— Skillet mellom instituttsektoren og UH-sektoren har begynt å smuldre bort. Vi mener det er positivt, skriver OsloMet rektor Curt Rice og prorektor for forskning Morten Irgens, i sin høringsuttalelse. Foto. Skjalg Bøhmer Vold

40 har svart: Store sprik i høring om instituttsektoren

Instituttsektoren. Mange vil ha økt basisbevilgning til instituttene, andre sier nei. Noen sier til å øke krav fra 20 til 40 forskerårsverk, mange sier nei. Torsdag skal Forskningsrådet vedta sine endelige innspill til regjeringen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

40 institutter, foreninger, universiteter og høgskoler har besvart Forskningsrådets høringsrunde om instituttsektoren.

Fakta

Den norske instituttsektoren

ANTALL 42: Institutter med basisfinansiering fra Norges forskningsråd

  • Det er per i dag 42 institutter som får basisfinansiering blant forskningsinstitutter. Disse instituttene tildeles basisfinansiering via Forskningsrådet og er fordelt på fire arenaer. Noen av instituttene opererer på flere arenaer, så totalt gis det basisfinansiering til 48 enheter.

ANTALL 4: Statlige forskningsinstitutter

  • Dette er statlige institutter som har forskning som hovedformål og som får driftsmidler over statsbudsjettet. Totalt fire institutter finansiert av fire ulike departementer.

ANTALL 9: Offentlige institusjoner med annet hovedformål enn FoU

  • Dette er offentlige institusjoner, forvaltningsorganer og direktorater som driver forskning, men som har annet hovedformål enn FoU. Totalt ni institusjoner finansiert av ni departementer.

ANTALL 58: Helseforetak uten universitetssykehusfunksjon, forskningsutførende museer og andre enheter,

  • Dette er ulike FoU-institusjoner i form av stiftelser, bransjeforskningsinstitutter, statlige og private aksjeselskaper, ideelle organisasjoner, datterselskaper av institutter og universiteter, sameier mellom politiske partier og LO, sentre underlagt universitetene og departementsavtaler, samt museer med forskningsvirksomhet. Til denne gruppen hører også alle helseforetakene som ikke har status som universitetssykehus. Det vil si helseforetak med lovpålagte oppgaver innen FoU og private, ideelle sykehus som inngår i Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskning.

Kilde: Synteserapporten (side 123)

Forskningsrådet publiserte sin synteserapport i begynnelsen av november. De ga selv høringsfrist på denne til 28. november, og torsdag 13. desember skal styret behandle og eventuelt vedta rådets endelige innspill til regjeringen.

Regjeringen har varslet en gjennomgang av instituttsektorens betydning i forsknings- og innovasjonssystemet. Forskningsrådet sier de med sin prosess har ønsket å være føre var.

Se også: Alle de 40 høringssvarene

Se også: Syntesereapporten om instituttsektoren fra Forskningsrådet

Samling fakta, men også egne råd

Da synteserapporten ble presentert understreket divisjonsdirektør Anders Hanneborg overfor Khrono at synteserapporten er en samling av veldig mye fakta og analyser som er gjort om instituttsektoren de seneste årene, men i tillegg kommer Forskningsrådet med en del råd og anbefalinger for egen regning.

Les også: Forskningsrådet vil ha endringer for instituttsektoren

— Gjennomgangen av de fire ulike arenaene som instituttsektoren er delt inn, viser at potensialet i sektoren kan utnyttes bedre. Et eksempel er de teknisk- industrielle instituttene, sa Hanneborg.

Skillet mellom instituttsektoren og UH-sektoren har begynt å smuldre bort. Vi mener det er positivt.

Curt Rice og Morten Irgens

Han trakk fram at noe av dette etter hans mening skyldes den ekstremt lave basisfinansieringen instituttene har i dag, noe skyldes kostnadene de har ved stor deltakelse i EUs rammeprogram.

— Dette er bakgrunnen for at vi mener basis må økes til 15 prosent og STIM-EU (Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram, red.mrk) økes, sa Hanneborg til Khrono i begynnelsen av november

Dette ble understøttet av Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen som understrekte at med økt basisfinansieringen må det også følge med tydeligere krav til høy faglig kvalitet ved instituttene.

