Kan spare opptil 50 millioner per år på felles masteropptak

Opptaket til landets masterutdanninger foregår i dag på hvert enkelt universitet eller høgskole og er ikke samordnet slik som på bachelor og fagskolenivå.

Et prosjekt som har utredet nasjonalt masteropptak, har levert sin sluttrapport, og konklusjonen er klar: Masteropptaket bør samordnes.

Leder av styringsgruppen for prosjektet er Hanna Eikeli, studiedirektør ved Universitetet i Oslo.

— Det er ingen tvil om at dette er noe universitets- og høgskolesektoren ønsker og har ønsket i mange år. Man ser at det er en stor gevinst både for institusjonene og for søkerne å få et samordnet masteropptak, sier hun.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 er det satt av 53,7 millioner kroner til å utvikle et nytt samordna opptak, som kan omfatte både utdanningene på bachelor- og fagskolenivå, som i dag, og også inkludere et nytt nasjonalt masteropptak.

Et nytt teknisk system er en av forutsetningene for å kunne erstatte dagens lokale masteropptak med et felles, samordnet opptak.

Beregner store gevinster

I dag er det lokale frister, opptaksregler og dokumentasjonskrav som gir en krevende søknadsprosess for mastersøkere, som i tillegg må levere separate søknader til hvert lærested.

Ifølge rapporten vil det være mye å spare på å samordne masteropptaket i et nytt opptakssystem, det anslås mellom 20 og 40 prosent av dagens kostnader. I kroner anslås besparelsen til mellom 29 og 52 millioner kroner per år.

I tillegg peker prosjektet på et rekke kvalitative gevinster, blant annet enklere, mer brukervennlig og oversiktlig søknadsprosess. Videre at et samordnet system vil gi økt kvalitet og mer likebehandling av søkere og bedre søknads- og opptaksdata for lærestedene.

Ifølge forslaget fra prosjektet skal mastersøkere levere en prioritert liste med søknadsalternativer og få tilbud kun ved ett lærested, slik bachelor- og fagskolesøkere gjør i dag gjennom Samordna opptak.

Det hele skal reguleres av et felles lovverk, og det må fastsettes en nasjonal forskrift for opptak til masterstudier.

digitalisering

God vekst i søkere til master­utdanning. Jobber på åttende året med samordnet opptak

Stor søknadsmengde

Det finnes ingen nasjonal oversikt over mastersøkere, men med et felles nasjonalt opptak vil man få samme oversikt over disse som man i dag har på bachelor- og fagskolenivå.

Tall som prosjektet har hentet inn, viser at det i 2020 ble levert 166.668 søknader fra 67.111 søkere til masterprogrammene landet rundt. Det var en vekst på 23,8 prosent søknader bare fra 2018, og en vekst på 22 prosent i antall søkere fra 2018 til 2020. Veksten kom både fra internasjonale søkere og norske søkere.

I 2020 var cirka halvparten av søkerne utenlandske, mens over 80 prosent av de som til slutt møtte opp, var norske studenter.

Nærmere realisering

Hanna Eikeli sier at prosjektet nå er et langt skritt nærmere realisering, men at det er en del ting som fortsatt må på plass.

— Nå har vi sendt rapporten til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), så vi håper å få vite mer snart om hvordan det tas videre. Det må lages en nasjonal opptaksforskrift og felles regler for opptaket, og i tillegg den tekniske delen som Sikt (kunnskapssektorens tjenesteorgan) håndterer, sier hun.

Må ha nytt system på plass

Divisjonsdirektør Terje Mørland i Sikt sier at nasjonalt masteropptak er et langt skritt nærmere realisering med forslaget til statsbudsjettet, der det er satt av 53,7 millioner kroner til et nytt opptakssystem. Videre står det i budsjettforslaget at regjeringen vil komme tilbake til totalrammen for prosjektet i revidert budsjett til våren.

