Første «skoledag» etter 45 dagers utestengelse

Rundtur i Oslo (Khrono): Oslo har vært selve episenteret for smittespredningen av koronaviruset i Norge. Fra mandag 27. april åpnet man ikke bare for barneskolebarn i 1-4. trinn, men også for noen få utvalgte på universiteter og høgskoler.

Khrono kunne i forrige uke fortelle at overvåkningstall viser at over 1300 personer har vært inne på NTNUs campuser i løpet av én dag, mens universitetet har vært koronastengt. Det er høyere aktivitet enn ønsket. Andre steder har det vært tilnærmet helt stengt.

I dag åpnet man altså litt opp på universiteter og høgskoler, med litt ulike tiltak, framkommer det i en undersøkelse Khrono har gjort.

Khrono ble med ulike studenter, ansatte, driftssjefer, rektor, prorektor og statsråd på deres første besøk på fire ulike campuser.

Drifts- og sikkerhetssjefen

Christian Kroghs gate 32, Høyskolen Kristiania: Pål E. Wæraas er drifts- og sikkerhetssjef på Høyskolen Kristiania. Han står klar og slipper oss inn når vi ankommer noen minutter på overtid. Oslo har våknet opp denne mandag morgenen, og det er langt mer trafikk inn mot byen.

Weraas forteller at de har nøye planlagt den første forsiktige åpningen av høgskolen.

— Hvordan tror du det blir framover, blir det gradvis mer åpent?

— Det vil være helt avhengig av hvordan det går med smittespredningen i samfunnet. Hvis den holder seg så lavt så håper jeg vi kan holde det åpent for de som trenger tilgang, sier Weraas, og han legger til:

— Etterhvert tror jeg da også at vi kan se gradvis mer åpning, men det kan også gå motsatt vei, og da må vi være beredt på stenge igjen. Vi må bare håndtere situasjonen etterhvert som ny informasjon og nye retningslinjer foreligger, sier Weraas.

Han trekker også fram at han veldig godt forstår at studentene er frustrert over situasjonen.

— De fleste av dem er jo ikke i risikosonen for denne sykdommen, men alle må være med å ta en for laget her, og det kan tære på, når det er utdanninga di som står på spill, legger Wæraas til.

Bachelorstudenten

Christian Kroghs gate 32, Høyskolen Kristiania: Inger-Katrin Kolvik Larsen (29) fra Beiarn i Nordland har som mål å klare å leve av musikken.

Midt under koronakrisen slapp hun sitt første album, Keepsafe, under artistnavnet, Inger-Katrin.

Denne våren har hun fått store utfordringer med sin bacheloroppgave. Hun tar nemlig bachelor i populærmusikk ved Høyskolen Kristiania. Hun er helt avhengig av tilgang til øvingslokaler for å kunne få laget ferdig oppgave og få den levert og dermed fullføre studier som planlagt.

— Det har vært et stort savn at jeg ikke har kunne kommet til for å spille og øve som planlagt, forteller Larsen.

Hun tar imot musikerne, fire stykker, som skal være med ned i kjelleren og jobbe med sangen denne dagen. Tre av dem er tidligere studenter på Kristiania, sistemann er student selv.

— Hva har vært verst med å være hjemme hele tiden nå?

— Helt klart at jeg ikke har fått øvd eller jobbet med det sentrale i oppgaven. Vi er jo helt avhengige av spesialrommene for å få jobbet, sier Larsen.

Hun er ikke fra Oslo, men valgte å ikke reise hjem da alt stengte, men har bodd på hybel i hele perioden. Hun forteller også at det har tatt på at samfunnet har stengt ned og at det sosiale livet har blitt satt på vent.

Sisteårsstudentene har ikke hatt så mye undervisning fordi hovedjobben disse månedene nettopp er bacheloroppgaven, men noen forelesninger har de fått digitalt.

— Det er kjempedeilig å få slippe til, forteller musikkstudenten, og nesten før de fem er på plass inne i øvingslokalet og bak instrumentene og mikrofonen er de i gang med spillingen.