— Vi anbefaler derfor at kravene for vitenskapelig produksjon økes til ett publikasjonspoeng per forskerårsverk, sa Røttingen.

OsloMet: Liker at skillet smuldrer opp

Forskningsrådet har fått inn mange og gode høringssvar, men det er store sprik i synspunktene på mange av de utfordringene og forslagene Forskningsrådet har streket opp sin synteserapport.

Mange mener at forslagene fra Forskningsrådet kan føre instituttsektoren nærmere universitets- og høgskolesektoren. Noen mener dette er bra, de fleste er skeptiske.

— Skillet mellom instituttsektoren og UH-sektoren har begynt å smuldre bort. Vi mener det er positivt, skriver OsloMet rektor Curt Rice og hans prorektor for forskning Morten Irgens, i sin høringsuttalelse og de legger til:

Strategier og virkemidler for instituttsektoren, og organisering av denne, må ha som utgangspunkt og hensikt å ha en tydelig oppgavefordeling mellom de to sektorene.

Dag Rune Olsen, Kjell Bernstrøm

— Vi mener vi ikke bør gå i retning av å reversere denne utviklingen. Forskningsrådet mener at basisbevilgningen til mange norske forskningsinstitutter er for lav til at instituttene skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag godt nok. OsloMet er enig i dette, men med forbehold.

Rice og Irgens trekker også fram at UH-sektoren endret seg strukturelt.

— I denne prosessen retter enkelte nye universiteter seg mindre inn mot grunnforskning enn de gamle universitetene, og mer mot anvendt forskning og samarbeid med samfunnet rundt seg. På noen måter plasserer disse universitetene seg imellom de gamle universitetene og instituttsektoren. Vi mener dette er en god utvikling, og bra for kunnskapsutviklingen i Norge, skriver Rice og Irgens.

Les også:

UiB, NTNU og UHR: Vil at skillet skal opprettholdes

Der OsloMet synes det er bra at skillet mellom instituttsektoren smuldrer opp er det mange som trekker fram det motsatte, deriblant de tre eldste universitetene, NTNU, UiB og UiO.

I høringsuttalelsen til Universitetet i Bergen understreker Dag Rune Olsen og Kjell Bernstrøm at det er viktig at strategier og virkemidler for instituttsektoren, og organisering av denne, har som utgangspunkt og hensikt å ha en tydelig oppgavefordeling mellom de to sektorene.

— UiB støtter ikke Forskningsrådet anbefaling om at basisfinansieringsordningen utvides til å kunne inkludere forvaltningsinstitutter, skriver Olsen og Bernstrøm.

Gunnar Bovim skriver sin uttalelse blant annet at NTNU ikke synes forslaget om generell styrking av basisbevilgning opp til 15 pst av omsetning i 2017 for alle institutter under basisfinansieringsordningen er velbegrunnet, og vil advare mot en så sterk prioritering av dette. Vi mener at dette er en ambisjon, som vil binde betydelige midler, dersom den realiseres.

Også UHR uttrykker en betydelig skepsis:

— Fordi rapporten primært bygger på evalueringer av instituttsektoren alene, så problematiseres i liten grad mange institutters rolle som randsoneinstitusjoner rundt UH-institusjoner. Likeledes savner vi en problematisering av helheten i kunnskapstriangelet: Forskning, utdanning, og innovasjon og samhandling med næringsliv og offentlig sektor. Det betyr også at enkelte av de forslagene som foreslås, som for eksempel en generell økning i basis til instituttsektoren, isolert sett kan fremstå som positivt, men kan ha betydelige konsekvenser for forskningslandskapet som helhet, og derfor må vurderes nøye, skriver Mari Sundli Tveit sitt høringsinnspill.

Abelia: Instituttsektorens særtrekk må beholdes

Bransjeorganisasjonen Abelia hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver på sin side at de ser det som avgjørende at instituttene videreutvikler og styrker sin rolle som samarbeidspart for næringslivet og offentlig sektor.

— Det fordrer at instituttenes særtrekk med stort innslag av oppdragsforskning må forsterkes, skriver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia.

