har jo ansvaret for kompetanseløftet blitt løftet opp til mitt ansvarsområdet. Jeg vil gjerne utfordre sektoren på hvordan de kan bidra til å hjelpe både næringslivet og vanlige ansatte til oppdatert kunnskap og kompetanse slik at de kan stå i jobb lengst mulig, sa han til Khrono den gangen.

Arbeidslivsrelevans og finansiering er stikkord for kompetanseløftet i høyere utdanning.

— Utdanningssektoren må rigge seg for at det innebærer noe annet å studere framover enn det har gjort tidligere, sa Asheim, men understreket at det ikke kun skal handle om korte arbeidslivsrettede utdanninger framover.

Holdenutvalgets rapporter

Holdenutvalget har kommet med to tidligere rapporter.

I rapport nr 1 var noen av konklusjonene:

  1. Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre
  2. For stor andel av de unge fullfører ikke videregående opplæring
  3. Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker
  4. Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen
  5. Arbeidslivet er en sentral læringsarena
  6. Utenforskap og svak kompetanse er gjensidig forsterkende
  7. Kompetansebehov er vanskelige å forutse på lang sikt
  8. Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene

I rapport nr 2 fra utvalget oppdaterer og komplementerer de kunnskaps-grunnlaget fra den første rapporten med blant annet:

  • Mer omfattende analyse av betydningen av grunnleggende, digitale, sosiale og emosjonelle ferdigheter for å delta i utdanning, opplæring og i arbeidslivet i kapittel 2,
  • Årsaker til vedvarende mangler for enkelte yrker i kapittel 3,
  • En gjennomgang og vurdering av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og en vurdering av utdanningsinstitusjonenes valgfrihet på masternivå i kapittel 5.

(I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at opplysningene kommer fram i en pressemelding. Kl 22.16 søndag kveld har vi presisert at opplysnignene kommer fram i en presseinvitasjon fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt ut både fredag og søndag.)

Powered by Labrador CMS