Det europeiske forskningsrådet

Strid i ERC: Forskningssjef går av med pandemiprotest

Etter tre måneder går Mauro Ferrari av som ERC-president med en bredside mot pandemihåndteringen i EU. Det var ingen vei utenom, sier Eystein Jansen.

Sent tirsdag varslet Mauro Ferrari at han går av som president for Det europeiske forskningsrådet.
Sent tirsdag varslet Mauro Ferrari at han går av som president for Det europeiske forskningsrådet.
Publisert Oppdatert

Oppdatert onsdag klokka 15 med uttalelse fra ERCs Scientific Council.

— Vi visste at han skulle ut av posisjonen, men at det skjedde på denne måten og på dette tidspunktet var ukjent. Det var snakk om en annen løsning i kommisjonen.

— Hva betyr det?

— At han skulle gå ut av stillingen og få en annen stilling i kommisjonen, uten at vi vet hva det var snakk om.

Gikk etter tre måneder

Det var tirsdag kveld det smalt. Gjennom et innlegg i Financial Times varslet presidenten for Det europeiske forskningsrådet (ERC), Mauro Ferrari, at han trekker seg fra posisjonen. Bare tre måneder etter at han tiltrådte.

Innlegget har utløst et verbalt slag om både tidspunktet og begrunnelsen fra Ferrari.

Tidspunktet kom overraskende selv på ERCs Scientific Council, det vitenskapelige rådet som styrer arbeidet i ERC. Ordene over tilhører Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen og en av 21 medlemmer av ERCs vitenskapelige råd.

Men om tidspunktet var overraskende var de altså ikke overrasket over at han kom til å gå av. Det har ulmet en god stund i ERC. Allerede for et par uker uker siden vedtok det vitenskapelige rådet enstemmig mistillit til den nye presidenten.

— Det er greit at det kommer til den konklusjonen selv om det nå blir en runde i mediene, det var ingen vei utenom, sier Jansen.

Så hva i all verden har skjedd i ERC?

«Motivene ble knust»

Innlegget i Financial Times er en bredside blant annet mot det vitenskapelige rådet.

«Tilgi meg, men jeg mener prioriteten nå er å stanse pandemien. Prioriteten er å redde muligens millioner av liv. Det går foran karrierer, politikk, selv skjønnheten ved en del vitenskap.»

Slik åpner brevet. Ferrari, italiensk-amerikansk ekspert på nanomedisin, skriver at han har viet tiden til ERC, motivert av «entusiasme for det gode ryktet» til ERC, et «engasjement for den idealistiske drømmen om et forent Europa», og en tro på å tjene verden gjennom arbeid for den beste forskningen.

Disse idealistiske motivene ble knust av en helt annen virkelighet, de korte tre månedene siden jeg tiltrådte.

Mauro Ferrari, avtroppende president for ERC

Så legger han til:

«Disse idealistiske motivene ble knust av en helt annen virkelighet, de korte tre månedene siden jeg tiltrådte. Varslene kom tidlig og avdekte en smertefull og isende kald erkjennelse av en helt annen verden enn det jeg hadde sett for meg.»

Kritikken fra Ferrari er hard, og den kretser som sagt i stor grad rundt Covid-19. Han mener blant annet samarbeidet mellom de ulike EU-institusjonene er for dårlig.

«Vil undergrave hele suksesshistorien »

Ferrari skriver at han reiste forslag om å etablere et spesialprogram for å bekjempe Covid-19, men at forslaget ble enstemmig nedstemt av det vitenskapelige rådet.

Striden rundt forslaget handler om langt mer enn pandemien. Bak den ligger en strid om hva ERC skal drive med. Jansen viser til at ERC juridiske sett skal finansiere grunnforskning initiert av forskerne selv, at de driver med «bottom up»-forskning, ikke «top down»-forskning styrt av politiske behov.

Han bekrefter at det vitenskapelige rådet stemte ned forslaget fra Ferrari.

— EU har andre programmer for tematisk forskning, vi skal finansiere det Europas beste forskere ønsker å drive. ERC er inne i en rekke prosjekter med forskning på pandemier og virus, fra lenge før koronautbruddet, og jeg vil vente at det dukker opp mange slike prosjekter framover. Men å snu ERC til å drive med «top down» vil undergrave hele suksesshistorien. Det finnes andre programmer i EU for tematisk forskning som er politikkrelevant, og det er tatt flere initiativer for krisen vi er oppe i nå.

