Forskningspolitikk er sexy

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

7. november avholdt Forskerforbundet sitt årlige forskningspolitiske seminar. Her samles mange av de glupeste folka, de beste hjertene og hjernene i Forsknings-Norge. Og her diskuteres de store spørsmålene for omstillinga av Norge inn i framtida. Hvorfor er det ikke mer oppmerksomhet fra samfunnet rundt en slik begivenhet?

Det er besynderlig hvordan enkelte politikkområder enkelt snappes opp eller selges til mediene og «folk flest» der ute, mens andre – slik som området vi brenner for, forskningspolitikk – får lite eller ingen oppmerksomhet.

forskningspolitisk debatt

«Ekstrem oppussing var sagt med et glimt i øyet»

Vi har ikke tall på hvor mange arrangementer vi har deltatt på om forskningspolitikk hvor de aller fleste politikere og ministere glimrer med sitt fravær. Mens arrangementer hvor tema er arbeidspress på leger, sykepleiere eller politiets og forsvarets evne til å trygge oss, så mangler det ikke på ministere og andre ansvarlige myndigheter som stiller opp. Nylig hadde vi sågar en egen Debatten-episode om legers arbeidssituasjon på NRK og en egen om politiet i sammenheng med økende kriminalitet. Det er klart når det tydelig handler om liv/død-situasjoner, så kan mediene tenke at dette vil engasjere mange. Og det gjør det. Viktige saker settes på agendaen. Medienes og opinionens tilnærming skal man da ikke kimse av.

Ære være legestanden, politiet og forsvaret. Vi støtter dem i deres kamp.

Så er det engang slik at når huset brenner ned, så er det kjedelig å ha droppa boligforsikringa. Og det er realiteten nå. Regjeringens stadige nedbygging av forskningssektoren, ofte referert til som «ekstrem oppussing», stod på programmet på det forskningspolitiske seminaret. Oppussinga er ikke ekstrem, det er bare at regjeringa ikke gidder betale boligforsikring. Det kan bli dyrt.

Forskning danner grunnlaget for mye av det legene, sykepleierne, politiet, lærerne og andre som jobber «der ute» trenger av kunnskap. Alle ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan vi utfører de store og viktige oppgavene. Tenk bare på hvordan forskning hjalp oss raskt og effektivt ut av pandemien! I dag er vi ikke i stand til å oppdage nye virusvarianter før noen blir smitte. Hvorfor? Fordi FHI ikke lenger har midler til å overvåke avløpsvannet. Det er ikke så sexy å overvåke avløpsvannet, men det hjalp godt på smittevernet og beredskapen de foregående årene.

I dag er det kun 1 av 5 postdoktorer – de kommende forskerne – som anbefaler andre en forskerkarriere. Norge stiller dårligst i klassen i Norden når det gjelder finansiering av forskning relativt sett i forhold til landets bruttonasjonalprodukt. Det er forsvinnende få saker på Stortinget om forskningspolitikk sammenligna med andre politikkområder. I valgkamper lover partiene mye for barnehager, SFO, skole, hjemmetjenester og klima/natur – noe som er vel og bra – men hvor blir det av forskninga, når det er kunnskap vi må leve av i post-olje-æraen? Er det ikke interessant nok for medier og samfunn?

På det omtalte årlige forskningspolitiske seminaret delte Forskerforbundet ut hjernekraftprisen 2023. Den gikk til professor i musikkterapi Karette Stensæth for nyskapende forskning og formidling, som bl.a. har inspirert NRK-programmet Demenskoret. Juryens begrunnelse stadfester dessverre problemet. Professor Stensæth har lagt ned år med forskning for å finne nye terapimetoder som hjelper folk til å bli friskere. Mediene vil ha en populær serie på TV. Ingen ministere, nesten ingen politikere og ingen riksmedier var til stede for å høre om den grunnleggende forskninga som fører til resultatene. Selv om formidlinga foregikk på populærvitenskapelig vis og innenfor kort tidsramme.

Forsknings- og høyere utdanningsminister skulle vært til stede, men hun hadde blitt syk. Dersom dette hadde vært forsvarets årlige arrangement for forsvarspolitikk, hadde statsminister, forsvarsminister, en kobbel med fagrådgivere og flere andre portvoktere vært tydelig til stede. Fordi det er sexy. Men skjønnhet kommer innenfra, og forskningspolitikk ligger i bunn for det aller meste som framstår oppsiktsvekkende i dag.

I framtida kan vi håpe at dette løftes fram, og at forskning og forskere bejaes også utenfor egne kretser.

PS: Dette innlegget har vært sendt til NRK Ytring, VG, Aftenposten og Dagsavisen og blitt avvist.