Forskningsrådet vil ha endringer for instituttsektoren

Regjeringen har varslet en gjennomgang av instituttsektorens betydning i forsknings- og innovasjonssystemet. Forskningsrådet ville være føre var og kommer med råd og anbefalinger de ønsker synspunkter fra sektoren på.

Ett av mange temaer i rapporten som er sendt på høring med frist 28. november er instituttene som har blitt eller er i ferd med å bli endel av universiteter eller høgskoler.

De fire instituttene som har blitt endel av OsloMet, NIBR, AFI, SIFO og Nova er eksempler på dette. Det samme gjelder Østlandsforskning som er koblet til Høgskolen i Innlandet.

De fire instituttene på OsloMet har blitt til det som heter Senter for arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet.

Universitet eller institutt?

Forskningsrådet lener seg på den evalueringen som nylig er gjort om SVA på OsloMet og trekker fram at en god integrasjon med profesjonsutdanningene som var en motivasjonsfaktor for overtakelsen har uteblitt.

Les også:

• Evaluering: OsloMet kan hente ut mye mer fra forskningsinstitutter
• Forskningsinstituttene ved OsloMet frykter tap av selvstyre

På mange måter virker det som om instituttene gjennom sin overgang til universitets- og høgskole-sektoren har fortsatt sin virksomhet som institutter med så få endringer som mulig, skriver Forskningsrådet.

De påpeker at det er rimelig å stille spørsmål ved om instituttenes virksomhet ved universitetet skal regnes som universitetets virksomhet, eller om det må regnes som virksomheten til forskningsinstitutter, organisert ved et universitet.

Og Forskningsrådet legger til i rapporten:

— Hvilken rolle tidligere institutter skal ha som del av UH-sektoren er derfor et aktuelt tema fremover.

Varslet gjennomgang

Områdedirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg, understreker overfor Khrono at Forskningsrådet ønsker synspunkter fra sektoren på sinne anbefalinger og rapport. NIFU arrangeres debattmøte om saken 22. november, og høringsfristen er satt til 28. november.

Se også: Syntesereapporten om instituttsektoren fra Forskningsrådet

Anders Hanneborg understreker at rapporten, som Forskningsrådet har valgt å kalle synteserapporten, er en samling av veldig mye fakta og analyser som er gjort om instituttsektoren de seneste årene. men i tillegg kommer Forskningsrådet med endel råd og anbefalinger for egen regning.

— Gjennomgangen av de fire ulike arenaene som instituttsektoren er delt inn, viser at potensialet i sektoren kan utnyttes bedre. Et eksempel er de teknisk- industrielle instituttene, sier Hanneborg og utdyper:

— Instituttene samarbeider veldig bra med næringslivet, men vi ser at de kanskje ikke har tilstrekkelig ressurser til å bidra til den omstilling som er nødvendig i norsk næringsliv framover.Hanneborg trekker også fram at OECD har pekt på det samme.

— Noe av dette skyldes den ekstremt lave basisfinansieringen instituttene har i dag, noe skyldes kostnadene de har ved stor deltakelse i EUs rammeprogram. Dette er bakgrunnen for at vi mener basis må økes til 15 prosent og STIM-EU økes sier han.

I en pressemelding legger Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen til:

— En økning i basisfinansieringen bør følges av et tydeligere krav til høy faglig kvalitet ved instituttene. Vi anbefaler derfor at kravene for vitenskapelig produksjon økes til ett publikasjonspoeng per forskerårsverk. Kravet må økes fra dagens nivå i takt med at basisbevilgningen øker.

Prosjekter på kryss og tvers

I dag er instituttene delt opp i fire ulike konkurransearenaer, det er primærnæring, miljø, samfunnstvitenskapelig og teknisk-industrielle institutter.

— Det er kanskje på tide at vi ser litt på denne inndelingen på nytt, sier Hanneborg.

— Vi ser at vi får flere og flere tverrfaglige prosjekter, satsingsområder og også institusjoner som går på tvers av denne inndelingen. Vi tror at har utviklingen løpt litt ifra dagens måte å dele instituttene på. Skal vi utnytte kapasiteten i denne sektoren bør vi tenke annerledes, sier han.

Hanneborg legger også til at en annen inndeling kan også åpne opp for å ta inn flere institutter som i dag faller utenfor basisfinansieringsordningen.

