Forskningsrådet: Her er interessene som sto i veien for støtte til ny instituttpolitikk

(Saken er oppdatert med lenke til et styrereferat og med presisering om at et av styremedlemmene ikke lenger sitter i ledelsen av et av de omtalte selskapene.)

8. november i fjor sto Christen Krogh foran hovedstyret i Forskningsrådet. Det siste året jobbet han og avdelingen i Forskningsrådet som han ledet den gangen, Avdeling for instituttpolitikk og sektorsamspill, knallhardt med å få ferdig en rapport.

Rapporten oppsummerer en rekke evalueringer av forskningsinstituttene rundt i landet. Den må leveres i løpet av høsten 2018, slik at regjeringen kan få råd på veien mot å utforme en ny instituttpolitikk. Instituttsektoren mottok i 2017 over 3,6 milliarder kroner fra Forskningsrådet.

Etter at Forskningsrådet i fire år har evaluert mange av instituttene samt organiseringa og finansieringa av dem, legger Krogh fram den 122 sider lange synteserapporten for de 11 styremedlemmene.

Et tjuetalls anbefalinger

Totalt kommer Forskningsrådet med et tjuetalls konkrete anbefalinger i synteserapporten.

• Les også: Forskningsrådet vil ha endringer for instituttsektoren

Blant annet vil Forskningsrådets administrasjon øke den gjennomsnittlige basisfinansieringen som 42 av instituttene mottar, fra litt over 10 til 15 prosent. I 2017 utgjorde den viktige økonomiske grunnsteinen for instituttene over 1,3 milliarder kroner, og opptrappingen er av Forskningsrådet beregnet å koste 400 millioner kroner, uten å slå fast om det er snakk om nye midler eller å flytte forskningsmidler fra andre områder.

Forskningsrådet vil også at man på nytt bør vurdere hva som skal vektlegges for å kunne få slik basisstøtte. Blant annet vil rådet øke kravet til antall vitenskapelige publikasjoner per forskerårsverk og øke minimum antall forskerårsverk for å få støtte, Et annet forslag er å øke bevilgningene som gis for å få norske institutter til å delta i forskningsprosjekter i EU.

Tiltakene vil med stor sannsynlighet endre på hvem som kan søke basisfinansiering fra Forskningsrådet og hvor mye de kan få. Det vil også kunne skyve på midler i forskningssektoren som helhet.

Styremøtet i november ender med at hovedstyret ikke vil ta stilling til rapporten, før de har sendt den på høring hos universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. I løpet av noen få uker kommer det 40 høringssvar, før et nytt styremøte avholdes 13. desember. Der skal den endelige rapporten, med høringssvar, etter alt å dømme godkjennes som Forskningsrådets anbefaling til Kunnskapsdepartementet.

• Les også: 40 har svart: Store sprik i høring om instituttsektoren

Styret «svikter» - Krogh skuffet

Det som skjer på styremøtet Lucia-dagen 13. desember, overrasker «synteserapportens far», Christen Krogh. Styret klarer ikke å bestemme seg. Det store evalueringsarbeidet sendes til Kunnskapsdepartementet uten styrets anbefaling.

Før det siste styremøtet har Krogh sluttet i Forskningsrådet og begynt som prorektor ved Høgskolen Kristiania. Han kan derfor ikke uttale seg om hva han tenkte etter det første styremøtet der han la fram rapporten selv, men han kan uttale seg om det siste styremøtet som han ikke deltok på, og som han kun har lest referatene fra.

— Jeg var skuffet og forundret over at styret ikke klarte å ta en posisjon i et så viktig spørsmål og at de ikke klarte å gi råd for utviklingen av Norges instituttpolitikk, sier Christen Krogh til Khrono.

Det samme var NIFU-direktør Sveinung Skule, som i et innlegg på Khrono skrev at styret hadde sviktet og svekket Forskningsrådets posisjon.