Prorektoren

Pilestredet 52, OsloMet: På OsloMet treffer vi Nina Waaler. Hun er prorektor for utdanning på OsloMet.

— Vi har nok vært blant de mest restriktive med tanke på stenging av universitetet, starter Waaler. Hun trekker fram at det nok kan skyldes at OsloMet ligger sentralt plassert midt i Oslo, der det også har vært mest smittespredning.

— Vi har fulgt regler og råd fra Kunnskapsdepartementet og helsemyndighetene. Samtidig er vi også opptatt av at stipendiatene våre skal få mulighet til å gjøre seg ferdig, og vi har også studenter på flere fag som er avhengige av tilgang til campus for å bli ferdige med sine oppgaver og studier, legger Waaler til.

Hun fortsetter så:

— Mange tenker at det blir godt å komme tilbake til slik det var. Men den endringen og det framskrittet vi har gjort nå både med tanke på erfaring med hjemmekontor og jobbe på digitale flater gir et godt utgangspunkt for å utvikle universitetet videre, sier Waaler og fortsetter:

— Dette vil berøre diskusjonen om åpent kontorlandskap, kontorløsninger, hjemmekontor både med tanke på arbeidsplass, men også studieplasser. Og ikke minst alt som handler om digitalisering av undervisningen. Der har vi jo startet, men denne situasjonen nå har gitt et kvantesprang på dette området.

— Og mye av dette vil du ta med deg videre?

— Ja, det skal vi jo. Samtidig må vi ha et kritisk blikk på situasjonen. Vi ser at vi klarer å levere digital undervisning, men vi vet ikke om læringsutbyttet for studentene er like godt ivaretatt.

Waaler trekker også fram at hun tenker litt på studiestart som OsloMet-ledelsen skal diskutere i neste uke, og hvordan dette skal bli.

— Det blir jo ikke St.Hanshaugen, vi må tenke andre løsninger. Hva med fadderukene og det de betyr for sosialisering av studentene, spør Waaler og avslutter:

— De første ukene er en sårbar periode for studentene, og de kan lett falle fra hvis vi ikke fanger dem inn i gode sosiale relasjoner. Det er ikke lett å få til samme kontakt utelukkende på digitale flater.

Stipendiaten

Sognsvann, Idrettshøgskolen: Mari Bratteteig tar sin doktorgrad på Norges idrettshøgskole. Hun startet opp sitt arbeid i oktober.

Khrono møter henne midt på dagen mandag, og hun viser oss litt rundt. Det er ingen andre på kontoret i gangen hun sitter på. Når hun tar oss med til de labratorierommene de bruker treffer vi totalt kanskje to ansatte.

— Her pleier det å være fullt av folk, så det føles rart, sier Bratteteig.

Mari Bratteteig er ansatt som stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag og studerer sammenhengen mellom fysisk aktivitet, fysisk form og metabolsk helse hos barn som har overlevd kreft.

Hun har en bachelorgrad i ernæring fra Atlantis Medisinske Høgskole og en mastergrad i Klinisk helsevitenskap – Fedme og helse fra NTNU.

Bratteteig forteller at hun som stipendiat virkelig har fått merket «bivirkninger» fra koronapandemien.

— Vi skulle i gang med mange tester av barn og unge, men mesteparten har vi måtte utsette til høsten. Vi håper imidlertid at vi kan få gjort noe i juni når barna er ferdig på skolen, og noe rett før de starter opp igjen etter sommerferien.

— Så du har blitt forsinket i ditt forskningsarbeid?

— Ja, helt klart. Både fordi vi ikke får samlet inn de data jeg trenger for å jobbe videre, men også fordi jeg har to små barn. Det har ikke vært optimale forhold for dyptpløyende forskning på hjemmekontoret, sier Bratteteig med et smil.

Nå er hun veldig glad for at man har åpnet opp litt. Hun ser fram til at man gradvis åpner mer og hun kan komme ordentlig i gang med doktorgradsarbeidet hun såvidt rakk å starte opp da koronapandemien medførte nedstenging av alle høgskoler og universiteter 12. mars.

