Rapport

Forsker­prekariatets hverdag: Over­arbeidet og under­betalt

Det er ikke overraskende at en forskerkarriere ikke lenger er attraktiv for mange talentfulle unge forskere, slår en fersk rapport fast.

Lange dager, stress og utrygghet. Det er hverdagen for mange unge forskere. Illustrasjonsbilde fra et forskerlaboratorium ved Karolinske i Sverige.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): «Den kontinuerlige kampen for å komme inn i en akademisk forskerkarriere, i et miljø preget av høy konkurranse, fører til et regime av lange dager, avhengighet av seniorforskere, mangel på synlighet og anerkjennelse, stress på grunn av usikkerhet og misnøye med jobben, begrensninger i den akademiske friheten og en forverret fysisk og mental helse».

Advarselen står skrevet inn i en fersk rapport fra OECD om trygghet i forskerkarrierer og mangel på sådan, ikke minst for unge forskere.

Forfatterne bak rapporten har festet blikket på det de kaller forskerprekariatet, definert som postdoktorforskere på midlertidige kontrakter, uten trygge ansettelser i sikte, ofte med ufrivillig deltid og ubetalt overtid.

Det er ikke bare arbeidsforholdene for forskerne som rammes, de mener også «kvaliteten på den produserte forskningen står på spill, i en 'publiser eller forsvinn'-kultur som verdsetter kvantitet foran kvalitet».

Slår også inn i forskernes privatliv

I rapporten beskriver de en gruppe som var utsatt allerede før pandemien slo inn i arbeidshverdagen i akademia. Covid-19 gjorde ikke forholdene bedre. Tvert imot, mener de.

Covid-19 bare forverrer et allerede eksisterende problem, utryggheten i forskerkarrierer er ikke en midlertidig utfordring som helt enkelt vil forsvinne over tid når pandemien dør ut, advarer de.

Disse arbeidsforholdene går dessuten ikke bare ut over jobbhverdagen, utrygghet på jobben og mangel på langsiktige jobbutsikter slår også inn i forskernes privatliv.

«Det er ikke overraskende at en forskerkarriere ikke lenger er attraktiv for mange talentfulle unge forskere. Utryggheten undergraver også forsøk på å øke mangfoldet i akademia. Bare de med privilegert bakgrunn har råd til langvarig usikkerhet. Kvinner er uforholdsmessig berørt, særlig i overgangen fra de er tidlig til midt i karrieren, da de også vurderer å få barn», skriver de.

Jobber mer enn 55 timer i uka

De serverer også noen tall på tilstanden for en gruppe forskere i OECD-landene. Smak litt på disse tallene:

  • En av fem jobber mer enn 55 timer i uka. Gjennomsnittlig arbeidsuke er over 40 timer for 78 prosent av dem.
  • Nær en tredjedel (28 prosent) tjener mindre enn 30.000 amerikanske dollar (i overkant av 260.000 norske kroner) i året.
  • Bare 52 prosent er fast ansatt på en tidsubegrenset kontrakt. Fram til de er 34 år har 75 prosent av dem midlertidig kontrakt, for aldersgruppen fra 35-44 gjelder det 51 prosent.
  • 65 prosent må konkurrere om ressursene i egen organisasjon, 71 prosent må konkurrere om og sikre finansiering fra eksterne kilder.

Disse tallene gjelder ikke alle forskere. Målingen er gjort blant korresponderende forfattere (corresponding authors) som har publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Selv om de ikke nødvendigvis er representative for alle postdoktorer, mener forfatterne at tallene gir et relevant innblikk i tilstanden for forskere på midlertidige kontrakter.

Ikke samme lønn for begge kjønn

Lønna er ikke den samme for alle, korresponderende forfattere på midlertidige kontrakter tjener gjerne mindre enn de fast ansatte. «Dette kan indikere en lønnsdiskriminering av forskere på midlertidige kontrakter», skriver de.

Det er dessuten ikke samme lønn for begge kjønn.

Kvinnelige korresponderende forfattere tjener i snitt seks prosent mindre enn mannlige kollegaer, etter at det er kontrollert for ulike variabler. De finner kjønnsgap på alle områder, men det er størst innen naturvitenskap, der kvinner i snitt tjener 11 prosent mindre.

De retter også siktet inn mot «tellekanter». Kvantitative indikatorer er sentrale når avgjørelser skal tas om posisjoner og midler, slår de fast.

Ifølge rapporten er det dessuten mer sannsynlig at disse indikatorene brukes i forbindelse med ansettelser og forfremmelser for de på midlertidige kontrakter. De midlertidige bruker også en større del av tida si på forskning, i perioden 1996-2017 fikk de også flere siteringer og publiserte mer i prestisjefylte tidsskrifter enn de på tidsubegrensede kontrakter.

Vil ha en systematisk endring

Selv om usikre arbeidsforhold ikke er noe særegent for akademia slår rapporten fast at omfanget er langt større i forskningssektoren, spesielt innen høyere utdanning.

«Mange land opplever nå framveksten av et dobbelt arbeidsmarked, med en krympende beskyttet forskerelite og et stor utrygg forskerklasse som nå utgjør flertallet i de fleste akademiske systemer. Noen sammenligner denne klassen med et 'akademisk proletariat' (om enn høyt kvalifisert), derav framveksten av uttrykket 'forskerprekariatet'», skriver de.

For postdoktorerer forverres arbeidsforholdene mange steder, slår de fast og beskriver hvordan perioden fra du har tatt doktorgrad til du får en fast stilling har endret seg. Den er blitt hardere og lengre, flaskehalsen mellom midlertidige og faste stillinger er blitt trangere.

Mange land opplever nå framveksten av et dobbelt arbeidsmarked, med en krympende beskyttet forskerelite og et stor utrygg forskerklasse som nå utgjør flertallet i de fleste akademiske systemer.

OECD-rapport

«Det trengs en systematisk endring i hvordan forskerkarrier er strukturert og støttet for å tiltrekke seg og holde på et mangfold av talenter,» skriver de og serverer ni anbefalinger.

Den første er ganske enkelt å forbedre arbeidsforholdene og tilby mer forutsigbare karrieremuligheter for postdoktorer.

Mange vurderer å droppe ut

Det er ikke den første rapporten som forteller om harde arbeidsforhold for postdoktorer.

For en tid siden gjorde tidsskriftet Nature en kartlegging, der 7600 postdoktorer svarte på spørsmål om alt fra arbeidstid til trakassering og mental helse. Den viste at svært mange av disse unge forskerne hadde spurt seg selv om de skulle satse på en karriere i akademia eller bare droppe ut.

Den viste også at mange jobbet lange dager. 31 prosent sa at de har jobbet minst ti timer ekstra i uka, åtte prosent at de har gjort det minst 20 timer ekstra, mens 97 prosent har jobbet i helger og på fridager.

Vi trenger ikke å reise ut av landet. Også en rapport fra Akademiet for yngre forskere viste i 2018 at mange unge forskere i Norge opplever en karrierevei i akademia som usikker.

Tidligere i år kunne også Khrono fortelle om en undersøkelse fra Nifu som viste at bare fem prosent av postdoktorene ved norske universiteter og høgskoler er blitt professor fire til fem år etter endt postdoktorperiode, til tross for at hovedformålet med stillingen er å kvalifisere til en akademisk toppstilling. Halvparten av dem forlater universitetene og høgskolene når postdokperioden er over.

Powered by Labrador CMS