«Bindinger til interessenter»

Som begrunnelse for det overraskende styrevedtaket står det i referatene fra det lukkede styremøtet at diskusjonen viste at det var uenighet innad om hvorvidt anbefalingene i rapporten var hensiktsmessige. Styret mente det var bedre at administrasjonen sendte over rapporten fordi styrets medlemmer «har bindinger til ulike interessenter i saken, både i UH- og instituttsektoren».

— Hva synes du om begrunnelsen om at det skjedde fordi styret består av ulike interesser?

— Jeg undrer meg over begrunnelsen. Sånn jeg har forstått det skal man ikke representere organisasjonene man til vanlig jobber for når man sitter i styret, sier Krogh, med sin førstehåndskunnskap om hvordan Forskningsrådet fungerer.

Og han får støtte av styreekspert Morten Huse ved BI:

— Et styre, slik det er regulert i lovverk, er et kollegium og representerer ingen. Styremedlemmer skal gjøre det som er best for virksomheten. Dette gjelder uavhengig av om de er valgt av ansatte, en generalforsamling eller andre. De velges ut ifra at de er de beste til å representere organisasjonen de skal være styremedlemmer for. Så kan man selvsagt ha ulike synspunkter på hva som er best, men sitter man i styret for Forskningsrådet så skal man styre for Forskningsrådets beste, sier Huse.

Denne oppfatningen underbygger Forskningsrådet selv i tidligere styrepapirer. Da rådet i fjor skulle diskutere om styret skulle ha åpne eller lukkede styremøter, ble styremedlemmenes uavhengighet bekreftet.

«Styremedlemmene er personlig utnevnt og representerer derfor ikke egen institusjon i denne sammenheng, med unntak av ansattes representanter. Åpne møter vil kunne oppleves å hemme medlemmenes uavhengige arbeid i styret», sto det i sakspapirene fra Forskningsrådet.

Krogh mener det er viktig at styret kommer med et råd til Kunnskapsdepartementet som skal fatte videre beslutninger for instituttpolitikken.

— Det er viktig med et godt og solid kunnskapsgrunnlag når det skal utvikles en nasjonal instituttpolitikk. Synteserapporten sammenfatter fire år med evalueringer, og den viser at instituttsektoren spiller en viktig rolle for verdiskapingen i samfunnet. Da er det skuffende at styret velger å ikke gi et råd Kunnskapsdepartementet, som koordinerer utviklingen av en nasjonal instituttpolitikk. Sett utenfra virker det som om styret ikke har forstått sin rolle, sier Krogh.

Uenigheter mellom universitets- og høgskolesektor og institutter

Kryssende interesser var likefullt styrets begrunnelse. I referatet fra styremøtene står det at høringsrunden om synteserapporten viste uenighet mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstituttene. Og kanskje mest mellom universitetene og høgskolene på den ene siden og instituttene på den andre.

«UH-sektoren er skeptisk til en opptrapping av basisbevilgningen til instituttsektoren, mens instituttene er positive», sier referatet fra styremøtet om høringen.

Det er vanskelig å i detalj vite hva styret diskuterte på møtet, ettersom møtene i Forskningsrådets hovedstyre er lukket for offentligheten.

• Les også: Nytt styre i Forskningsrådet vil fortsatt holde dørene stengt

Men å se nærmere på styremedlemmene og hvor de kommer fra, kan bidra til forståelse av hvilke interesser som var representert rundt styrebordet i Forskningsrådet, før de skulle ta den viktige beslutningen 13. desember i fjor.

Forskningsrådet fikk oppnevnt nytt styre fra 1.januar i år.

Det tidligere styret i Forskningsrådet besto av følgende personer:

• Henrik O. Madsen
• Edel Oddny Elvevoll
• Eli Aamot
• Anne Lise Fimreite
• Gunnar Bovim
• Øyvind Fylling-Jensen
• Jarle Møen
• Mette Halskov Hansen
• Svein Olav Nås
• Hilde D. G. Nielsen
• Sverre Gotaas (erstattet av varamedlem Ole Ringdal på møtet 13. desember).

NTNU-rektor kritisk til institutter som kun produserer vitenskapelige artikler

Henrik O. Madsen var styreleder i Forskningsrådet fra 2015-2018. 65-åringen har jobbet 25 år i Det norske veritas, de siste ti som toppleder. Ellers har han få bindinger til norsk forskning, så langt Khrono kan se.