Statsråden og masterstudentene

Kjemisk institutt, Blindern, Universitetet i Oslo: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har i anledning av at universiteter fra mandag 27. april får lov til å åpne lokalene sine noe, fått lov til å komme på besøk til to kjemistudenter på kjemisk institutt. De er begge to av rundt 30 som nå har fått slippe til på instituttet.

Asheim selv har flere ganger til Khrono poengtert at det ikke skal gjelde andre og strengere regler for universiteter og høgskoler enn annet arbeidsliv. Samtidig som departementet har krevd at flest mulig skal ha hjemmekontor og holde seg unna campus, og at alle studenter i utgangspunktet er stengt ute fra sine faste studiesteder.

Det er instituttleder på kjemisk institutt professor Einar Uggerud, masterstudentene Patricia Reyes Cordero og Aleksander G. Dalevold, og deres lærer professor Lise-Lotte Gundersen, som tar i mot Asheim på labben.

Asheim får en innføring i det studentene driver med, og begge understreker at det har avgjørende betydning for deres arbeid og faglige progresjon at de får slippe til på labben.

— Har det vært frustrerende å sitte hjemme, spør Asheim studentene.

Og Patricia Reyes Cordero svarer:

— Det har vært litt frustrerende.

Cordero er sisteårsstudent og er i sluttfasen på sin master. Men hun legger også til:

— På den andre siden har jo alt annet også blitt satt på vent så det har skapt rom for jobbing med oppgaven, så det har vært litt begge deler.

Khrono spør Asheim hva han tenker om studiestart.

— Kommer det noen føringer og når?

— Det som har vært vårt mål hele tiden har vært å være så tydelige som mulig. Samtidig tror jeg rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har et viktig poeng når han trekker fram at Oslo og tiltak her er noe annet enn andre steder hvor man har hatt langt færre sykdomstilfeller og smittespredning. Så vi kan nok se for oss at tiltakene blir differensierte. Vi har en tett dialog med universitets- og høgskolerådet, og skal ha møte også denne uka for å se hvordan vi delvis kan åpne mer, så det er viktig for oss å ha en god dialog med sektoren.

Asheim trekker også fram at han også synes det UiO nå gjør med å prøve seg forsiktig fram med tiltak og antall folk som slipper til er en bra løsning.

— Vi har tett dialog med helsemyndighetene og altså sektoren. Så jeg håper vi kan si noe kjempetydelig i juni, men det er altså ikke sikkert det blir slik, sier Asheim.

Rektoren

Kjemisk institutt, Blindern, Universitetet i Oslo: Svein Stølen er rektor på Universitetet i Oslo. Denne mandagen har noen av hans ansatte bedt om mer åpning av universitetet.

I en kronikk i Aftenposten kom Nils Christian Stenseth men salve mot de lukkede universiteter og krevde at alle ansatte burde ha fri adgang.

Svein Stølen er tydelig overfor statsråden når han er på besøk at UiO øker betydelig med tanke på antall som får tilgang, men kontrollert. Og han trekker fram at det å gi tillit i UiO-systemet fungerer.

— Det er ansatte hos deg som er ute i mediene og er utålmodige, og mener du har vært for streng. Har du det?

— Nei, vi har ikke vært for strenge, jeg tror heller vi har tatt inn over oss den alvorlige situasjonen vi er i. Vi har per i dag ca 800 inne i byggene våre. Det er ikke noe lite tall, det. Det er cirka 12 prosent av staben vår. Jeg tenker at vi har holdt oss på et rimelig godt nivå, sier Stølen og legger til:

— Det som er viktig nå er å gjøre dette gradvis. Hvis nå med alle de tiltak vi har iverksatt med smittevernkurs og lignende, klarer å holde smitten nede, så muliggjør vi at flere kan slippe til.

Men Stølen legger også til at han håper og ser for seg et langt åpnere universitet fram mot sommeren.