Sikt har gjort det klart at det ikke er mulig å få på plass et nasjonalt masteropptak uten et nytt teknisk system. I fjor sommer leverte Sikt og HK-dir et satsingsforslag med en prislapp på 200 millioner kroner over tre-fire år for et nytt og fleksibelt opptakssystem som kan få funksjonalitet slik at det også kan støtte et samordnet masteropptak.

samordna opptak

Samordna opptak kan kollapse. Håper på 200 millioner i statsbudsjettet

Bakgrunnen er at dagens Samordna opptak har en utrangert teknisk plattform og Sikt peker på at faren for systemkollaps har økt fra år til år. Flere av systemene som støtter det samordnede opptaket, trenger store oppgraderinger for å tilfredsstille dagens lovkrav til datasystemer, redusere driftsrisikoen og øke brukervennligheten.

— Hvor lang tid vil det ta før et nytt opptakssystem som gir rom for masteropptak kan være klart til bruk?

— Vi har planlagt moderniseringen lenge, og har lagt opp til smidig utvikling av løsningen over flere år. Første prioritet er naturligvis å få redusert risikoen i opptaket til grunnutdanningene. Et første veikart med milepæler for når en kan forvente å kunne ta i bruk den nye løsningen for ulike typer opptak, inkludert et samordnet masteropptak, regner vi med å ha klart ved årsskiftet, sier Mørland.

Han påpeker videre at mye også avhenger av hvor lang tid det vil ta å få en nasjonal forskrift for masteropptak på plass.

Stor tilslutning

I en innspillsrunde som prosjektet gjennomførte i vår, var det stor tilslutning til å samordne masteropptaket nasjonalt. De aller fleste ønsker at prosjektet gjennomføres.

OsloMet understreker hvor viktig det er at prosjektet gjennomføres og viser til at det har vært diskutert i mange år.

— Den største gevinsten vil trolig være for søkere, som på en betydelig enklere måte kan få oversikt over det mangfoldige studietilbudet ved ulike norske masterstudier, og regelverk knyttet til søknad til disse. Av hensyn til søkere til masterstudier er det derfor også viktig at regelverk samkjøres og opptakssystemet er forutsigbart for søkere, skriver OsloMet.

Høgskulen på Vestlandet er også i all hoved sak positiv, men påpeker at det finnes flere fellesgrader i dag som krever en annen smidighet i regelverket.

UiT sier at en av de største fordelene med et nasjonalt masteropptak vil være at søkerne får svar samtidig, uansett hvor de har søkt opptak. For fagmiljøene vil det også være en fordel å ha tidligere oversikt over hvor mange studenter de skal planlegge for å ta imot ved semesterstart, påpekes det.

Universitetet i Sørøst-Norge sier at et godt gjennomarbeidet regelverk vil være grunnpilaren for å få et fungerende nasjonalt masteropptak.

— Regelverket må være konkretisert nok til at forståelsen er lik hos alle institusjoner, slik at saksbehandlingen er lik og rettferdig, og minimerer muligheten for feil, skriver USN.

Norges musikkhøgskole skiller seg ut ved å si at for dem er det ikke hensiktsmessig å inngå i et felles masteropptak. Det skyldes de har egne løsninger for opptak og søkere som i liten grad søker studieplass på masternivå ved andre institusjoner.

statsbudsjettet for universiteter og høgskoler

0,3 prosent i budsjettvekst

Uenighet om felles karakterkrav

Et av spørsmålene prosjektet har sett på er om det bør være felles karakterkrav for å komme inn på masterstudier i Norge. I dag har mange et snitt på C som karakterkrav, men det kan være forskjellig hvordan man definerer en C.

NTNU og Universitetet i Bergen er blant dem som ikke ønsker et felles karakterkrav. NTNU sier at universitetet ønsker å beholde en ordning der karakterkrav og andre opptakskrav blir bestemt av hvert enkelt studiested, mend det støtter at prinsipper for utregning av karakterkravene forskriftsfestes.

OsloMet er blant dem som sier ja til felles karakterkrav, men påpeker at krav om et snitt på C bør vurderes på samme måte på alle institusjoner. Også NMBU og Universitetet i Agder sier ja til felles karakterkrav.

Universitetet i Oslo sier at hvis det blir aktuelt med felles karakterkrav, bør ikke kravet settes lavere en minimum C, slik det er ved UiO i dag.