Vil lokke flere unge til å velge forskerkarriere

Fra høsten 2018 får studenter ved flere studier tilbud om forskerlinjer. Hensikten er å motivere studentene til å satse videre på en doktorgrad og en mulig forskerkarriere.

Forskningsrådet samarbeider med fem universiteter om fem pilotprosjekter som de håper skal bedre rekruttering av unge talenter til forskningen.

Fra før er det forskerlinje ved de fire medisinutdanningene her i landet, med i alt 53 plasser fordelt på utdanningene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Les også: Hun er 23 år og hjerneforsker

Vil kapre de beste

Nå skal ordningen utvides til å gjelde utdanninger i psykologi ved UiT, rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, ingeniørvitenskap ved NTNU, informatikk ved Universitetet i Oslo og veterinærmedisin ved NMBU. De fem universitetene skal samarbeid med Forskningsrådet om forskerlinjene.

— Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet (bildet under) sier at poenget er å kapre flere av de beste hodene før næringslivet gjør det.

— Samfunnet trenger talenter som ønsker å satse på forskning. De kan bidra med viktig kunnskap, innsikt og innovasjon som bidrar til å løse både store nasjonale og globale utfordringer, sier Røttingen.

Færre vil bli forskere

Trenden med å velge bort forskerkarriere er tydelig, spesielt blant studenter innen helsefag, samfunnsvitenskapelige fag, pedagogikk og humaniora, går det fram av Karrierebarometeret 2017, som er en årlig omdømmeundersøkelse som viser hvilke arbeidsgivere og sektorer norske studenter finner mest attraktive.

Undersøkelsen ble lagt fram under Arendalsuka i år av Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet.

Les også: Færre vil bli forskere

De presenterte nye tall som viser at andelen masterstudenter som kan tenke seg en forskerkarriere har falt betydelig. I 2017 er det kun 38 prosent av dem som finner forskeryrket attraktivt, sammenlignet med 46 prosent i 2014.

Samtidig viser en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere fra 2016 at kun halvparten av yngre forskere anbefaler studenter å ta fatt på en forskerkarriere.

Les også: De færreste stipendiater ender opp med fast jobb i akademia

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad er bekymret over rekrutteringen til forskeryrket.

— Det er urovekkende at forskeryrkets attraktivitet går tilbake. Universitets- og høgskolesektoren må våkne opp og passe på å få tak i de gode hodene, sa han da undersøkelsene ble lagt fram.

Gode erfaringer

Ifølge en rapport fra Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter er erfaringene gode etter at medisin innførte forskerlinjer i 2002. Antall som har tatt doktorgrad har økt fra 337 til 432 pr år fra 2008 til 2016, og det er dobbelt så stor prosentvis vekst som for doktorgrader generelt, går det fram av rapporten.

Forskerlinjestudenter på medisin bruker ett år kortere enn andre medisinere på å fullføre sin doktorgrad, og gjennomsnittsalderen når de disputerer er 30 år, mens gjennomsnitt for medisinere ellers er 40 år, går det også fram av rapporten.

— Forskere i Norge kommer ofte for sent i gang og bruker for lang tid.  Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år. Forskerlinjene skal bidra til at forskere kommer tidligere i gang med karrieren. Vi ønsker også å styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Røttingen.

Pilotene vil finansieres på samme måte som forskerlinjene innenfor medisin. De vil bli organisert ulikt, avhengig av hva som passer for de ulike fagområdene.

– Nå ønsker vi å samle erfaringer fra de ulike modellene som pilotene representerer. Det vil gi institusjonene og oss et kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn kan vi sammen vurdere om ordningen med forskerlinjer kan være aktuelt å utvide til andre fag, sier Røttingen i pressemeldingen fra Forskningsrådet.