Universiteter og høgskoler må selv betale for nytt nasjonalt masteropptak

Helt siden 2013 har det vært snakket om å samordne masteropptaket ved alle universiteter og høgskoler, slik det er på bachelor- og fagskolenivå gjennom Samordna opptak. 

Nå på tampen av 2023 sender Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ut en ny høring til universiteter og høgskoler. Spørsmålene er om de ønsker et slikt opptak, eventuelt hvor samordnet opptaket skal være og ikke minst finansiering av en ny løsning. Høringen er etablert i dialog med Kunnskapsdepartementet, og etter at en prosjektgruppe høsten 2022 foreslo et felles opptak.

Ifølge prosjektgruppen vil det være mye å spare på å samordne masteropptaket i et nytt opptakssystem, anslagsvis mellom 20 og 40 prosent av dagens kostnader. I kroner anslås besparelsen til mellom 29 og 52 millioner kroner per år.

Trenger avklaringer

Før det helt konkrete arbeidet med en samordning av opptaket settes i gang, ber HK-dir om flere avklaringer fra universiteter og høgskoler. Blant annet trenger HK-dir å vite hvor mye autonomi det enkelte lærested vil gi fra seg for å få til en effektivisering av masteropptaket.

— Det vi kan si sikkert er at en samordning av opptak til høyere grads studier eller masterstudier, som er mer enn en felles portal for søker, vil si at lærestedene må gi fra seg deler av den autonomien de har per i dag, skriver direktoratet.

Dag Hovdhaugen, direktør for godkjenning og opptak i HK-dir, forklarer at på bakgrunn av den positive responsen man fikk i første innspillsrunden, ønsker man igjen å kartlegge interessen for å etablere et felles nasjonalt masteropptak.

— HK-dir har ikke konkludert i forhold til samordnet masteropptak. Etter at vi har mottatt høringssvarene vil vi vurdere saken grundig og legge vår anbefaling frem for Kunnskapsdepartementet, skriver Hovdhaugen til Khrono.

Hovdhaugen presiserer at den forrige runden man hadde ikke var en høring, men en innspillsrunde i regi av prosjektgruppen.

opptak

Kan spare opptil 50 millioner per år på felles masteropptak

Lærestedene må betale

Et spørsmål er finansieringen av et samordnet opptak og videre drift av opptaket.

Ifølge høringsbrevet har ikke Kunnskapsdepartementet per i dag gitt midler verken til arbeidet med å samordne opptak til master, eller til å drifte en slik samordning i etterkant. Det trekkes fram at man i stedet må utnytte eksisterende ressurser bedre gjennom omprioriteringer og omstillinger.

På sikt kan noen midler realiseres gjennom gevinstene ved en samordning, slik prosjektgruppen peker på, skriver HK-dir, som likevel slår fast at felles masteropptak i hovedsak må baseres seg på omprioriteringer innenfor eksisterende budsjetter ved lærestedene.

Høring nummer to

Det har allerede vært en innspillsrunde eller høring om prosjektgruppens forslag til nasjonalt masteropptak, og det kom inn mange innspill.

HK-dir påpeker at innspillene kom fra mange ulike nivåer ved lærestedene, alt fra enkeltpersoner til seksjonsledere, studiedirektører og til toppledere ved universitetet. Fordi det er stor spredning på nivå, og på hva de ulike ønsker seg av samordning, mener HK-dir at det trengs en ny høringsrunde for å få avklart viktige spørsmål som finansiering av opptaksløsningen og videre drift av opptaket.

Denne gangen trekker direktoratet fram at de vil ha kommentarer om hvilken grad av samordning institusjonene ønsker og hvordan de ser på egen autonomi opp mot et samordnet opptak, men ikke minst vil de ha innspill rundt finansieringen.

— Prosjektet med å lage et samordna masteropptak og videre drift vil koste. Hvor mye driften vil koste er avhengig av om lærestedene skal ta all saksbehandling selv eller ikke, heter det. 

Samtidig trekker HK-dir fram at det uansett vil være grunnkostnader knyttet til et slikt system.

Fristen for å svare på den nye høringen er 1. februar 2024.

digitalisering

God vekst i søkere til master­utdanning. Jobber på åttende året med samordnet opptak

Stor tilslutning

I en innspillsrunde som prosjektet gjennomførte våren 2022, var det stor tilslutning til å samordne masteropptaket nasjonalt. De aller fleste ønsker at prosjektet gjennomføres.

OsloMet understreket hvor viktig det er at prosjektet gjennomføres og viser til at det har vært diskutert i mange år.

— Den største gevinsten vil trolig være for søkere, som på en betydelig enklere måte kan få oversikt over det mangfoldige studietilbudet ved ulike norske masterstudier, og regelverk knyttet til søknad til disse. Av hensyn til søkere til masterstudier er det derfor også viktig at regelverk samkjøres og opptakssystemet er forutsigbart for søkere, skrev OsloMet.

Høgskulen på Vestlandet var også i all hovedsak positiv, men påpeker at det finnes flere fellesgrader i dag som krever en annen smidighet i regelverket.

UiT Norges arktiske universitet sa at en av de største fordelene med et nasjonalt masteropptak vil være at søkerne får svar samtidig, uansett hvor de har søkt opptak. 

Universitetet i Sørøst-Norge sa at et godt gjennomarbeidet regelverk vil være grunnpilaren for å få et fungerende nasjonalt masteropptak.

Norges musikkhøgskole skilte seg ut ved å si at for dem er det ikke hensiktsmessig å inngå i et felles masteropptak. Det skyldes de har egne løsninger for opptak og søkere som i liten grad søker studieplass på masternivå ved andre institusjoner.