Nytt styre i Forskningsrådet skal bestemme om også møtene skal åpnes

Torsdag 13. desember hadde det sittende hovedstyret for Forskningsrådet sitt siste møte. De har sittet fra 1. januar 2015, og deres periode går ut 31. desember 2018. Dagens styre er ledet av tidligere direktør i DNV GL (Det norske veritas), Henrik O. Madsen.

På møtet i forrige uke hadde de en sak om mer åpenhet på dagsorden. Det er hovedstyret selv som hadde initiert punktet.

Oppdraget administrasjonen fikk var å vurdere hvordan man kunne sikre best åpenhet i hovedstyrets arbeid, herunder både dokumentåpenhet og vurdere mulighet for åpne eller lukkede styremøter.

Ble utfordret av UiO-rektor Svein Stølen

Rektor på Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, utfordret John-Arne Røttingen og hovedstyret på Twitter om nettopp dette med åpenhet i forrige uke.

— Vel og bra med åpne sakspapirer, men dere bør lære av universitetene og åpne opp møtene deres også, tvitret Stølen.

Les også: Svein Stølen krever mer offentlighet fra Røttingen

Røttingens vurdering i forkant var at gitt at det er åpenhet i dokumentene før møtene, vil ønsket om åpenhet og transparens likevel ivaretas på en god måte.

Han og administrasjonen anbefalte at møtene fortsatt er lukket for offentligheten, publikum og presse, bl.a. av hensyn til muligheten for åpen og uavhengig diskusjon i møtene.

Bedre debatter bak lukkede dører

I referatet fra møtet heter det det var delte meninger i styret. Noen framhevet at trenden i sektoren spesielt og samfunnet generelt, er økt vektlegging av åpenhet, og at Forskningsrådet bør være i forkant av utviklingen snarere enn å bli pålagt dette utenfra.

Det ble imidlertid presisert at møtene ikke bør streames, i hvert fall ikke i første omgang,

Andre mente at styremøtene bør være lukket da dette vil gi bedre kvalitet på diskusjonene. Det framgår av referatet fra det lukkede møtet at det ble sagt at styret skal fungere som et verksted hvor man utvikler gode løsninger og finner nye kompromisser basert på diskusjonene.

Det heter også i referatet at det ble understreket at styremedlemmene er oppnevnt individuelt og ikke som representanter for en interessegruppe eller en aktør, og at styret kollektivt er ansvarlig for virksomhetens utvikling.

Over 140 nominasjoner av 104 kandidater

Det er regjeringen som oppnevner nytt hovedstyret. Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at det er veldig nærmere en oppnevning.

Tidligere i høst ba Forskningsrådet om nominasjoner. De fikk inn over 140 på 104 kandidater.

• Les også: Nybø ber om forslag fra «alle» om styremedlemmer i Forskningsrådet

Seks personer fikk fra 3-6 nominasjoner hver.

NTNUs prorektor for nyskaping og innovasjon Toril A. Nagelhus Hernes og Norce-direktør Elisabeth Maråk Støle, fikk begge seks nominasjoner hver.

Gunnar Winsnes Knutsen fra Universitetet i Bergen (UiB) og Hans Erik Vatne, fra Hydro fikk fem nominasjoner, Agnes Christine Gundersen, Berit Rokne og Anne Lise Ryel fikk tre nominasjoner.

Endrer styringssystemet under hovedstyret

Fra 2019 blir det bare én søknadsfrist for alle prosjekter i Forskningsrådet, og denne blir 10.april. Men dette er ikke den eneste endringen Forskningsrådet gjør.

De går også også vekk fra dagens programstyrer og divisjonsstyrer, og innfører noe som skal hete porteføljestyrer. Forskningsrådet går fra tre til to styrenivåer.

Porteføljestyrene skal ha et bredere ansvar enn de tidligere programstyrene, forklarer Forskningsrådet på sine hjemmesider.

De legger til at porteføljestyrene skal følge opp målene for forsknings- og innovasjonspolitikken innenfor sitt ansvarsområde, planlegge forsknings- og innovasjonsaktiviteter, beslutte tildeling av forskningsmidler, sikre effekter av investeringene, og gi råd til Forskningsrådets administrasjon.

Trenger 150 - du kan nominere

Porteføljestyrene oppnevnes i slutten av februar 2019 og har mellom 9 og 11 medlemmer. Det skal opprettes totalt 15 slike styrer innenfor følgende tematiserte områder:

Industri og tjenestenæringer, Muliggjørende teknologier, Energi, transport og lavutslipp, Landbaserte bioressurser, landbasert mat og miljø, Klima- og polarforskning, Petroleum , Hav, Helse , Velferd, kultur og samfunn, Utdanning og kompetanse, Demokrati, styring og fornyelse, Global utvikling, Humaniora og samfunnsvitenskap, Naturvitenskap og teknologi og Livsvitenskap (medisin og helse).

Forskningsrådet understreker at de trenger rundt 150 personer til styrene, og de vil gjerne ha forslag på mange flere kandidater enn det. Oppnevningsperioden er fire år.