Alle ansatt-stemmer skal telle likt

Regjeringen foreslår å endre loven slik at alles ansattes stemme teller likt ved rektorvalg. Dette er i tråd med det flertallet i Aune-utvalget gikk inn for.

Derimot skal det fortsatt være vekting mellom ansatte og studenter, ifølge regjeringens forslag, slik også Aune-utvalget gikk inn for.

Departementet foreslår at ved institusjoner hvor rektor velges, skal stemmene vektes, slik at stemmene til de alle ansatte vektes 70–75 prosent og stemmene til studentene vektes 25–30 prosent.

Stemmene til de vitenskapelig ansatte i dagens UH-lov kan vektes 51–71 prosent, mens stemmene til teknisk og administrativt ansatte (TA) veier 5–25 prosent. Studentene stemmer veier ifølge dagens lov 15–30 prosent.

Vurderingen til departementet er at de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i utgangspunktet har større innflytelse ved valg fordi det er mange flere av dem enn av teknisk/administrativt ansatte.

«Først vektes stemmene ved at de vitenskapelige ansatte er i overtall, dernest ved at stemmene deres vektes høyere. Departementet mener dette samlet sett kan føre til et ubalansert resultat», heter det i regjeringens forslag, som derfor innebærer en endring i universitets- og høgskoleloven på dette punktet.

Ville ikke gitt annet utfall i Bergen

I Bergen har de nylig hatt rektorvalg. Her ble Margareth Hagen og hennes team valgt med god margin. Hagen hadde flertall blant de faglige ansatte og studentene, mens hennes motstander, Oddrun Samdal, hadde et flertall av de teknisk-administrativt ansatte i ryggen.

Tor Eldevik er instituttleder og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og har sett på valgresultatene. Han kan fortelle at det ikke hadde spilt noen rolle for utfallet om stemmene fra faglige og de teknisk-administrative hadde hatt lik vektig, men:

— Det hadde redusert seiersmarginen til Hagen med en fem prosentpoeng. Så i et tettere valg kunne det endret utfallet, selv om dette ikke var tilfelle akkurat denne gangen ved UiB, påpeker Eldevik.

Norges siste valgte rektor?

I en kronikk i Khrono denne uken problematiserte Eldevik valgoppslutning i de siste rektorvalgene Sist gang det var konkurranse om vervet ved de to institusjonene, i henholdsvis 2013 og 2017, var valgdeltakelsen 28 prosent og 17 prosent. Da Sunniva Whittaker ble valgt til rektor ved Universitetet i Agder (UiA) i 2019, var deltakelsen 16 prosent.

— At disse universitetene de neste årene vil ha en kompetent og engasjert øverste ledelse, er hevet over tvil. Men ovenstående peker også på at universitetsdemokratiet er utfordret gjennom hvordan vi forvalter det, skriver Eldevik i sin kronikk og legger til:

— Tiden er overmoden for åpen diskusjon og eventuell revisjon av dagens valgordning. Den kan framstå som et fåmannsvelde. I praksis gjennom valgdeltakelsen og hvordan kandidater fremmes; formelt gjennom vektingen av stemmer og valgbarhet.

Fakta

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

• Flere av forslagene fra Aune-utvalget til ny universitets- og høyskolelov som ble lag fram i februar i fjor er enten allerede gjennomført eller forsøkt parkert av statsråden og regjeringen.

Lekkasjer

• Tirsdag kunne Khrono melde at regjeringen forslår å beholde dagens modell for ledelse, og sier nei til Aune-utvalgets forslag om å innføre en hybrid ledermodell der de som har valgt rektor også har ekstern styreleder.
• VG kunne torsdag fortelle at Asheim er enig med Aune-utvalget at det skal være to sensorer på eksamen, men de vil på den andre siden beholde blind sensur, som utvalget foreslo å fjerne.

Parkert

• I desember 2020 parkerte Asheim forslaget om å ta bort muligheten til å bruke kjønnspoeng. Aune-utvalget mente dette brøt med diskrimineringsloven. Regjeringen har satt igang en utredning av effekten av kjønnspoeng.

Gjennomført, allerede foreslått

• I styringsmeldingen lagt fram fredag 19. mars blir institusjonens autonomi og selvstyre litt tydeligere poengtert. Blant annet er det fortsatt universitetene selv som skal vedta eventuell nedlegging av studiesteder, men regjeringen kan fortsatt instruere institusjonene om dette.
• I starten av februar 2021 kom nyheten om etablering av nytt direktorat og omorgansiering som berører Nokut og dermed Auneutvalgets forslag om at Nokut skal evalueres.