Vinje legger til:

— Instituttene må måles på det som er samfunnsoppdraget og stimuleres til å yte enda mer og bedre anvendt forskning for og med næringslivet og offentlige virksomheter. Indikatorer som er utviklet for universiteter og høgskoler er tilpasset deres samfunnsoppdrag og er ikke nødvendigvis treffsikre for instituttene, som har en annen og komplementær rolle og virker i et konkurransebasert oppdragsmarked.

Abelia mener at Forskningsrådet må være varsom med å lage incentiver som gjør at instituttene blir mer like universiteter og høgskoler gjennom å vektlegge vitenskapelig publisering mer, på bekostning av oppdragsforskning.

— Det vil næringslivet tape på og det vil svekke omstillings- og fornyingsarbeidet i offentlig sektor, poengterer Vinje.

FFA: Ja til økt basis, nei til økt krav til størrelse

FFA er Forskningsinstituttenes fellesarena, en bransjeforening for forskningsinstitutter tilknyttet Abelia. De understreker at de jobber for bedre rammebetingelser for forskningsinstituttene.

De har 47 institutter på sin medlemsliste, og har selv levert inn høringsuttalelse som mange av deres medlemmer støtter opp om og referer til i sine egne innspill.

FFA slutter seg til deler av rapporten Forskingsrådet har lagt fram, og er blant annet veldig fornøyd med forslag til økt basis. FFAs mål er 25 prosent, Forskningsrådet foreslår 15 prosent. Disse vurderinger og anbefalinger er imidlertid FFA uenig i de mener de må fjernes eller nyanseres:

  • FFA kan ikke kan slutte seg til anbefalingen om å heve kravet til antall FoU-årsverk for institutter i basisbevilgningsordningen, slik anbefalingen er utformet og begrunnet, til et felles nivå på 40 forskerårsverk, uavhengig av instituttets karakteristika og resultater. Vi anbefaler at Forskningsrådet, i utøving av sin strategiske rolle, fører dialog med aktuelle institutter på robusthet og størrelse som strategisk element, relatert til instituttets faglige konsentrasjon og organisering.
  • FFA mener publiseringsaktiviteten i instituttsektoren skal øke, men er uenig i et gjennomgående krav om 1 publiseringspoeng per forskerårsverk uavhengig av fagområde, oppdragsandel og basisbevilgningsnivå. Det vil hemme økt oppdragsforskning og kan gjøre UH- og instituttsektoren mer like.
  • Oppdragsinntekt per forskerårsverk er ikke egnet som eneste mål for relevans, på tvers av fagområder og marked.
  • PES-ordningen (prosjektetableringsstøtte, red.mrk.) må opprettholdes for instituttene i basisbevilgningssystemet.

Forskerforbundet: Støtter økt basisbevilgning

Forskningsrådet peker på at størrelsen på basisbevilgning påvirker instituttenes evne til å produsere vitenskap.

Videre mener Forskningsrådet at basisbevilgningen må brukes strategisk. Forskerforbundet støtter dette og vil særlig understreke viktigheten av at basisbevilgningen må brukes strategisk til faglig utvikling av instituttet og forskerne, og ikke som en del av den generelle oppdragsvirksomheten som bidragsinntekt.

Petter Aaslestad og Forskerforbundet har mange meninger om instituttsektoren. Foto: Siri Øverland Eriksen

— En økning av basisbevilgning til 15 prosent, slik Forskningsrådet foreslår, virker beskjedent i forhold til de kostnader og aktiviteter basisbevilgningen er ment å dekke. Basisfinansieringen må også være en fast andel av omsetningen for å gi større forutsigbarhet, som er nødvendig for en langsiktig planlegging av strategisk utvikling og nettverksbygging for instituttene. Forskerforbundet mener basisbevilgningen bør trappes opp til 25 prosent, skriver Petter Aaslestad og Hilde Gunn Avløyp i sin uttalelse.

I tillegg skriver Forskerforbundet at de mener forslaget om endring i krav til årsverk fra 20 til 40 for å komme inn under ordningen med basisbevilgning er svært uheldig.