To navn på styrelisten viser imidlertid at forskningsmiljøene med base i Trøndelag har tung tilstedeværelse i styret. Gunnar Bovim satt i styret til Forskningsrådet og var dermed med på å behandle høringsuttalelsen fra NTNU, som han er rektor for. Det er Bovims signatur som står på høringsuttalelsen fra NTNU, en høringsuttalelse som fremstår som kritisk til synteserapporten.

NTNU peker i høringsuttalelsen på at de både jobber tett med Sintef og eier andre forskningsinstitutter som mottar basisstøtte fra Forskningsrådet. NTNU mener det er lite hensiktsmessig å ha en enhetlig instituttpolitikk for en sektor med en rekke ulike typer institutter, og stiller i det hele tatt spørsmål ved noen av instituttenes eksistens og om disse heller bør legges inn under universiteter og høgskoler:

«Vi synes ikke det er fornuftig å ha forskningsinstitutter som har Forskningsrådets virkemidler som hovedmarked og hvis hovedrolle er å publisere sin forskning i vitenskapelige tidsskrifter» .

NTNU etterspør også mer konkrete vurderinger av hvordan forskningsinstituttene bidrar, om de leverer som forventet og om den framtidige utviklingen av sektoren.

«Det ligger forslag til noen formalkrav i rapporten, som f.eks antall faglige årsverk og publiseringspoeng per faglig årsverk. Videre foreslås det en mye sterkere omfordeling av basisfordeling. Det er ingen analyse av hvilke effekter, tilsiktede og utilsiktede, disse forslagene vil kunne ha på strukturen i forskningsinstituttsektoren. Vi mener Forskningsrådet tydeligere burde tegnet opp et mål for hvordan sektoren bør se ut om 10- 20 år, og hvilke virkemidler man bør bruke for å komme dit» , lyder tilbakemeldingen.

Støtter økt finansiering av Sintef-institutter og mener oppdragsforskning må vektlegges

I høringsuttalelsen fra NTNU peker Bovim på det tette forholdet mellom universitetet og Sintef, som NTNU tidligere stiftet og der han selv sitter i Sintefs råd sammen med 11 andre NTNU-representanter.

Se også: Her kan du lese alle høringssvarene

Når det kommer til Forskningsrådets forslag om å øke basisfinansieringen av instituttene, er NTNU kritiske:

«NTNU synes ikke forslaget om generell styrking av basisbevilgning opp til 15 pst av omsetning i 2017 for alle institutter under basisfinansieringsordningen er velbegrunnet, og vil advare mot en så sterk prioritering av dette. Vi mener at dette er en ambisjon, som vil binde betydelige midler, dersom den realiseres.»

Men for én type forskningsinstitutter støtter Bovim og NTNU økt basisfinansiering. De teknisk-industrielle instituttene. Fire av de tolv slike institutter som mottar basisfinansiering i 2018, er Sintef-institutter.

De teknisk-industrielle instituttene er ifølge Forskningsrådet klart mer rettet mot det private oppdragsmarkedet enn de andre instituttene, og høye oppdragsinntekter vektes høyt når basisfinansieringen skal fordeles. Det på tross av at de mange forskningsinstituttene gjør ulike oppgaver med ulik etterspørsel i markedet. Derfor foreslår Forskningsrådet at man skal vurdere vektleggingen av ulike indikatorer som avgjør størrelsen på basisstøtten. Vitenskapelig publisering er noe som i større grad bør premieres, går det fram av synteserapporten.

Det er NTNU uenige i. Bovim og NTNU mener «at det ikke er klokt å forsterke dette ytterligere gjennom å sette et ambisiøst krav om vitenskapelig publisering i instituttenes basisfinansieringssystem. Vi mener at instituttene heller bør premieres for oppdrag og for å samarbeide med UH-sektoren».

