«Et forsøk fra regjer­ingen på å styre univers­itetene med jernhånd»

Marit Arnstad, Senterpartiet, sitter sammen med Marit Knutsdatter Strand i utdannings- og forskningskomiteen på stortinget.

Arnstad forteller at Senterpartiet ikke støtter forslaget fra regjeringen og statsråd Henrik Asheim om at oppsparte midler utover 5 prosent på universiteter og høgskoler skal inndras til statskassen.

— Senterpartiet støtter ikke et slikt forslag. Dette er et forsøk fra regjeringen på å styre universitetene med jernhånd, understreker Arnstad overfor Khrono.

Hun legger til i en epost til Khrono:

— Det gir universitetene mindre mulighet til strategisk styring og langsiktig planlegging. Regjeringen legger opp til kortsiktighet, mer overstyring og uforutsigbarhet ved et slikt forslag. Det er Senterpartiet sterkt i mot.

Forslag i statsbudsjettet

I forslag til statsbudsjett for 2021 kom det overraskende for universiteter og høgskoler at de ikke skal kunne ha mer enn 5 prosent oppsparte midler på bok, beregnet av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet.

Den nye regelen trer i kraft fra 2022 og oppsparte midler over 5 prosent skal da betales tilbake til statskassen.

Mange i sektoren har reagert på forslaget. Nye universiteter som OsloMet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger mener forslaget rammer dem hardest. OsloMet-rektor Curt Rice er mest kritisk.

— Dette er bare helt uakseptabelt. Vi kommer til å forfølge denne saken politisk, og jobbe for å få til mange endringer her. Jeg setter spørsmålstegn ved statsrådens helhetlige forståelse av det faktiske landskapet han beveger seg i mellom de ulike universitetene og høgskolene. Jeg stiller også spørsmål ved hans forståelse av denne type infrastruktursaker, sa Rice, til Khrono mandag.

Også NTNU-rektor Anne Borg er svært skeptisk.

— Etter vår vurdering er det uklokt å innføre en 5-prosentregel nå, slik det er foreslått i statsbudsjettet. Timingen vil være særdeles dårlig i en situasjon med stor økonomisk usikkerhet i sektoren og i landet forøvrig, skrev rektor på NTNU, Anne Borg, i en e-post til Khrono.

Les også:

• Rice om statens krav om tilbakebetaling av midler:— En ren provokasjon
• Flere universiteter «låner» ubrukte penger av seg selv
• NTNU-rektoren reagerer på 5-prosentregel fra Asheim

Ap: — At regjeringen ikke lærer

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hennes og Arbeiderpartiets umiddelbare vurdering er:

— Det er underlig at regjeringen ikke lærer, og gang på gang foreslår kontroversiell politikk med uoversiktlige konsekvenser, uten at verken selve saken eller berørte i universitets- og høgskolesektoren er forberedt og involvert, mener Sandberg.

Hun legger til:

— Etter Arbeiderpartiets mening hører denne saken hjemme i behandlingen av styringsmeldingen, slik at spørsmålet kan gis den nødvendige helhetlig vurdering, og drøftes med lærestedene og partene.

Sandberg understreker også at hun forstår godt at institusjonene reagerer på å plutselig få inngripende tiltak tredd brått ned over hodet.

— Det er tydelig at statsråden trenger salderingsposter til regjeringens budsjett, men slike lettvinte snarveier bør han likevel ikke tillate seg, trekker Sandberg fram i en epost til Khrono.

Mona Fagerås (SV): Det motsatte av å vise tillit

Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, starter med å understreke at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må gis gode basisbevilgninger og økt handlingsrom og tillit.

— Å innføre en 5 prosent-regel er i SVs øyne det motsatte av tillit. Og kunne sette av penger til fremtidig investeringer trodde jeg var god høyrepolitikk. Tydeligvis ikke lengre, skriver Fagerås til Khrono i en epost.

Fagerås legger til:

— Nå har regjeringen forlenget kutta til beinet med ABE-kuttene sine. Nå må de gi universitetene og høyskolene det handlingsrommet de trenger.

Hun poengterer at SV vil øke basisfinansieringen av utdannings- og forskningsinstituttene og avvikle effektviseringskuttene (ABE-kutt).

— Dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke gjør alt de kan for å støtte universitetene rundt i Norge. Nok engang overkjører også regjeringen lokale innspill og fagmiljøene det gjelder, og trumfer gjennom noe av prinsipielle ideologiske grunner uten å høre med de som rammes, skriver Fagerås som avslutter eposten med:

— De eneste som tjener på regjeringens politikk for høyere utdanning er private, kristne høyskoler som de to siste årene har fått ei økning på 234 mill fra sin rike onkel i regjering.

Frp: I tenkeboksen

Roy Steffensen, Fremskrittspartiet, er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Han skriver til Khrono at han må være ærlig og si at han kjenner til problemstillingen for dårlig, men at han har registrert at sektoren klager.

— Forslaget ser jo også ut til å bryte direkte inn i den velkjente problematikken rundt «nye og gamle» universitet. Jeg kommer derfor til å ta initiativ til å få snakket med en del rektorer, og jeg vil også snakke med regjeringspartiene nærmere om begrunnelsen, understreker Steffensen.

Han legger til at han i utgangspunktet har sans for statsrådens argument om at «når vi gir penger til gode tiltak, ønsker vi at universiteter og høgskoler gjennomfører dem så raskt som mulig.»

— Men det er samtidig viktig for universiteter og høyskoler å ha noen buffere, slik at de har handlingsrom for planlegging. Institusjonene må ha en stor grad av autonomi, og min umiddelbare reaksjon er at regjeringens krav om kun 5 prosent kan virke for trangt, og at en høyere eller mer fleksibel grense kan være mer fornuftig, og ivareta de ulike hensynene godt, understreker Steffensen.

Departementet: Brevet kommer snart

Kunnskapsdepartementet lovte sektoren et snarlig brev om forslaget 12. oktober.

Brevet er nå rett rundt hjørnet, skriver departementet til Khrono i epost mandag 26. oktober.

Det er ikke bare universieteter og høgskoler som er såkalte nettobudsjetterte virksomheter under Kunnskapsdepartementet, og sånn sett har anledning til å overføre penger fra ett år til et annet.

Men departementet forteller til Khrono at den nye regelen om maks 5 prosent på bok, bare skal gjelde for universieteter og høgskoler. Etater som Forskningsrådet, Diku og Unit slipper unna den nye regelen.

Les også: Varsler mulig milliardsmell: Krever penger tilbake