Røttingen mener Plan S er «Davids kamp mot Goliat»
Åpen publisering. Om få dager vet vi mer om hvordan Plan S skal innføres, men noen mener den allerede har en ønsket effekt. Åpen publisering var et naturlig tema på den aller første UHR-konferansen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den aller første konferansen i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR) gikk av stabelen i Oslo onsdag 21. november. Hovedtema var samspillet mellom Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Erasmus og Horisont Europa, men som kanskje er uunngåelig der akademikere møtes i disse dager, var Plan S også et tema.
Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen oppdaterte de oppmøtte i Oslo konferansesenter om at det kun gjenstår få dager før den europeiske arbeidsgruppen han selv leder, er klare med sin veileder for hvordan den ambisiøse innføringen skal innføres fra 1. januar 2020.
Det er innholdet i denne «planen for planen» som Forskningsrådet skal hente inn innspill om når de drar i gang en høringsrunde etter lanseringen.
— David mot Goliat
Det er uvisst om det er de bibelske proposjonene på antall artikler og innlegg Plan S har ført til hos Khrono denne høsten som var årsaken, men Røttingen tydde i flere tilfeller til bibelske bilder for å beskrive arbeidet med Plan S.
Vi legger opp til en fortolkning som er vesentlig mer fleksibel og helhetlig enn den de strengeste leserne har gjort, både i Norge og internasjonalt.
John-Arne Røttingen
— Dette er Davids kamp mot Goliat. Det sier jeg fordi vi snakker om store globale markeder. Enkeltaktører har systematisk kjøpt opp tidsskrifter og tatt over kontroll fra fagmiljøer, som ikke lenger har kontroll til å styre sine egne tidsskrifter, sa Røttingen fra podiet.
For å illustrere størrelsen på aktørene Plan S skal tvinge til bevegelse, trakk Forskningsrådets direktør fram at et av de aller største forlagene, Elsevier, hadde et overskudd på 37 prosent i fjor, et overskudd som i rene tall tilsvarer hele Forskningsrådets årlige budsjett (rundt 10 milliarder kroner, journ. anm).
Røttingen sa også, uten å nevne navn, at han synes en del Plan S-debattanter «leser Plan S som fanden leser Bibelen».
Han fikk også fram at veilederen for innføring, som ferdigstilles i disse dager, ikke blir like ekstrem som kritikere frykter.
— Vi legger opp til en fortolkning som er vesentlig mer fleksibel og helhetlig enn den de strengeste leserne har gjort, både i Norge og internasjonalt, sa Røttingen.
Forhandlingsleder: Ser at Plan S tas på alvor
Røttingens budskap får støtte fra kvinnen som er ansvarlig for de felles forhandlingene mellom norske uh-institusjoner og de store vitenskapelige forlagene som står bak så mange av de mest prestisjefylte tidsskriftene.
Katrine Weisteen Bjerde, fungerende fagdirektør for forskning ved Unit, deltok i diskusjonen om åpen vitenskap mot slutten av konferansedagen, og var opptatt av å løfte fram at Plan S er utformet for å legge press på de store internasjonale forlagene, ikke enkeltforskere.
Og Bjerde uttalte at det allerede kan merkes i forhandlinger at forlagene virkelig tar Plan S på alvor.
Til Khrono utdyper hun, uten å ville beskrive nøyaktig hvordan «trusselen» om Plan S påvirker forhandlinger om dagen:
— Vi har prøvd å formidle til forlagene over noen år nå, at vi skal mot åpen publisering. Helst har vi dem med på ferden, men vi skal dit uansett om de er med eller ikke. Plan S har bidratt til å gjøre det budskapet ekstremt tydelig.
Torsdag er det UHR Forskning som møtes i Oslo kongressenter. Også da blir Plan S et tema.
- Les også: 755 krever utredning av Plan S
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!