Videre skriver NTNU: «Vi mener videre at om et institutt lykkes i markedet eller ikke, også er en velegnet indikator, da markeder over tid aldri betaler for tjenester som ikke er relevante eller av dårlig kvalitet»

De teknisk-industrielle Sintef-instituttene som NTNU jobber tett med, er eksempler på institutter som har høy oppdragsfinansiering.

Sintef ønsker skille mellom UH-sektor og institutter

Sintef-interesser er ikke bare representert i Forskningsrådet ved at NTNU-rektor og Sintefs råds leder Gunnar Bovim sitter der. Det andre navnet som befester Trøndelags og Sintefs posisjon i styret, er Eli Aamot. Hun er konserndirektør i Sintef.

Sintef virker å være mer positive til Forskningsrådets rapport, enn NTNU.

«Rapporten utgjør en god og grundig gjennomgang av instituttsektoren, basert på eksterne evalueringer av alle instituttarenaene. Dette er et godt beslutningsgrunnlag for en helhetlig instituttpolitikk», skriver Sintef.

Men Sintef understreker og advarer i forbindelse med noen av Forskningsrådets anbefalinger:

• De teknisk-industrielle instituttene må prioriteres når basisstøtten skal økes, siden disse instituttene har en lavere basisfinansiering enn andre instituttsektorer i Norge og sammenlignet med lignende institutter i andre land.
• Et krav om ett publiseringspoeng per forskerårsverk er ikke hensiktsmessig og sier lite om kvaliteten for institutter i et oppdragsmarked. Sintef opererer selv i et slikt marked.

I 2017 innførte regjeringen en såkalt BOA-indikator. Fra da av skulle 300 millioner av finansieringen av universiteter og høgskoler finansieres etter bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA), som igjen skal stimulere til tettere samarbeid med blant annet arbeids- og næringsliv. Forskning som skjedde på oppdrag fra noen, skulle premieres.

Kritikerne mener imidlertid det gjør at universitets- og høgskolesektoren nærmer seg instituttsektoren og konkurrerer om de samme midlene. Forskningsrådet foreslår i synteserapporten derfor at de skal følge med på om dette gir instituttene konkurranse og om det får negative følger. Sintef er enig i at det er lurt.

«SINTEF mener det må være en god arbeidsdeling i forskningssystemet, der UH-sektorens primæroppgave er utdanning og grunnleggende forskning, mens instituttsektoren primært er innrettet mot oppdrag og anvendelsesorientert forskning », skriver Sintef.

Ansatt på universitetet, styremedlem ved miljøinstitutt

Beveger vi oss ut av Trøndelag, finner vi Edel Elvevoll, som en av styrerepresentantene i fjor.

Tidligere styremedlem Edel Elvevoll er professor i næringsmiddelteknologi vet UiT Norges arktiske universitet. Universitetet i Tromsø skriver i sin høringsuttalelse at det er fint å få en rapport for insituttsektoren, men mener man ikke bør se på instituttsektoren isolert.

«For flere av virkemidlene som det er foreslått å endre, ser vi ikke at beslutningene er basert på en helhetstenkning. Det er for eksempel ikke gitt at økte midler til basis i instituttsektoren på bekostning av midler i en konkurransearena, vil fremme det norske forskningslandskapet», skriver UiT, og uttrykker dermed bekymring for at økt basisfinansiering av institutter vil gå utover for eksempel universitetene.

Elvevoll er ifølge forskningsselskapet Akvaplan-nivas nettsider styremedlem i selskapet (Elvevoll opplyser til Khrono etter publisering at hun sluttet i styret i fjor sommer, selv hun fortsatt står oppført som styremedlem.). Den andre delen av navnet kommer fra NIVA, Norsk institutt for vannforskning, som eier 100 prosent av selskapet.

Akvaplan-niva regnes som en del av instituttsektoren i Norge, men har ikke uttalt seg om synteseraooirten. Eieren NIVA er et miljøforskningsinstitutt som både mottar basisfinansiering og som har uttalt seg i høringsrunden rundt synteserapporten, sammen med Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning og CICERO.

De fire instituttene er enige i at man må endre hvordan basisfinansieringen av instituttene fordeles, men er helt uenige med Sintef i at det er de teknisk-industrielle instituttene som må prioriteres.