Strukturprosess bør fortsette

Det har skjedd en rekke sammenslåinger også i instituttsektoren de siste årene. Hanneborg sier at Forskningsrådet føler det er naturlig at denne prosessen fortsetter, og at man ikke er helt i mål.

— Vi vil anbefale at kravet til størrelse for forskningsinstitutter heves fra 20 til 40 såkalte FoU-årsverk. Unntak gjøres for institutter som har en så smal innretning at instituttet ikke har problemer med å produsere vitenskap, eller hevde seg i konkurransen om oppdrags- og bidragsmidler, sier Hanneborg.

På den andre siden mener Forskningsrådet at man må fjerne dagens åpne stipendiater som er lagt til instituttsektoren.

— Vi ønsker heller at man målretter instituttenes rolle inn i doktorgradsutdanningen. Med det mener vi å finansiere stipendiater tilknyttet prosjekter og/eller sentra på områder hvor behovet for stipendiater er stort, forklarer Hanneborg.

Bekymret for ny indikator

Det avstedkom betydelig uro hos instituttene da den såkalte BOA-indikatoren (Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) ble innført som et viktig element i finansieringssystemet for universitets og høgskolesektoren (UH-sektoren).

Oppdrag er svært viktige for instituttene som har anvendelse av forskningsresultater som et hovedformål.

I rapporten fra Forskningsrådet heter det at analyser av tilgjengelig data om UH-sektorens oppdrag fra DBH indikerer at oppdragsandelen av universiteter og høyskolers finansiering ikke øker, snarere tvert imot.

— Tallene vi har tilgang på tyder på at dette markedet i all hovedsak betjenes av instituttsektoren. Men i forskningsrådet har konkurransen hardnet til. Mens instituttene tidligere var dominerende innen de store programmene, har nå universitetene tatt ledelsen på dette området, sier Hanneborg.

Forskningsrådet poengterer at de vil følge med på om endring i indikatorene for ekstern finansiering i UH-sektoren medfører økt konkurranse med instituttene, og hvorvidt dette påvirkerforskningssystemets evne til å nå forsknings-, forvaltnings- og næringspolitiske mål.

OECD: Mer og mer overlapp

I rapporten fra Forskningsrådet blir det også trukket fram at OECD har kommentert at det synes å være en generell tendens til økende overlapp mellom universiteter og høgskoler (UH-sektoren) på den ene siden og instituttsektoren på den andre siden. Dette skjer ved at institusjonene i UH-sektoren i større grad retter seg mot anvendte behov, mens instituttene har ambisjoner om å styrke seg på vitenskapelig kvalitet og innta en mer aktiv rolle i doktorgradsutdanningen.

OECD skal ha anbefalt at man følger nøye med på denne utviklingen.

— At UH-sektoren engasjerer seg mer i forskningen rettet mot de store samfunnsutfordringene er ønsket og velkommen. Tilsvarende ønsket er det at instituttsektoren har fokus på høy vitenskapelig kvalitet. Det trenger de i et stadig mer krevende marked for sine tjenester, sier Hanneborg.

Instituttsektorens andel av rådets tildelinger de siste årene har hatt en synkende tendens, heter det i rapporten fra Forskningsrådet.

I perioden 2013 til 2017 økte Forskningsrådets tildelinger til instituttinstituttsektoren med 27 prosent, mens tildelingene til UH-sektoren økte med 67 prosent i samme periode.

Instituttsektorens andel av Forskningsrådets tildelinger gikk ned fra 45 prosent i 2013 til 40 prosent i 2017. I samme periode økte UH-sektoren sin andel av Forskningsrådets totale tildelinger fra 31 til 36 prosent, blir det trukket fram i synteserapporten.

Forskningsrådet skriver at det er nærliggende å tolke dette som at instituttene ikke vinner fram i konkurransen om Forskningsrådets midler i samme grad som før, eller at prioriteringen og innretningen av Forskningsrådets virkemidler ikke «treffer» instituttsektoren like godt som før.

— Dette er ikke i seg selv et resultat av en villet politikk, sier Hanneborg.

Men de poengterer også at det kan være mange forklaringer på dette, bl.a. at virksomheten ved enkelte institutter har blitt innlemmet i institusjoner i UH-sektoren, så som innlemmingen av NIBR, SIFO, AFI og NOVA i OsloMet (eller daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, opprinnelig).