Debatt ● Bjørnar P. Wølner
Fortsatt bred støtte for samordning av masteropptak?
En samordning av masteropptak vil gi samfunnet besparelser i størrelsesorden mange titalls millioner per år.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet (KD) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) setter fart i en nasjonal samordning som sektoren selv har etterspurt og støttet over mange år. En samordning av masteropptakene vil kunne gi vesentlige økonomiske besparelser for sektoren, og svært viktige kvalitative gevinster som i seg selv bør kunne legges til grunn for gjennomføring. Det var i alle fall påstanden i 2022, som lærestedene da heiet på.
Jeg registrerer at det er et søkelys på autonomi og finansiering i HK-Dir sitt høringsbrev. Det er viktig å presisere at prosjektgruppen i sitt forslag ikke legger opp til en avvikling av autonomi fra lærestedene for deltagelse i et samordna masteropptak, lærestedene skal fortsatt ha faglig eierskap over sine opptakskrav og endelig rangering av søkere. Et slikt fokus kan fort få likhetstrekk med de diskusjoner som ble reist i forkant av samordning av opptak til grunnutdanninger i 1994, som forstummet raskt når gevinstene for lærestedene ble synliggjort gjennom de første opptakene. Ingen vil nå tilbake til pre-1994.
Når det gjelder spørsmålet om finansiering så står det følgende i tilbakemelding som HK-Dir skrev til KD 2.10.2023:
«HK-dir sammenstiller prosjektrapportens vurderinger og forslag, og tar disse til høring hos lærestedene. Målet med høringen er å kartlegge reell oppslutning rundt prosjektets beskrevne forslag, samt kartlegge lærestedenes rammevilkår/forutsetninger for å implementere et felles, nasjonalt masteropptak. Basert på lærestedenes vurdering, vil HK-dir komme tilbake med forslag til gjennomføring- og fremdriftsplan, herunder en vurdering av økonomiske og praktiske konsekvenser av et prosjekt for etablering av et nasjonalt, samordnet masteropptak.»
HK-dir skal altså komme tilbake med vurdering av økonomiske og praktiske konsekvenser i etterkant av en høringsrunde. Hvilken finansieringsmodell som det legges opp til er altså ikke avklart eller synliggjort (og dertil vanskelig for lærestedene å gi svar på i en høringsrunde), det er derfor ikke mulig å konkludere med hvordan denne samordningsmodellen skal finansieres. Og la oss ikke glemme at en samordning vil gi samfunnet besparelser i størrelsesorden mange titalls millioner per år — og med klare kvalitative gevinster — det bør være hovedfokuset fremover.
Som kjent, meldte lærestedene inn bred og gjennomgående støtte til det foreløpige prosjektforslaget som ble forelagt lærestedene i innspillsrunden i 2022. Jeg registrerer at HK-Dir nå ønsker at lærestedene skal rapportere tilbake om dette på nytt i en formell høringsrunde. Det kan være gode grunner til en slik prosedyre, men da foreslår jeg at lærestedene først og fremst legger prosjektrapporten til grunn for sine vurderinger. Eller støtter seg til de vurderinger ble gjort i 2022.
Prosjektgruppas endelige prosjektrapport om samordning av masteropptak baserer seg på foreløpig prosjektforslag i 2022, og de høringsinnspill som kom inn i innspillsrunden i etterkant. I det foreløpige prosjektforslaget, og det endelige forslaget som ble levert til HK-Dir, beskrives det valg av to ulike modeller for tidspunkt og prinsipp for opptak på våren — her ligger det altså behov for en avklaring uten at dette er avgjørende for innføring av samordning eller ikke. Utover dette så er det min påstand at forslag om samordning er basert på og fundamentert i den brede støtten i prosessen i 2022 — selvsagt med behov for avklaringer og justeringer i regelverk som skal binde opptaket sammen.
Jeg håper og tror at støtten i sektoren også står seg i dag, selv om studieavgiften har ført til at sektoren må ha en dreining fra økonomiske til kvalitative gevinster for opptak av internasjonale masterstudenter.
