ERC-sjefen til Khrono: Går i kamp mot kutt til forskning

— Avtalen de ble enig om på toppmøtet er et svært viktig steg framover for Europa, men utfallet har knust forventningene til de mange representantene for forskningsverdenen og andre, spesielt de som er involvert i ERC.

Dét sier Jean-Pierre Bourguignon til Khrono. Blikket til presidenten for Det europeiske forskningsrådet (ERC) er festet på EU-toppmøtet i juli, der statslederne i EU banket på plass en krisepakke etter Covid-19 og et nytt langtidsbudsjett for EU de neste sju årene.

For universitetsfolk og forskere ble budsjettet en kalddusj. Budsjettet til EUs rammeprogram for forskning for de neste sju årene, Horisont Europa, ble barbert med milliarder, fra EU-kommisjonens opprinnelige forslag på 94,4 milliarder euro ned til 80,9 milliarder. Vi snakker her et kutt på nær 150 milliarder norske kroner.

Tunge aktører hadde i forkant tvert imot presset på for at det skulle økes, til 120 milliarder euro.

Overtar etter strid i ERC

«Sjokkerende» er ordet Bourguignon bruker når Khrono spør hva som var hans første reaksjon på budsjettkuttet.

— At vi nå får et betydelig kutt i støtten til vitenskap, sammenlignet med forslagene fra EU-kommisjonen og EU-parlamentet, er dramatisk for Europa og sjokkerende sett i lys av de politiske ambisjonene det tidligere er gitt uttrykk for, sier han.

Bourguignon er ingen hvem som helst på den europeiske forskningsfronten. Han er heller ingen nykommer i sjefsstolen til ERC. Tilbake i januar 2014 overtok den franske matematikeren toppjobben som president for ERC, en jobb han hadde fram til desember, da italienske Mauro Ferrari overtok.

Italieneres tid i ERC ble kortvarig. Etter tre måneder gikk han av med en bredside mot pandemihåndteringen i EU.

Da hadde det allerede ulmet en god stund innad i ERC, bare et par uker før vedtok det vitenskapelige rådet for ERC enstemmig mistillit til den nye presidenten.

Les også

Hardt slag for forsking i EU - kuttar 14 milliardar euro

— Har spilt en nøkkelrolle

Bourguignon er hentet tilbake for å styre organisasjonen i en overgangsperiode. Han gjør comeback som kaptein i en stormfullt periode for ERC, striden rundt Ferrari er en sak, på toppen av indre strid kommer den pågående pandemien og budsjettkuttet.

Samtidig som pandemien har vært belastende for folks liv, har den vist hvor avgjørende forskningen er, mener han.

— Vitenskapen har på enestående vis spilt en nøkkelrolle. Faren er fortsatt ikke over, forskere jobber døgnet rundt for å finne løsninger. Alt dette gjør det bare mer foruroligende at de nasjonale EU-lederne kunne fatte et slikt budsjettvedtak, sier han.

Dragkampen om budsjettmilliardene handler ikke bare om antall milliarder til forskning, men også om fordelingene av milliardene innad i rammeprogrammet. Støtten i programmet er rettet inn mot tre områder, eller pilarer, der ERC er en del av den pilaren som handler om «fremragende forskning».

Bourguignon mener pandemien også har vist at den langsiktige forskningen, den han kaller «nysgjerrighetsdrevet frontforskning» er spesielt avgjørende.

— Den ga oss et forsprang i kampen mot den pågående krisen, sier han og legger til at denne forskningen trengs for å være forberedt på framtidige utfordringer, som vi ikke kan forutsi nå.

— Jeg vil be lederne våre om å tenke langsiktig ved å satse ambisiøst på frontforskning og gi de beste forskerne frie tøyler til å utforske sine innovative ideer. For mye kortsiktig tenkning vil være skadelig, sier han.

— Vil gå glipp av utallige gjennombrudd

På spørsmål om hva han mener blir konsekvensene av milliardkuttet, både for forskningen generelt og ERC spesielt, serverer han et knippe tall fra ERC-historien, siden forskningsrådet ble sjøsatt i 2007.

Nær 10.000 forskere i EU-land og assosierte land som Norge, har mottatt støtte fra organisasjonen. Sju av dem har vunnet nobelpriser, fem har hentet hjem kavlipriser. To av tre er under 40 år.

— Det er klart at ERC av mange sees på som en suksesshistorie for Europa, sier han og legger til det også har støttet opp under vitenskapsbasert industri.

Budsjettkuttet vil ifølge Bourguignon få direkte betydning for hvor mye topptalenter og innovative ideer de kan støtte.

