Matematiker Inga Berre er ERC-mottaker nr. 10.000

Brussel (Khrono): — Det er veldig stas å være en representant for alle de ti tusen som har fått ERC-prosjekter, det er en ære å være representant for en slik gruppe.

Det sier Inga Berre til Khrono. Under et arrangementet i regi av Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble professoren ved Matematisk institutt på Universitetet i Bergen presentert av EU-kommissær Mariya Gabriel som mottaker nummer 10.000 av stipender fra ERC, siden det europeiske forskningsrådet ble opprettet i 2007.

UiB-professoren mottok et såkalt Consolidator Grant fra ERC allerede i desember, for et tverrfaglig prosjekt der matematikk møter beregningsorientert fysikk og geovitenskap. Berre har fått en tildeling på opptil to millioner euro over en periode på fem år.

— Et stort økosystem der vi bruker hverandre

Det er knyttet stor prestisje til stipender fra ERC, som skal finansiere grunnleggende forskning. Selv om Berres ERC-prosjekt er grunnleggende forskning, mener hun skillet mellom grunnleggende og anvendt forskning kan bli litt merkelig.

— Jeg ser utrolig mye spennende grunnleggende forskningsspørsmål fra de som jobber med anvendt forskning. Dette er et stort økosystem der vi bruker hverandre. Så det er av og til en litt rar diskusjon. Men det er utrolig viktig at det finnes programmer som gir oss lov til å tenke lange tanker, en trenger dette fundament å bygge videre på. ERC er jo en spesiell ordning, det har enorm respekt hos forskere fordi det er et program laget av forskere og har gode eksperter til å evaluere. De setter lista høyt, sier hun.

UiB-rektor Margareth Hagen sier på sin side i en pressemelding at hun mener ERCs finansiering av grunnleggende forskning «spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å styrke forskningsmiljøer i Europa».

— ERC-stipender er blant de mest prestisjefylte forskningsstipendene i verden, og tildelingene går til forskere som ligger helt i front innen sine felt. ERC er enestående viktig i å fremme verdien av kunnskap i seg selv og grunnleggende forskning. Finansieringen av politisk uavhengig og grensesprengende forskning har stor betydning for samfunnet, heter i uttalelsen fra UiB-rektoren, som også viser til at universitetet i fjor tok initiativ til kampanjen «Friends of the ERC», midt under dragkampen om milliardene til rammeprogrammet Horisont Europa, da flere advarte mot kutt til denne forskningen.

139 forskere ved norske institusjoner

Ferske tall viser at Berre er en av 139 forskere ved norske institusjoner som har mottatt stipend fra ERC, på til sammen nær 180 millioner euro.

Det har totalt kommet inn 1553 søknader fra norske institusjoner.

Berre er langt fra den første fra UiB som henter hjem ERC-stipend, til sammen har 32 forskere ved universitetet fått ulike ERC-stipender, en av dem har mottatt to.

Dermed plasserer universitetet seg som en av de norske institusjonene som huser flest forskere med slike stipender. En oversikt Khrono har fått fra Norges Forskningsråd viser at to universiteter har hentet hjem langt over halvparten av alle ERC-stipender til forskere i Norge under rammeprogrammet Horisont 2020. Bildet bekreftes av ferske tall fra ERC, de viser at også av alle de 139 som har mottatt stipender siden 2007 er rundt to tredeler ved de to universitetene.

Figuren under viser kun fordelingen under Horisont 2020.

For alle utlysninger fra 2014-2019 mottok 98 forskere ved norske institusjoner stipender fra ERC. Av disse jobber 44 ved Universitetet i Oslo og 20 ved Universitetet i Bergen. Nær to av tre var med andre ord ansatt ved disse to institusjonene. Deretter følger NTNU med 8 og UiT — Norges arktiske universitet med 7.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Positivt at UiO og UiB gjør det så bra

Nær to av tre mottakere jobber ved to universiteter. Så hva skyldes det? Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit svarer Khrono slik:

— Det er veldig positivt at UiO og UiB gjør det så bra i ERC. De har begge jobbet målrettet og med stor oppmerksomhet mot ERC, og at deltakelse og suksess der er et viktig målpunkt for vitenskapelig kvalitet. Det som for eksempel særpreger UiO er at mer enn tre av fire av deres bevilgninger fra rammeprogrammene kommer fra «Eksellenspilaren». De andre universitetene har en større andel fra de andre pilarene.

Tveit sier også at de har et mål om at norske institusjoner aktivt skal bidra til å flytte forskningsfronten internasjonalt.

— Det å lykkes i ERC er et uttrykk for dette, sier hun og legger til at de har ambisjoner om at «norske miljøer skal hevde seg på disse prestisjefylte arenaene».

Vil forstå prosesser dypt ned i jordskorpa

Inga Berre sier til Khrono at hun i sitt prosjekt er interessert i å forstå prosesser som utspiller seg dypt ned i jordskorpa når en skal utvinne geotermisk energi, og beskriver hvordan temperaturen øker når en går lenger ned i jordskorpa.

— Potensialet er i prinsippet enormt dersom vi kan gå til høyere temperaturer og også andre geologiske settinger enn de som gir økonomisk utvinnbare ressurser i dag, sier hun. I utvinning av geotermisk energi blir vann pumpet ned i reservoarene for å bedre sirkulasjonen og deponere og gjenbruke produsert vann fra reservoaret. Prosessene som da blir satt i gang i reservoaret er avgjørende for hvor mye som kan produseres.

Berre forteller at de for å forstå prosessene skal lage matematiske modeller og simuleringsverktøy slik at man bedre kan forstå interaksjonene som oppstår. Det kan gi informasjon som kan gi en bedre forståelse og gjøre mer geotermiske ressurser tilgjengelig.

— Dette er kompliserte koblete prosesser, det foregår mange tusen mener ned, mye kan ikke måles direkte, vi må også bruke matematiske modeller for å forstå dette, sier hun.