— Med krav om 40 årsverk vil det være en risiko for at velfungerende institutter som leverer gode resultater faller ut eller havner i uhensiktsmessige strukturendringer. Det er et behov for sterke fagmiljøer, men Forskningsrådet synes å overvurdere betydningen av formell organisering for å oppnå dette, understreker Aaslestad og Avløyp.

NTL: Må fjerne nytt årsverk-krav

Norsk tjenestemannslag har sendt inn en høringsuttalelse undertegnet av forbundsleder Kjersti bBrsok og forbundssekretær Torstein Brechan.

De er enige i deler av rapporten, men trekker også fram noen punkter de mener må modereres eller strykes, som de er svært uenige i.

— NTL kan ikke slutte seg til anbefalingen om å heve kravet til antall FoU-årsverk for institutter i basisbevilgningsordningen, slik anbefalingen er utformet og begrunnet, til ett felles nivå uavhengig av arena og av resultater. Vi anbefaler at Forskningsrådet, ved utøvelse av sin strategiske rolle, fører dialog med aktuelle institutter på robusthet og størrelse som strategisk element, relatert til instituttets faglige konsentrasjon og organisering, skriver Barsok og Brechan.

NTL trekker fram at de mener publiseringsaktiviteten i instituttsektoren bør øke, men er uenig i et gjennomgående krav om 1 publiseringspoeng per forskerårsverk, uavhengig av fagområde, oppdragsandel og basisbevilgningsnivå. De mener at dette vil hemme økt oppdragsforskning.

Og de skriver:

— Oppdragsinntekt per forskerårsverk er ikke egnet som mål for relevans på tvers av fagområder og marked.

Havforskningsinstituttet: Ikke hensiktsmessig for oss

Havforskningsinstituttet skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan se at Forskningsrådet har funnet hensiktsmessige arenaer for de forvaltningsrettede instituttene.

— Synteserapporten bærer med seg svakheter fra grunnlagsmaterialet. Havforskningsinstituttet kan ikke tale på vegne av de øvrige instituttevalueringene, men når det gjelder evalueringen av primærnæringsinstituttene og Havforskningsinstituttet, har evalueringen ikke fulgt mandatets forutsetning med å ta utgangspunkt i instituttenes egenart, skriver Havforskningsinsituttet, og legger til:

— Med bakgrunn i blant annet disse argumentene ser Havforskningsinstituttet det som svært uhensiktsmessig å bli innlemmet i ordningen for basisfinansiering for instituttsektoren. Dette er Havforskningsinstituttets hovedkonklusjon i forhold til forslagene som vedrører instituttet.

Møreforskning og Telemarksforskning: Om regioner og størrelse

Møreforsking skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan se at forskningsrådets regionale strategi ligger til grunn for faktagrunnlaget, noe som vi påpeker som mangelfullt siden det er instituttsektoren i hele sin bredde som er vurdert i synteserapporten.

Og de legger til:

— Vår klare mening er at det ligger en stor verdi i en heterogen sektor der man kan koble, katalysere og komplettere hverandre. Forskningsrådet påstår at «prosessen med regionale og lokale sammenslåinger vil gi større og mer robuste regionalt forankrede institutter».

Telemarksforsking trekker fram at de støtter FFA sin uttalelse, men for egen del trekke fram:

— Vi vil i denne særuttalelsen være enda tydeligere: Størrelseskravet i basisfinansieringsordningen bør ikke endres fra dagens 20 utførte forskerårsverk.

Evalueringsutvalget for de samfunnsvitenskapelige instituttene innledet konklusjonen sin slik når det gjaldt Telemarksforsking: «Telemark Research Institute fulfils most of the political expectations of the regionally-anchored institutes to serve the local and regional public sector. It have also developed a couple of national niches were it is highly competitive.» Vi stiller oss bak FFA sin uttale som sier «Ved endring som foreslått, risikerer en at velfungerende institutter som leverer godt på kvalitets- og relevanskravene i dag, faller ut av sektoren eller tvinges inn i uhensiktsmessige strukturendringer på grunn av et endret størrelseskrav.»

Det er mange flere som har svart: Sjekk alles høringssvar her.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS