penger på bok
Fortsatt misnøye med ny femprosent-regel
Statsråd Henrik Asheim har konkretisert den nye femprosent-regelen. De nye universitetene har fortsatt innvendinger.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I slutten av forrige uke kom brevet som forklarer og konkretiserer hvordan den nye femprosent-regelen knyttet til avsetninger ved universiteter og høgskoler, hvor mye av budsjettet institusjonene legger av til senere bruk, skal fungere. Brevet utdyper det som står i stortingsproporsjonen med forslag til statsbudsjett.
Mange rektorer ved universitetene har reagert på både mangel på dialog, dårlig timing, men også at regelen gjør forskjell på de universiteter som eier og de som leier sine bygg. Skillet her går i hovedsak mellom nye og gamle universiteter, selv om NTNU-rektor Anne Borg også har kritisert forslaget.
— Stor fordel for de gamle
— Er dere beroliget av nyhetsmeldingen fra departementet og de reglene som nå strekes opp?
Ole Ringdal, direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger (UiS) svarer:
— Dette dekker nok UiS sine behov nå fordi vi har en nylig vedtatt campusutviklingsplan som vi nå detaljerer og kan følges opp av styret via en investeringsplan, sier han men legger til:
— Det er helt klart at denne regelen er en stor fordel for de gamle universitetene fordi de kan benytte midlene også til nybygg, noe vi ikke kan.
Rektor på OsloMet, Curt Rice sier som Ringdal at signalene fra Kunnskapsdepartementet om at også påkostninger til leide lokaler skal regnes som avsetninger, er positive.
— Vi er glad for at regjeringen her ser ut til å ha lyttet til reaksjonene fra sektoren, og gjort fornuftige endringer, sier Rice.
— Regjeringen må skape likebehandling
Rice understreker at for OsloMet har dette stor betydning. De leier alle sine bygg. De neste årene skal ni store leieavtaler forhandles for 110.000 kvadratmeter, noe som utgjør 60 prosent av bygningsmassen. I tillegg skal de etablere ny virksomhet på Romerike.
— Selv om signalene fra regjeringen er positive, løser det ikke en annen viktig forskjell mellom de universitetene som eier sine bygg og de som leier i markedet. OsloMet leier nesten alle sine bygg av private utleiere, og vi får dermed i dag ikke søke om investeringsmidler og vedlikeholdsmidler til disse byggene. Dette til forskjell fra de som eier byggene sine selv og de som leier gjennom Statsbygg, sier Rice og understreker:
— Vi ber derfor regjeringen om å skape likebehandling også på dette området, slik at OsloMet også kan søke om midler. Da kan vi i større grad investere i og vedlikeholde byggene våre, og gi bedre tilbud for våre studenter og ansatte.
Må ha en plan
En del universiteter og høyskoler har over tid slitt med å holde et aktivitetsnivå som er høyt nok til å bruke opp pengene de får hvert år. Ved utgangen av 2019 hadde universitetene og høyskolene nesten 2,5 milliarder kroner i avsetninger, understreker departementet på sin side i en pressemelding.
— Universitetene og høyskolene skal fortsatt ha frihet til å sette av penger over flere år til investeringer og strategiske planer, det blir ingen øvre grense for dette. Det nye reglementet får konsekvenser for penger institusjonene ikke har konkrete planer for, sier Asheim, i følge pressemeldingen.
Kunnskapsdepartementet har flere ganger tatt opp med de universitetene og høyskolene som har hatt høye avsetninger at de må sette i verk tiltak for å øke aktiviteten slik at ikke pengene hoper seg opp. De siste årene har utviklingen gått i riktig retning. Men både Riksrevisjonen og Stortinget har vært kritisk til at avsetningene fortsatt har vært for høye.
— I statsbudsjettet for neste år er det foreslått over 36 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Da er det rimelig å stille krav om at de har en plan for hvordan de skal brukes, sier Asheim.
— Begrenser langsiktig strategisk planlegging
Petter Aasen er rektor ved universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han skriver om det nye forslaget i en kronikk i Khrono mandag.
her understreker han at hans hovedinnvending mot det nye regelverket er at begrenser mulighetene til langsiktig strategisk planlegging som nettobudsjetteringen i prinsippet åpner for.
— Det nye regelverket skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Jeg mener det er en riktig kategorisering. Selvforvaltende institusjoner som eier gård og grunn vil ha spesielle behov for avsetninger til investeringer og vedlikehold. Historien viser at disse avsetningene ofte har vært for små. Bygningsmasse har forfalt og krevd ekstrabevilgninger over statsbudsjettet. Men også institusjoner i leide lokaler har behov for avsetninger til planlagte påkostninger og anskaffelser, skriver Petter Aasen.
Og han legger blant annet til:
— Jeg vil ikke spekulere i om det nye reglementet som ikke setter en øvre for investeringer, gjør det lettere for noen å komme under bestemmelsen om grensen på fem prosent til andre formål enn for andre. Hovedinnvendingen er at det nye regelverket begrenser mulighetene til langsiktig strategisk planlegging som nettobudsjetteringen i prinsippet åpner for.
Les hele innlegget her:
Overraskende forslag
Universiteter og høgskoler har milliarder av ubrukte penger på bok. Midler som de ikke har klart å bruke opp på årets eller fjorårets tiltenkte prosjekter eller oppgaver. Årsaken er forsinkelser i ansettelser, forsinkelse i oppstart av prosjekter, forsinkelser i større byggeprosjekter mv.
Universiteter og høgskoler hører til de såkalt nettobudsjetterte virksomhetene i staten, og kort fortalt betyr det at de får lov til etter egen vurdering å overføre midler fra ett budsjettår til et annet.
I forslag til statsbudsjett for 2021 kom det en nyhet som altså var overraskende for flere på universiteter og høgskoler. Regjeringen vil ha slutt på at universiteter og høgskoler ikke bruker opp sine årlige bevilgninger og dermed blir sittende med hundrevis av ubrukte millioner kroner på bok.
Forslaget er at universiteter og høgskoler ikke skal kunne ha mer enn 5 prosent oppsparte midler knyttet til bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Har de det skal pengene betales tilbake til statskassa.
Tidligere, og så sent som i 2018, opererte departementet med en grense for avsetninger på rundt 10-15 prosent.
Forslaget skal ha virkning fra 2022, og ble første gang presentert i stortingsproposisjonen med Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021.
