Fremtidens hermeneutikk
Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Med den slappeste concessio jeg har sett på en veldig god stund, svarer Forskningsrådets direktør, John-Arnulf Røttingen, på min klage om at vi forskere bes agere som spåkoner: Han skriver at jeg har et «morsomt poeng», men at jeg – akk! – nok ikke har rett.
Vel, jeg mente ikke å være morsom. Og akkurat som Forskningsrådets direktør ikke heter John-Arnulf, heter jeg heller ikke Bjørkedahl, selv om direktøren finner det for godt å kalle meg nettopp det. Med humor, men uten denne E-en, må jeg be om å bli tatt på alvor.
Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk».
Min intensjon har nemlig vært helt seriøs. Mitt innlegg var uttrykk for en økende frustrasjon rundt den meningsløse og kontraproduktive styringsiveren som brer om seg i forskningssektoren, og som Forskningsrådet er en sentral pådriver for. Frustrasjonen er forresten ikke min alene; den finnes bredt, og sitter dypt, i mange forskningsmiljøer.
Den stadige pensingen inn mot forskningens «impact» er i denne sammenhengen bare ett av flere sykdomstegn, men siden det tross alt var dette som avfødte utvekslingen, skal jeg forsøke å begrense meg.
Røttingens eneste svar på mitt poeng om at forskningens fremtidige impact ikke kan stipuleres, er dette: «Det er ikke behov for å spå for å kunne drøfte hvordan forskningen kan få en effekt». Med andre ord mener Røttingen at det å «spå» er noe annet enn å «drøfte hvordan forskningen kan få en effekt».
Imidlertid underbygger han ikke med en eneste setning hvordan de to skiller seg fra hverandre. Når han forsøker å utbrodere hvordan spådommen materialiserer seg, er han tvunget til å velge slike vage formuleringer som at vi forskere skal «tenke gjennom og redegjøre for hvordan forskningen kan bidra» og «reflektere mer om hvilke effekter i prosjektene kan gi».
Dermed understreker han mitt poeng, nemlig at det å stipulere om forskningens fremtidige impact er en øvelse som helt mangler vitenskapelige kriterier. Den har ikke engang noe som ligner: Det finnes simpelthen ingen solide verktøy for denne tenkningen, disse redegjørelsene, disse refleksjonene.
Det er noe vi forskere tvinges til å hente ut av lufta; rene gjetninger! Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk». Som budbringeren Hermes forventer Røttingen at vi skal bringe nytt om fremtiden, som om vi kom rett fra audiens hos gudene som bestemte over skjebnen.
I sin bok Speaking of Universities, viser Stefan Collini akkurat hvor nytteløst dette kravet om impact er. Han forteller om en kollega som via en rekke tilfeldigheter ble kontaktet av et lite museum om en poet som denne kollegaen hadde spesialisert seg på. Museet ville at kollegaen skulle bidra med tekster og annen input til diverse utstillinger, noe han gjorde.
Som sitt institutts impact-ansvarlig måtte Collini, for å tilfredsstille kravene under det såkalte Research Excellence Framework – som nå terroriserer forskningssektoren i Storbritannia – bruke masse tid på å innhente informasjon fra museet om antall besøkende, om hva de besøkende syntes om utstillingen, om alt dette kunne dokumenteres, og så videre.
Om det bare var at slike krav påførte forskere annen jobb enn forskning, så ville det vært ille nok. Et annet, og større, problem er at mens slike virkninger av forskningen strengt tatt er helt tilfeldige, forventer de som finansierer forskning nå at de skal la seg forutse.
Videre bruker man i økende grad slike uforutsigelige tilfeldigheter som et mål på forskningen. Man gjør det ex ante, for å vurdere søknader om forskningsmidler, og man gjør det post facto, for å evaluere utført forskning. Problemet er jo bare at dette altså er noen uforutsigelige tilfeldigheter, og ikke – på noen som helst måte – et mål på forskningens kvalitet.
Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens impact – først for å løse verdens problemer og så for å bygge opp om bildet av forskningen som en pålitelig kunnskapskilde.
For å ta det siste først, så er dette simpelthen en misforståelse. Mistillit til forskningen som kunnskapskilde kommer ikke nevneverdig av at folk ikke ser forskningens impact. Snarere er det motsatt: Såkalte «klimarealister» og «vaksineskeptikere» mener for eksempel gjerne at (visse typer) forskning har for stor impact. Og når det gjelder forskningens bidrag til å løse verdens problemer er det et viktig spørsmål, men å sette opp dette som et formål for forskningen gir ikke bedre forskning – snarere motsatt.
Det er nettopp her Røttingen og hans styringskåte kumpaner kjører forskningen i grøfta. For ved å fremsette impact som et av forskningens selvstendige mål, og ikke som en rekke uforutsigelige tilfeldigheter, får man det som gjerne kalles Campbells lov, altså en situasjon der måleredskapet blir selve målet. Med andre ord begynner marginale bieffekter av forskningen å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet.
Så selv om jeg stadig ikke kan spå, vil jeg mene at det ikke vil gå forskningen særlig godt i fremtiden, om den tvinges til å velge en slik vei.
- Les også: Forskeren som spåkone
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!