Forskningsbudsjett

Moser advarer mot kutt til forskning, frykter hjerne­flukt fra Europa til USA

EU-toppene står under press for å droppe kutt til forskning. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser er to av dem som advarer mot kutt.

Edvard Moser og May-Britt Moser har begge skrevet brev til EU-parlamentet der de advarer mot kutt til EUs forskningsprogram.
Edvard Moser og May-Britt Moser har begge skrevet brev til EU-parlamentet der de advarer mot kutt til EUs forskningsprogram.
Publisert Oppdatert

Oppdatert tirsdag klokka 18.30, etter enighet i budsjettforhandlinger i Brussel.

Brussel (Khrono): — Det er bare så trist og kortsiktig.

Slik beskriver nobelprisvinner Edvard Ingjald Moser det foreslåtte kuttet til forskning i EUs langtidsbudsjett for de neste sju årene.

Det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen var på 94,4 milliarder euro. Tunge aktører i universitetssektoren, med støtte fra EU-parlamentet, ba om at det skulle økes til 120 milliarder.

Da EU-toppmøtet i juni banket på plass krisepakke og langtidsbudsjett ble det en kalddusj for forskere og universitetsfolk. Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, ble barbert med milliarder, fra 94,4 til 80,9 milliarder.

Siden da har EU-toppene stått under hardt press for å droppe kuttet til forskning. Presset kommer både fra forskere og medlemmer av EU-parlamentet.

Budsjettet skal godkjennes av EU-parlamentet, men der har blant annet kuttet til Horisont Europa møtt motstand. Denne uka har det spisset seg til i dragkampen om milliardene. Tirsdag ettermiddag ble det klart at forhandlerne fra EU-parlamentet og det tyske EU-formannskapet var blitt enige om et kompromiss der det legges 16 milliarder euro på toppen av budsjettet EU-toppmøtet ble enig om i juli.

Budsjettet til Horisont Europa økes med fire milliarder. Science Business viser til flere som tirsdag kveld uttrykker skuffelse over at forhandlerne i EU-parlamentet ikke fikk mer penger til forskning. Alt er dessuten ikke klart. Science Business viser til at forhandlerne nå må finne ut hvordan de ekstra midlene skal fordeles innad i Horisont Europa, hvor mye som skal gå til Det europeiske forskningsrådet (ERC) og andre deler av programmet.

Mener kutt er «vanvittig kortsiktig»

En av dem som har bønnfalt EU-toppene om ikke å kutte til forskning er nettopp Moser, professor ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap på NTNU og nobelprisvinner i 2014, sammen med May-Britt Moser.

— De siste fire årene har vist hvor viktig det er for Europa å være i stand til å stå på egne bein, en kan ikke alltid satse på at en har de internasjonale relasjonene på plass. Europa må være selvstendig, en må ha en selvstendig forskningsarena, sier Moser til Khrono og fortsetter:

— En skal naturligvis samarbeide så mye en kan, men Europa har økonomi til å satse på forskning. Det vil lønne seg, det gjenspeiler seg til slutt både i økonomien, ved bedre helse og ikke minst med tanke på klima og alle de andre utfordringene vi står overfor.

Han mener det er «vanvittig kortsiktig» å kutte i forskning som svar på kortsiktige økonomiske utfordringer.

— Forskning trenger langsiktighet, å kutte kan få konsekvenser langt utover det ene året man ikke stiller opp, sier han.

Har sendt brev til EU-parlamentet

Det foreslåtte budsjettkuttet fra EU-toppmøtet er blitt møtt med frustrasjon blant forskere rundt om i Europa. Flere titalls forskere fra en rekke europeiske land har sendt brev til EU-parlamentet der de advarer mot kuttet. Både Edvard Moser og May-Britt Moser har sendt slike brev de siste dagene.

I sitt brev advarer Edvard Moser mot kutt til Horisont Europa generelt og til ERC spesielt.

Historisk har europeiske forskere ofte reist til USA for å få optimale betingelser.

Edvard Ingjald Moser

«Gjennom de tre tiårene av livet mitt som aktiv forskere har forskningsprogrammene satt Europa i front innen forskning i verden, en har trukket noen av verdens beste forskere til kontinentet og hindret andre fra å flytte ut», skriver han i brevet.

Moser frykter at et kutt til forskning kan gi hjerneflukt fra Europa, spesielt til USA.

— Historisk har europeiske forskere ofte reist til USA for å få optimale betingelser, særlig fordi noen av universitetene der er så godt finansiert at de kan tilby forskningsbetingelser som ligger langt over det Europa har kunnet tilby.

