Debatt ● Kyrre Lekve
Forskningsrådets «Forskerprosjekter» er underfinansiert
Støttetypen «Forskerprosjekt» hos Norges forskningsråd finansieres med inntil 12 millioner kroner. Denne summen har stått stille siden 2019. Det betyr at stadig mindre forskning kan gjøres innenfor hvert prosjekt. Forskerprosjektene bør økes til 16 millioner kroner, og reguleres hvert år.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De såkalte «Forskerprosjekter» i Forskningsrådet er en svært god og verdifull finansieringsform, både for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Den gir anledning til å gå i dybden på et forskningsspørsmål over flere år. Prosjektene har tradisjonelt gitt rom for en doktorgradsstudent, og kan dermed gi verdifull prosjektlederfaring for forskere tidlig i karrieren.
Alt dette blir stadig vanskeligere når realverdien av Forskerprosjektene blir stadig mindre.
Forskerprosjektene i Forskningsrådet har hatt en ramme, som med ujevne og uforutsigbare tidspunkter har blitt regulert. Fra 2011 til 2015 var rammen for et forskerprosjekt 9 millioner kroner, for 2016—2018 økte dette til 10 millioner kroner, mens rammen har vært 12 millioner kroner siden 2019 (se også Figur 1 nedenfor).
Problemet er at alle kostnadene forskningsorganisasjonene har i et Forskerprosjekt øker jevnt og trutt: Rundsummen hos Forskningsrådet, altså summen en doktorgradsstudent skal koste, reguleres hvert år; forskernes lønn øker med de årlige lønnsoppgjørene; alt annet som kan være med i et forskerprosjekt (reiser, datakraft etc.) øker også. Spesielt de siste årene har den generelle prisstigningen vært kraftig.
Resultatet er at man får stadig mindre forskning for pengene i et forskerprosjekt.
For eksempel spiser en doktorgrad nå rundt 34 prosent av budsjettet, mot rundt 28 prosent i 2019. Skulle andelen som kreves for å finansiere en doktorgradsstudent vært holdt på samme nivå som i 2019, bør et Forskerprosjekt i 2025 ha en ramme på 15 millioner kroner, og hvis et doktorgradsstipend skal begrenses til 25 prosent av budsjettet, skulle rammen vært på 16 millioner kroner.
Den generelle prisstigningen har vært på 20 prosent mellom 2019 og 2024. Da blir det tilsvarende mindre antall forskningstimer som kan utføres i et Forskerprosjekt. Da blir det mindre plass til samarbeid mellom forskningsorganisasjoner, og det blir vanskeligere å finne plass til en doktorgradsstipendiat.
Forskningsrådet må så fort som mulig øke rammen for Forskerprosjekter til 16 millioner. Deretter må prosjektene økes jevnt og forutsigbart, for eksempel i takt med økningen i rundsummen for finansiering av doktorgradsstudenter. Da vil Forskerprosjekter igjen bli et nøkkelinstrument for å skape ny og solid forskning.
Nyeste artikler
Ledere i akademia kan med fordel «lede mindre»
Meiner NTNU-rektor må forklare seg om kontakt med PST. — Stalinistisk
Hun tok doktorgrad i informasjonsvitenskap. Men på fritiden er det backgammon og kirkeorgel som gjelder
Rettssak: Pensjonert lege skal ha fabrikkert plagiatbevis mot instituttleder
Vedum med sterke signaler om videre finansiering av Griegakademiet
Mest lest
Forskeren ble sagt opp etter 20 år: — Universitetsverden er veldig forstokket
Meiner rektorane bør slutte å sutre. — Problemet er innavl, nepotisme og svak styring
Fikk bli med i prøveordning for unge forskere og ble professor etter fire år
Vil legge om doktorgradsutdanninger
Hoel fikk spørsmål om kjønn på Stortinget. Svarte bare «nei»