«Det er minst like stor grunn til å fremme miljøinstituttene. Miljøinstituttene har en sentral rolle som kunnskapsleverandører på politisk svært høyt prioriterte områder, men med mer begrensede private markedsmuligheter. Dette er fristilte stiftelser, med en basisbevilgning på 11,7 prosent i gjennomsnitt. Dette er meget lavt, særlig sett i lys av at de markedene som miljøinstituttene betjener hovedsakelig er offentlig sektor», skriver de.

Bekymringen fra NTNU og UiT om å endre basisfinansieringen, deles også av Universitetet i Oslo, der Mette Halskov Hansen, et av de tidligere styremedlemmene, jobber.

«Vekselvirkningen med universiteter og høgskoler er neglisjert», skriver UiO, når de omtaler at Forskningsrådet vil gi instituttene mer i basisfinansiering.

Utover dette leverer UiO en kort høringsuttalelse, men etterspør en grundigere analyse av instituttsektorens plass og de mange koblingene mellom institutter og universiteter og høgskoler.

Finansieringsbekymringen deles også av Universitetet i Bergen, der Forskningsrådets tidligere styremedlem Anne Lise Fimreite jobber.

Med bindinger til annen instituttgigant

Universitetet i Bergen har i likhet med NTNU levert en kritisk høringsuttalelse. En av bindingene de selv trekker opp, er sin eierandel i NORCE, Norwegian Research Centre, som sammen med Sintef utgjør de to største forskningsinstituttene i landet.

Eier i NORCE er også Universitetet i Stavanger. Der jobber Ole Ringdal som universtitetsdirektør, og under styremøtet 13. desember var han hentet inn som varamedlem for Sverre Gotaas. Ringdal har ledet en av forløperne til NORCE, International Research Institute of Stavanger, og er styremedlem i Stavanger Research Holding, selskapet som Universitetet i Stavanger og Rogalandsforskning eier deler av NORCE gjennom. Nylig søkte Ringdal den nyopprettede direktørjobben ved Universitetet i Stavanger.

NORCE er i likhet med Sintef blant annet et teknisk-industrielt institutt, i tillegg til å operere på andre arenaer, og mener på samme måte at de teknisk-industrielle instituttene må prioriteres når basisfinansieringen skal økes. Den bør imidlertid enda høyere, til 25 prosent av forskningsmidlene, mener NORCE, som stiller seg bak høringsuttalelsen til bransjeforeningen FFA, Forskningsinstituttenes fellesarena. Forskningsrådet stiller spørsmål om hvor realistisk det er.

Berømmer Forskningsrådet for synteserapporten

På listen over de tidligere styremedlemmene i Forskningsrådet finner vi også Øyvind Fylling-Jensen. Fylling-Jensen er administrerende direktør i instituttet Nofima, som både mottar basisstøtte og som berømmer Forskningsrådet for arbeidet med synteserapporten.

Mens blant annet NTNU og Universitetet i Bergen peker på at skillet mellom universiteter og institutter ikke alltid er lett å trekke opp, gitt eget eierskap i de største instituttene og at de også har egne institutter, skriver Nofima at «Forskningsrådet bør være tydeligere på instituttsektoren som en selvstendig del av det norske innovasjonssystemet og bidra tydeligere til å fremheve instituttsektorens egenart. Det er unødvendig å peke på at U/H-sektoren ønsker tettere samarbeid og sammenslåing med instituttene».

I tillegg kommer Nofima med spørsmål om det er nødvendig å dele opp instituttsektoren i fire, slik Forskningsrådet har gjort i flere år.

Nofima-direktør Fylling-Jensen har også et observatørverv i styret for The seafood innovation cluster, som ikke er et forskningsinstitutt, men mottar annen type støtte fra Forskningsrådet. I samme posisjon sitter rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Fra våpengigant som sponser universiteter

Av de resterende styremedlemmene jobber Sverre Gotaas i Herøya Industripark. Dit kom han i 2017, etter å ha jobbet som innovasjonsdirektør i Kongsberggruppen, som han også eier en andel aksjer i. Gotaas har bindinger både til instituttsektor og universitetssektoren.