Det er dessuten mulig for forskere som allerede jobber med prosjekter finansiert av ERC å vri denne forskningen inn mot nye problemstillinger, legger han til.

Strid om virkelighetsbeskrivelsen

Onsdag formiddag kom det vitenskapelige rådet med en uttalelse der de svarer på kritikken fra Ferrari. I uttalelsen skriver de at det var fire grunner til at de 27. mars enstemmig ba om at han skulle gå av som president etter bare tre måneder.

De slår hardt tilbake mot Ferrari.

Det vitenskapelige rådet hevder Ferrari «utviste en total mangel på verdsetting av ERCs raison-d’être». De skriver også at han utviste mangel på engasjement for ERC, ikke deltok i sentrale møter, brukte mye tid i USA og ikke forsvarte ERCs program og oppdrag da han representerte forskningsrådet. De anklager også Ferrari for å ha brukt posisjonen til å fremme egne ideer uten å konsultere rådet.

I kraftsalven i Financial Times fyrer imidlertid Ferrari av ikke bare mot det vitenskapelige rådet, men også mot EU-kommisjonen.

«Jeg er redd jeg har sett nok både av hvordan forskningen styres og den politiske styringen i EU. I disse tre månedene har jeg absolutt møtt mange fremragende og engasjerte enkeltpersoner, på ulike nivåer i ERC og EU-kommisjonen. Men jeg har mistet troen på selve systemet», skriver han.

Andre i Brussel har en annen versjon, melder Science Business. De viser blant annet til den tyske EU-parlamentarikeren Christian Ehler, som natt til onsdag svarte med en uttalelse der han betegner Ferraris forslag som «a window-dressing public relations stand on the coronavirus crisis» som var «i strid med det juridiske grunnlaget for ERC».

I en uttalelse fra EU-kommisjonen bekreftes det at han har gått av. De skriver at han gjennom kontrakten som president for ERC var spesialrådgiver for kommisjonen og at det juridisk sett er det vitenskapelige rådet som «definerer den vitenskapelige finansieringsstrategien og metodene til ERC».

De skriver at de beklager at Ferarri går av så tidlig i mandatet, før de viser til hvordan koronakrisen blant annet er møtt med midler til forskning gjennom andre deler av rammeprogrammet Horisont 2020. De viser også til ulike ERC-prosjekter.

Vedtok enstemmig mistillit

— Han går hardt ut mot det vitenskapelige rådet...

— Som han var en del av selv. Som president har han representert rådet, det er en av grunnene til at det oppsto et problem, sier Jansen.

Det var rett og slett en dårlig match. Han var ikke rett person for ERC.

Eystein Jansen, professor ved UiB

— Han tegner et bilde av at dere ikke ville prioritere forskning på pandemien.

— Det er et retorisk grep. Det var flere grunner til at han fikk mistillit fra Scientific Council. Det hander ikke om at han kom med et slikt forslag, men om måten han opererte på uten å holde resten informert og at han viste manglende engasjement for ERC. Det var rett og slett en dårlig match. Han var ikke rett person for ERC.

— Men hva handler det konkret om, vi snakker her om enstemmig mistillit, som er ganske sterkt?

— Det handler om å fortsatt fremme disse forslagene om «top down» trass i at han ikke fikk støtte i Scientific Council, og uten å informere og klargjøre med rådet, forslag som vil endre hele ERC sin virkemåte. Det ble oppfattet som illojalt.

Jansen mener også presidenten hadde manglende engasjement for driften av ERC i en vanskelig tid. Han viser til interne prosesser, blant annet søknadsbehandlingen.

— Vi mente det var et svakt engasjement og at han trolig har prioritert tid på andre engasjementer han fikk ta med seg. Vi følte han ikke fulgte opp jobben, sier Jansen. På spørsmål om hva «andre engasjementer» betyr, peker Jansen på ulike verv han har som privatperson.

I uttalelsen fra det vitenskapelige rådet heter det at han var «involvert i en flere eksterne virksomheter, noen akademiske og noen kommersielle» og at «arbeidsmengden knyttet til disse aktivitetene viste seg å være uforenlig med mandatet».