I et svar til Eldevik poengterte rektor ved UiA at ved rektorvalget ved Universitetet i Agder i 2019 var valgdeltakelsen svært ulik i de ulike kategoriene: 73 prosent blant de vitenskapelig ansatte, 77 prosent blant de administrative og 10 prosent blant studentene. Totalt blir dette 16 prosent som Eldevik skriver, men Whtittaker mente bilde måtte fylles ut. Hun trekker også fram at mans er generelt at studentene i liten grad slutter opp om valg, ikke bare rektorvalg, men også til studentenes egne organer.

Hjemmesitterne som vinner

I en rekke twittermeldinger har Tor Eldevik trukket fram tall og fakta fra denne ukes valgresultatet ved Universitetet i Bergen.

Her finner han blant annet at det var hjemmesitterne som egentlig «vant» valget. Blant de vitenskaplige ansatte fikk team Hagen 41,5 prosent av stemmene til de stemmeberettigede, mens det var 40,3 prosent i denne gruppen som ikke stemte. Blant de teknisk administrative fikk team Samdal flest stemmer med 29,2 prosent, mens det var 45,2 prosent som ikke stemte. Blant studentene var det hele 88 prosent som ikke benyttet stemmeretten sin denne gangen.

Et annet poeng Eldevik trekker fram, er at antall ansatte og studenter i 2013 var lavere enn det er i dag, så selv om det var like mange som stemte ved valget i 2021 i antall, så var det prosentvis langt færre, 20 prosent i 2021 mot 28 prosent i 2013.

Styreleder ved OsloMet, Trine Syvertsen, er en av flere som responderer på Eldeviks kronikk med tittel Norges siste valgte rektor? Syvertsen skriver:

«Jeg har vært med i tre skarpe valgkamper på @UniOsloHF og @UniOslo. Enig med @TorEldevik i behovet for kritisk gjennomgang. Ulik vekting er vanskelig å forstå/legitimere, men siden nesten alle universitetsvalg bare har en kandidat (!) er det jo sjelden man trenger en valgordning».

— Kan virke mobiliserende

— Uansett hva man måtte mene om forslaget til ny ordning; en kommer ikke utenom at den kronisk lave valgdeltakelsen er et grunnleggende problem, trekker Eldevik fram overfor Khrono, og legger så til:

— Og her holder jeg det sannsynlig at ny felles valgkrets for samtlige ansatte faktisk vil virke mobiliserende.

Eldevik utdyper:

— Hvis de vitenskapelige og de teknisk-administrativt ansatte har ulike preferanser, som godt kan tenkes og som åpenbart var tilfellet ved årets rektorvalg ved UiB, vil jo den gruppen som mobiliserer flest velgere få mest å si. Slik er det ikke nå. Nå telles gruppene opp hver for seg, og resultatene vektes inn to-til-en i det endelige resultatet uavhengig av hvor mange stemmer som er avgitt i de to «kretsene».

Og han mener dette også kan få betydning for studentene og deres tilbøyelighet til å stemme.

— Og i forlengelsen av dette, hvis en tenker seg at dette bidrar til jevnere valg i gruppen ansatte, så vil jo den samlede student-stemmen, selv om den fremdeles vektes 25 prosent, få relativt mer å si. Som man igjen kan tenke seg virker mobiliserende blant studentene, beskriver Eldevik.

Vil beholde faglig forfordeling av stemmer

I høringsrunden til den nye universitets- og høgskoleloven var det ikke så mange som forsvarte dagens vekting av stemmer i valgene ved universiteter og høgskoler, men blant de som mener det er viktig å beholde dagens vekting er Forskerforbundet, som jo i hovedsak organiserer faglige ansatte.

Forskerforbundet fikk ikke sett på denne delen av forslaget til ny UH-lov fredag, men trekker fram sitt høringssvar, der de skrev:

«Når det gjelder vekting av stemmene ved rektorvalg er Forskerforbundet enig med mindretallet i å beholde dagens system for vekting. Dette for å understreke betydningen av den faglige autonomien som ligger nedfelt i det vitenskapelige fellesskapet.»

De la til:

«Dette er ingen devaluering av de teknisk-administrativt ansatte og deres kompetanse. Ved institusjoner med valgt rektor vil imidlertid denne være øverste leder for de fagansatte, mens en direktør vil være leder for de teknisk-administrativt ansatte.»

(For ordens skyld: Journalisten som har skrevet denne artikkelen er selv blant de teknisk-administrativt ansatte ved et universitet, men universitetet har p.t. ikke valgt rektor).