— Det vil bety at mange briljante forskere ikke vil få støtte på grunn av manglende ERC-finansiering, sier han og serverer en frykt for at de vil miste forskere til andre kontinenter:

Les også

Universitetstopper og professorer: Roper varsko om forskningspenger i EU

— Med et uambisiøst budsjett vil Europa gå glipp av utallige gjennombrudd og ny kunnskap som er sårt tiltrengt. Vi risikerer å miste noen av de beste talentene våre til andre kontinenter, vi har ikke råd til ikke å investere i dem. Vi må gi den nye generasjonen forskere virkelige perspektiver og vise at vi stoler på dem, sier han.

Banebrytende forskning trengs både for samfunnet som helhet og «den globale konkurranseevnen», mener han.

Budsjettdragkampen fortsetter

Siste ord er ikke sagt i budsjettkampen i EU. Etter EU-toppmøtet ble ballen kastet videre til EU-parlamentet, der dragkampen fortsetter. EU-parlamentet har tidligere støttet en økning i forskningsbudsjettet, spørsmålet er hva de vil gjøre i behandlingen av langtidsbudsjettet.

Bare få dager etter toppmøtet advarte den italienske sosialdemokratene David Sassoli, som er president for parlamentet, mot kutt til forskning.

— En ting er sikkert, budsjettkampen er ikke over. Vi har store forhåpninger om forbedringer etter at EU-parlamentet har sagt sitt, sier Bourguignon til Khrono og viser til at parlamentet fra starten har tatt til orde for et budsjett til forskning og innovasjon på 120 milliarder euro.

— Det er viktig at forskningssamfunnet og andre fortsetter å snakke ut høyt og tydelig for å advare beslutningstakerne om konsekvensene, og gapet mellom mål og midler.

Ifølge Bourguignon kjemper de nå for støtten til «bottom up»-forskning både offentlig og i kulissene i Brussel.

— Å bidra til denne kampen er min hovedprioritet, sier han og legger til at det være være det helt til de siste forhandlingene i oktober.

Strid om hva ERC skal drive med

Bourguignons forgjenger gikk som sagt ut med et smell, en bredside mot håndteringen av pandemien.

«Tilgi meg, men jeg mener prioriteten nå er å stanse pandemien. Prioriteten er å redde muligens millioner av liv. Det går foran karrierer, politikk, selv skjønnheten ved en del vitenskap,» skrev Ferrari i et innlegg i Financial Times.

Les også

Strid i ERC: Forskningssjef går av med pandemiprotest

Kritikken var hard. Italieneren mente samarbeidet mellom de ulike EU-institusjonene var for dårlig. Han viste til at han hadde reist et forslag om å etablere et spesialprogram for å bekjempe Covid-19, men at det ble enstemmig nedstemt av det vitenskapelige rådet.

Bak striden om forslaget lå det også en strid om hva ERC skal drive med. Professor Eystein Jansen ved Universitetet i Bergen, som også sitter i ERC vitenskapelige råd, viste til at ERC juridiske sett skal finansiere grunnforskning initiert av forskerne selv, at de driver med «bottom up»-forskning, ikke «top down»-forskning styrt av politiske behov.

Bourguignon vil ikke kommentere striden og kritikken fra forgjengeren. På spørsmål om han mener noe bør endres i ERCs strategi i lys av den pågående og framtidige pandemier, er han likevel tydelig.

Mener krisen har vist at de må stå ved oppdraget

Krisen rundt Covid-19 har ifølge Ferraris etterfølger «demonstrert tydeligere enn noen gang» at ERC må stå ved oppdraget sitt og støtte «blue sky research in a bottom-up, investigator-driven way».

— Det er avgjørende for å være forberedt på uventede utfordringer og kriser i framtida, uansett hvilket felt det måtte være. Å styre for mange forskere inn i en bestemt type forskning og fokusere på kortsiktige resultater vil kvele framtidig innovasjon og beredskap, sier Bourguignon.

Når det nå utvikles potensielle vaksiner og behandlinger for Covid-19 i rekordfart er det takket være grunnarbeid gjort over mange år, sier han. ERC alene har ifølge Bourguignon støttet mer enn 160 prosjekter som er relevant for pandemien, allerede før den startet.

— Fordi de som mottar støtte fra ERC har friheten til å følge sitt vitenskapelige instinkt, har denne nyskapende forskningen allerede bidratt betydelig, hevder han og sier enkelte også har vendt eksisterende prosjekter med støtte fra ERC mot Covid-19.

— Det er nesten umulig å forutsi hva den neste krisen vil handle om, men det har vist seg avgjørende at noen forskere gjør frontforskning på det området nå og legger grunnlaget for framtida. Vi trenger frontforskning for å være forberedt, for å kunne reagere raskt når det er nødvendig og bygge videre på den akkumulerte kunnskapen fra gode hoder som følger de vitenskapelige drømmene sine, sier han.