Røttingen: Forskere skal ikke spå
Forskning. Kristian Bjørkedahl hevder at Forskningsrådet krever at forskerne skal spå om effektene av den forskningen de driver. Det er et morsomt poeng, men stemmer nok ikke, skriver Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsrådet verken ønsker seg eller krever spådommer. Astrologi, tarot-kort og glasskule er heldigvis ikke en del av det vitenskapelige metoderepertoaret. Men vi tror de fleste forskere har ambisjoner om at forskningen deres blir brukt av andre.
Med henvisning til NOKUTs godkjenning av en astrologiutdanning som fagskole hevder Kristian Bjørkedahl i Khrono at Forskningsrådet krever at forskerne skal spå om effektene av den forskningen de driver. Det er et morsomt poeng, men stemmer nok ikke. Det vi ønsker er at forskerne tenker gjennom og redegjør for hvordan forskningen deres kan bidra både til bedre forståelse av natur og samfunn, og til at vi kommer nærmere en løsning på de utfordringene samfunnet står overfor.
Ved søknader om forskningsmidler må forskerne først og fremst redegjøre for hvilken ny kunnskap forskningen skal lede fram til og for hvordan forskningen skal gjennomføres på en måte som sikrer at man får bekreftet eller avkreftet hypotesene som skal undersøkes.
Forskning er i prinsippet en aktivitet med betydelig grad av usikkerhet. Det er alltid knyttet usikkerhet til om en hypotese er riktig, om et eksperiment kan gjennomføres eller om man får valide resultater. Forskere må alltid, uavhengig av hvordan forskningen finansieres, vurdere om den forskningen man vil gjennomføre kan frembringe ny kunnskap.
Det vil alltid være en risiko for at noe går galt, men vitenskapens fortrinn er at usikkerhet og risiko reduseres gjennom at man bruker metoder man vet fungerer, at funnene man gjør testes gjentatte ganger og at resultater vurderes og kritiseres av fagfeller.
Usikkerheten blir likevel aldri helt borte, og mange tidligere vitenskapelige sannheter har blitt forkastet gjennom nye tilnærminger og funn. Ved søknader om forskningsmidler må forskerne først og fremst redegjøre for hvilken ny kunnskap forskningen skal lede fram til og for hvordan forskningen skal gjennomføres på en måte som sikrer at man får bekreftet eller avkreftet hypotesene som skal undersøkes. Beskrivelse av problemstillinger, forskningsmetode og at man har riktig kompetanse og tilgang til nødvendig utstyr og infrastruktur for å gjennomføre et prosjekt er alle elementer i å redusere usikkerheten i forskningen. Dette er velkjente elementer i vurderingen av søknader om forskningsmidler.
Når Forskningsrådet nå også mer systematisk vil legge vekt på hvilke effekter forskningsprosjektene kan få, er det fordi vi tror forskning er helt nødvendig for å løse de utfordringene samfunnet står overfor. Utfordringene finnes både i det små og lokale, og på det globale nivå. Uansett vil forskning være nødvendig for å løse dem.
Vi utfordrer derfor forskerne til å tenke gjennom hvordan de kan spille sammen med andre for å bidra til at problemer løses. Det kan være på mange måter og nivåer; gjennom dialog i lokalsamfunnet, gjennom å formidle hvilken betydning forskningsresultatene har i en bestemt kontekst eller gjennom å skape et bedre grunnlag for politiske beslutninger.
Vi vil også utfordre forskere til å reflektere mer om hvilke effekter i prosjektene kan gi på videre forskning og på forskningssystemet som sådan. Hvordan vil man utvikle kapasitet og samarbeid internasjonalt og på tvers av fag og hvordan vil man sørge for at andre forskere best mulig får ta del i resultater, for eksempel gjennom deling av forskningsdata. Frasen i slutten av mange forskningsrapporter om at «her må det mere forskning til» er velkjent og som regel riktig. I tillegg til behov for mer forskning kan det også tenkes at et prosjekt forventes å generere nye data som kan brukes i nye prosjekter eller at det verifiserer behovet for nye tilnærminger og metoder.
De tre kriteriene Forskningsrådet vurderer søknader etter vil kunne tillegges ulik vekt avhengig av formålet med utlysningen. Den faglige kvaliteten vil alltid komme først, dernest prosjektets virkninger og effekter, samt gjennomføringsevnen. Fagekspertene som vurderer søknaden vil legge vekt på alle tre kriteriene, men i noen typer prosjekter vil prosjektets muligheter for å skape effekter bety mer enn i andre typer prosjekter.
Kommunikasjon utad er én måte å skape effekter på. Vi vet at norske forskere er opptatt av kontakt med samfunnet. En kartlegging Forskningsrådet gjorde i 2015 viste at 70 prosent av forskerne mente det var viktig å kommunisere utbyttet forskning kan ha for folk flest. Forskningsrådet har gjennom evalueringer de siste årene fått dokumentert at forskning har store effekter i samfunnet, og vi har fått positive tilbakemeldinger på den innsatsen som er gjort for å vise forskningens effekter. God kommunikasjon for å involvere og vise effektene er viktig for at forskning skal oppfattes som en pålitelig kunnskapskilde. Derfor ønsker vi også at søkere gjør rede for hvilke kommunikasjonsaktiviteter og andre tiltak som planlegges og hvordan dette er tenkt koblet sammen med målene for forskningsprosjektet.
Internasjonal forskning og forskning ved senteret OSIRIS – Oslo Institute for Research on the Impact of Science ved Universitetet i Oslo, viser at forskning påvirker samfunnet på mange ulike måter og gjennom mange typer kommunikasjon og samhandling. Det finnes mye forskningsbasert kunnskap om hvordan samspillet forskning – samfunn fungerer og hvordan det kan bli bedre. Det finnes derfor ikke én løsning på hvordan effekter skapes.
Forskningsrådet er ikke alene om å stille krav om at forskerne tenker gjennom hvordan forskningen kan ha effekter i samfunnet. I USA har National Science Foundation «the potential to benefit society and contribute to the achievement of specific, desired societal outcomes» som ett av to vurderingskriterier for søknader de mottar.
I Storbritannia stiller alle forskningsrådene som nå er samlet under UK Research and Innovation krav om at man redegjør for en «pathaway to impact» i søknader, samt at en vurdering av effekter av universitetenes forskning utgjør 25 prosent av grunnlaget for tildeling av grunnbevilgningene. EU har i sitt rammeprogram Horisont 2020 hatt «impact» som et av tre vurderingskriterier for tildeling av midler (med unntak av søknader til ERC). Flere andre forskningsråd i Europa gjør det samme.
Det er ikke behov for å spå for å kunne drøfte hvordan forskningen kan få en effekt. Hvis forskerne mener at forskningen deres ikke vil ha noen effekter ut over å frembringe ny kunnskap, er det legitimt. Samtidig er vi overbevist om at de fleste som forsker gjør det fordi de tror den kunnskapen de frembringer har en betydning ut over kunnskapen i seg selv.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!