Debatt ● gunn e. birkelund
Forskningens bidrag til samfunnet
Det Norske Videnskaps-Akademi trapper opp arbeidet med å samordne kunnskap.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er opptatt av at forskerne skal ha en påvirkning på samfunnet. Forskningssektoren mottar mye penger og det er viktig at vi leverer vår kunnskap tilbake til samfunnet.
Det Norske Videnskaps-Akademi har de siste årene intensivert arbeidet med å utforme uavhengige vitenskapelige råd som vi håper kan være relevante og nyttige. Vi samarbeider med andre vitenskapsakademier i Europa om å lage kunnskapsoversikter over spesifikke tema. For eksempel: Er pellets en trussel mot klima? Er reglene mot genmodifisering av planter utdaterte? Hva vet vi om stamcellebehandling og regenerativ medisin?
Sammen med NTVA (Norges tekniske vitenskapsakademi, red.anm) arrangerte vi nylig et debattmøte om samfunn, teknologi og innovasjon, hvor vi drøftet hvordan vi bedre kan utnytte vann og vind i Norge. Og hvordan vi kan forstå argumentene bak folkelig motstand mot en del klimatiltak.
I slike fora møtes forskere, politikere og andre beslutningstakere. Denne type vitenskapsbasert rådgivning/science advice er et godt eksempel på at når forskere samarbeider om å forstå et fenomen, kan det potensielt bli til stor gevinst for samfunnet.
Dessuten er påvirkningen også gjensidig, fordi slike diskusjoner også gir forskerne bedre innsikt i hva politikerne baler med. Vi kommer vi til å trappe opp dette arbeidet fremover.
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
