Folk er negative til navnebytter

Et flertall av befolkningen mener Språkrådets innspill i navnesaker bør tas mer på alvor. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Opinion for Språkrådet.

72 prosent av nordmenn er negative til navnet Vy, 53 prosent til Equinor og 45 prosent til Oslo Met, skriver Nrk, som først omtalte undersøkelsen. Folk ble spurt om disse navneskiftene fordi det har vært mye offentlig debatt om akkurat dem.

Hvis vi får flere og flere statlige virksomheter med uklare navn, som sier lite om hva virksomheten driver med, vanskeliggjør det kommunikasjonen med borgerne.

Åse Wetås

— Vi ser at folk flest er veldig lite begeistret for denne typen navneendringer, sier Språkrådets direktør, Åse Wetås til Khrono.

Ønsker ingen omkamp

Språkrådet har spurt om folk mener at deres råd bør lyttes mer til. 60 prosent mener dette, mens bare 14 prosent mener at Språkrådet lyttes nok til.

— Dette er et klart svar fra befolkningen, sier Wetås.

Wetås understreker at Språkrådet på ingen måte er ute etter en omkamp på navnendringer.

— Vi driver ikke med navnearbeid for oss selv, men for å oppfylle den norske språkpolitikken og sikre folk flest sin tilgang til språk og staten, sier hun og fortsetter:

— Hvis vi får flere og flere statlige virksomheter med uklare navn, som sier lite om hva virksomheten driver med, vanskeliggjør det kommunikasjonen med borgerne, sier hun.

Wetås sier at alle statlige virksomheter har en selvstendig plikt til å ta ansvar for norsk språkpolitikk. Språkrådet har bare en veiledende rolle i navnesaker og har ingen vetorett.

På sine nettsider skriver Språkrådet at mange virksomheter tar kontakt med Språkrådet for seint i prosessen, og at noen ikke kontakt i det hele tatt, selv om det i rutinene for fastsetting av navn på statsorganer står at Språkrådet bør konsulteres på et tidlig tidspunkt i arbeidet.

Vanskelig å vite hva «Met» står for

— Hvorfor tror du folk er så misfornøyde med navnet OsloMet?

— Jeg tror det handler om at det er et navn som bryter med strukturen i universitetsnavn og at det har et engelskspråklig element i seg. Det er en type navnelaging som ellers er ukjent og det er uklart hva «met» står for.

Da daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2017 vedtok at de ville kalle seg OsloMet når de ble universitet, sendte språkrådets direktør, Åse Wetås et brev til Kunnskapsdepartementet der hun ba departementet om å avvise navneforslaget OsloMet.

I brevet skrev Wetås blant annet at:

«Språkrådet mener det er særlig problematisk hvis en kunnskapsinstitusjon får et navn som bryter med både norsk rettskriving og med den uttrykte forventningen i reglementet for navngivning av statsorgan om at institusjonen skal ha et navn som er informativt for publikum.»

Rektor Rice ikke overrasket

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier til Khrono at det ikke er så overraskende med slike resultater for et nytt navn som OsloMet, som det tar tid å etablere.

— Samtidig er vårt navn bedre likt enn både Vy og Equinor. Vi ser fra bakgrunnstallene i undersøkelsen at OsloMet er best likt i vårt nærområde Oslo og blant de yngste aldersgruppene der vi finner mange av studentene våre, sier han.

— Vi er uenige med Språkrådet i at navnet vårt ikke forteller hva vi holder på med. Universitetets fulle navn, OsloMet – storbyuniversitetet, sier tydelig både hva vi gjør og hvor vi er. Vi mener at vi har funnet et spennende og framtidsrettet universitetsnavn som bare vil vokse seg sterkere over tid, legger han til.