Bindingen til instituttsektoren har han gjennom et styreverv i Simula Research Laboratory. Simula Research Laboratory har ikke uttalt seg i forbindelse med synteserapporten.

Gotaas sitter også i styret til Universitetet i Sørøst-Norge. Universitetet skriver i sin høringsuttalelse at forskjellene mellom instituttene og tradisjonell forskning ved universitetene er i ferd med å viskes ut:

«På denne bakgrunn savner USN en helhetlig beskrivelse, analyse og forståelse av det nasjonale systemet for forskning, høyere utdanning og innovasjon som premissgivende referanseramme for forslagene som fremmes i synteserapport».

Kongsberggruppen, den tidligere arbeidsgiveren og selskapet der han eier aksjer, sponser flere professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge. Også NTNU sponses med flere millioner av Kongsberggruppen.

8 av 12 styremedlemmer tilknyttet institusjoner som er berørte av synteserapporten

Når regnskap for de 11 tidligere styremedlemmene, i tillegg til én vara, i Forskningsrådet er gjort opp, viser Khronos gjennomgang følgende: Av de 12 styremedlemmene har 8 en tilknytning til forskningsinstitutter som tilhører instituttsektoren og/eller til forskningsinstitusjoner som har uttalt seg i høringen om synteserapporten.

Jarle Møen jobber ved Norges handelshøgskole (NHH) i Bergen. NHH har ikke uttalt seg om instituttpolitikken og synteserapporten, men Møen er leder for NoCeT, Norsk senter for skatteforskning ved NHH. Senteret har fått støtte fra Forskningsrådet og gjennom Finansdepartementet. Møen har så vidt Khrono har avdekket ingen formelle bindinger til høringsinstansene.

De to gjenværende styremedlemmene Svein Olav Nås og Hilde D. G. Nielsen er ansatterepresentanter fra internt i Forskningsrådet, og har etter det Khrono kan se ikke andre formelle bindinger til instituttsektor eller universitetssektoren.

Et alltid enstemmig styre

Med mange og kryssende interesser er det kanskje ikke rart at det er vanskelig å komme til enighet om en felles råd til en ny instituttpolitikk. Og arbeidsformen i Forskningsrådets hovedstyre gjør at det mange kanskje tenker på som den naturlige løsningen når man er uenige innad i et styre, en avstemning, sjeldent finner sted.

— Det var ingen avstemming i denne saken. Til orientering er det er svært sjelden at styret stemmer over saker. Det fleste vedtak gjøres under konsensus. Det betyr at alle støtter vedtaket, men ikke nødvendigvis hadde det som et primært standpunkt, skriver Forskningsrådets pressekontakt Christian Haug-Moberg til Khrono, på spørsmål om stemmetall for beslutningen i desember.

Det er mange interesser å holde styr på, når man går det forrige hovedstyret i Forskningsrådet etter i sømmene. Hvilke av interessene som har gjort seg gjeldende i styrets diskusjon om synteserapporten er vanskelig å vite, siden møtene til Forskningsrådets styre ikke er åpne. Det er ikke mulig å følge debattene innad i styret, som forvalter et titalls milliarder skattekroner.

Det nye styret i Forskningsrådet har vedtatt at det skal forbli sånn. Og det er ikke det eneste stedet der rapporten har blitt diskutert i fortrolighet.

Flere fortrolige debatter

Etter det Khrono erfarer var synteserapporten tema på ytterligere et møte bak lukkede dører, og fra dette møtet finnes verken dagsorden eller referat. Det skjedde på det nyopprettede rektormøtet som fant sted rett etter Universitets- og høgskolerådets konferanse 21.november i fjor, og dermed midt under høringsrunden til synteserapporten.

Her skal representanter for de eldste breddeuniversitetene ha tatt til orde for en sterk skepsis til anbefalingene i synteserapporten, fordi man fryktet at det ikke ville komme friske penger inn og at universitetene og høgskolene i stedet ville få kutt i sine midler til fordel for en styrking av forskningsinstituttene.