Frykter hjerneflukt fra Europa

Han mener det kom et skifte med etableringen av ERC i 2008.

— Det har gitt en vanvittig forskjell, det er finansiering som er langsiktig, en belønner risikoforskning, det er ikke detaljstyrt, forskeren har stor frihet. Det er veldig attraktivt for forskere og har gjort at forskere har valgt Europa som forskningsarena igjen. Folk er nå redde for at når man nedskalerer i Horisont Europa, og særlig i ERC, så er man tilbake til der man startet, dyktige forskere vil lettere vurdere tilbud fra pengesterke universiteter andre steder.

Det skal lite til for å rive det ned igjen og føre oss tilbake til der Europa var for noen tiår siden, med betydelig hjerneflukt til forskningsnasjoner med bedre finansiering.

May-Britt Moser i brev til EU-parlamentet

Det er først og fremst snakk om USA, men det kan også være universiteter i Asia som kan tilby gode betingelser i framtida, legger han til.

Også May-Britt Moser advarer mot hjerneflukt i sitt brev til EU-parlamentet. Rammeprogrammet for forskning «har løftet europeisk forskning til den internasjonale frontlinjen» skriver hun og legger til at «det skal lite til for å rive det ned igjen og føre oss tilbake til der Europa var for noen tiår siden, med betydelig hjerneflukt til forskningsnasjoner med bedre finansiering».

Har fått flere tildelinger

Moser har flere ganger fått store tildelinger fra ERC, senest forrige uke ble det kjent at han tildeles et såkalt Synergy Grant, for prosjektet KiloNeurons, i samarbeid med forskeren Yoram Burak ved israelske Hebrew University of Jerusalem. De får ti millioner euro, mer enn hundre millioner norske kroner, til prosjektet.

Det er hard kamp om disse midlene og Moser mener det allerede er mye god forskning som ikke blir gjennomført på grunn av manglende midler.

I brevet til EU-parlamentet viser han til nobelprisen fra 2014 og skriver at to tildelinger fra ERC har vært direkte knyttet til gjennombruddet. Overfor Khrono viser han samtidig til at den første delen av forskningen bak nobelprisen ble gjennomført før etableringen av ERC, men mye av arbeidet som utbroderte forskningen var direkte knyttet til ERC-finansiering, sier han.

Felles brev fra EU-parlamentarikere

Forrige uke sendte 50 EU-parlamentarikere et brev stilet til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Den tyske EU-parlamentarikeren Sven Simon, som er en av dem som står bak brevet, gjorde det samtidig klart på twitter at de også retter seg mot det tyske EU-formannskapet. Selv representere Simon den tyske kansleren Angela Merkels parti CDU.

Brevet er signert parlamentarikere fra de ulike politiske grupperingene i EU-parlamentet.

«Gitt de store utfordringene med koronapandemien, klimakrisen og de pågående tekniske og digitale revolusjonene, vil det være en historisk feil å svekke Europas posisjon som et attraktivt sted for verdensledende forskning de neste årene. Europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner må holdes konkurransedyktige overfor Nord-Amerika og Øst-Asia, for dette er tilstrekkelig finansiering fra EU nødvendig», skriver de.

700 forskere med åpent brev

Dette er ikke det eneste brevet EU-toppene har fått i fanget, EU-parlamentarikerne viser også til et åpent brev signert over 700 forskere, deriblant Edvard og May-Britt Moser. Flere andre norske forskere har signert brevet, deriblant rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

«De drastiske kuttene til europeisk forskning vil være ødeleggende for evnen vår til å møte vår tids store utfordringer», heter det i brevet. 77 EU-parlamentarikere har uttrykt støtte til forskerne bak brevet.

I går sendte forskerne Antonia Weberling ved Cambridge og Nathalie Conrad ved KU Leuven et nytt brev til von der Leyen på vegne av disse forskerne.

Allerede i april, før EU-toppmøtet, ble det lansert et annet åpent brev der det ble advart mot kutt til forskning i EUs langtidsbudsjettet. Bak initiativet sto alliansen Friends of the ERC, som ble startet etter initiativ fra Universitetet i Bergen. Brevet var blant annet underskrevet av en rekke norske universitetsledere. Da det i september ble overlevert til EU-parlamentet, EU-kommisjonen og Det europeiske råd, var brevet signert av over 16.000 akademikere. Nå er brevet signert av over 24.000.

Powered by Labrador CMS