Skule skal lede regjeringens utvalg om framtidens behov for kompetanse
Sveinung Skule overtar som leder for regjeringens kompetansebehovsutvalg etter Steinar Holden.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge er oppnevnt som ny utvalgsleder i regjeringens kompetansebehovsutvalg.
Skule har tidligere blant annet vært direktør ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i 10 år fra 2010. I februar i år begynte han som direktør i Kompetanse Norge, som er et direktorat under Kunnskapsdepartementet.
Kompetansebehovsutvalget skal finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtiden. Utvalget ble første gang nedsatt i 2017 og var ledet av professor Steinar Holden fram til i år.
Holden-utvalget leverte den siste av tre rapporter i februar i år.
Les også: Kompetansebehovet: Asheim vil ansvarliggjøre universiteter og høgskoler
— Både ungdommens utdanningsvalg og investeringene i kompetanse for arbeidstakere og ledige må innrettes slik at Norge blir grønnere, mer digitalt og mer produktivt, samtidig som flest mulig kan få en jobb. Kompetansebehovsutvalget får en viktig rolle i å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag slik at vi kan nå disse målene, sier Skule i en pressemelding.
Bred søkning på utdanning
Han viser til at mange arbeidstakere og bedriftseiere står i en alvorlig situasjon, med skyhøye arbeidsledighets- og permitteringstall som en konsekvens av koronaviruset.
— Utdannings- og opplæringssystemet fungerer vanligvis som et trekkspill, som demper effektene når tidene er vanskelige på arbeidsmarkedet, sier Skule.
— Vi vet fra tidligere kriser at unge som ellers ville gått ut i arbeidsmarkedet i større grad vil søke utdanning. Samtidig vil flere voksne arbeidstakere som nå rammes av permittering og omstillinger, også søke seg inn i utdanningssystemet for å videreutdanne eller omskolere seg. Dermed kan det totale antallet utdanningssøkere komme til å øke ganske mye.
Ifølge Skule er det en tendens til at tregheten i utdanningssystemet gjør at utdanningskapasiteten som bygges i krisetider setter varige spor, også etter at krisen er over.
— Det er derfor ekstra viktig nå å tenke gjennom hvilken kompetanse vi trenger i framtiden, sier han.
