Debatt ● kristin dæhli
Forskerforbundet er delt i spørsmål om stemmevekting
Stemmen til oss teknisk-administrativt ansatte høres for sjelden i det offentlige rom, skriver Kristin Dæhli.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lillian M. Baltzrud spør i et debattinnlegg i Khrono 8. april om hvorfor Forskerforbundet ønsker å bevare dagens ordning med vekting av stemmer ved rektorvalg. Det er delte meninger om dette spørsmålet i Forskerforbundet.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Forskerforbundets hovedstyre vedtok i 2020 at vi i vårt høringsinnspill skulle støtte en videreføring av dagens valgordning, hvor de vitenskapelig ansattes stemmer teller mer enn stemmene til de teknisk-administrativt ansatte. Begrunnelsen for dette var todelt.
For det første betydningen av den faglige autonomien og akademiske friheten som ligger nedfelt i det vitenskapelige fellesskapet. Rektor er selvsagt alles rektor, men hun er likevel å regne som en representant for de vitenskapelige i styret (jf. 4 VA-plasser i styrene) og den øverste representanten for vitenskapelig ansatte.
For det andre er en valgt rektor formelt sett de vitenskapelig ansattes øverste leder, mens en direktør vil være øverste leder for andre ansatte. Så finnes det også gode argumenter for å ikke vekte de ansattes stemmer, nemlig argumentene Baltzrud selv trekker frem. Derfor er dette et spørsmål der Forskerforbundet er delt.
I de aller, aller fleste spørsmål står imidlertid de vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte sammen. Det gjelder for eksempel i arbeidet for økte forskningsbevilgninger, medbestemmelse på arbeidsplassen, mindre bruk av midlertidige stillinger, en tillitsreform i kunnskapssektoren og stans i effektiviseringskuttene i staten. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i den generelle beskrivelsen Baltzrud kommer med. Forskerforbundet arbeider iherdig for gode lønns- og arbeidsvilkår for teknisk-administrativt ansatte, med gode resultater.
Jeg er imidlertid helt enig i det Baltzrud skriver om at vi for sjelden hører stemmen til oss teknisk-administrativt ansatte i det offentlige rom, både i forbindelse med valgkamper ved institusjonene og når norsk kunnskapspolitikk generelt diskuteres. Det er blant annet derfor Forskerforbundet har en egen fagpolitisk forening for teknisk-administrativt ansatte, og en egen politikk for denne betydelige gruppen av medlemmer i Forskerforbundet. Samtidig er vi representert i alle forbundets demokratiske organer, og som tillitsvalgte og styremedlemmer i lokallag rundt om i landets virksomheter. Det er blant annet fordi at i utviklingen av norsk forskning og høyere utdanning, er erfaringene våre helt nødvendige å lytte til.
