Nature
De advarte forskere mot kvinnelige mentorer, nå er artikkelen trukket tilbake
Nature-tidsskrift gransket artikkel på nytt etter opprør fra lesere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det utløste en storm mot tidsskriftet Nature Communications da de i november publiserte en artikkel der forskere ble advart mot at kvinnelige mentorer kunne svekke karrieren deres.
— Dere må trekke tilbake denne studien, var det kompromissløse kravet sjefredaktør Elisa de Ranieri fikk i fanget fra en leser som mente både «hensynet til det globale vitenskapelige samfunnet og omdømmet til Nature Communications» sto på spill.
Nå har både denne og andre lesere som krevde at studien skulle trekkes tilbake, fått viljen sin.
— We feel deep regret that the publication of our research has both caused pain on an individual level and triggered such a profound response among many in the scientific community, skriver de tre forfatterne, som er forskere ved New York University Abu Dhabi, i sin begrunnelse for hvorfor de alle står bak beslutningen om å trekke den omstridte studien.
De legger til at mange kvinner har hatt «ekstremt stor innflyttelse» over deres egne karrierer og uttrykker «solidaritet og støtte til de utallige kvinnene som har vært drivkrefter i vitenskapelig framgang».
Ble verbalt filleristet
I den omstridte studien identifiserte forskerne tre millioner mentorpar for deretter å analysere betydningen av mentorene ved å se på medforfatterskap og siteringer.
De konkluderte blant annet med at det kunne være «et hinder for karrierene til kvinner som blir værende i akademia» å ha kvinnelige mentorer og at de kunne «tjene på å ha mentorer av motsatt kjønn når det gjelder publiseringspotensial og 'impact'».
Konklusjonen ble verbalt filleristet av lesere som mente de bagatelliserte rollen til kvinnelige mentorer. Men det var ikke bare konklusjonen som ble filleristet, det ble også det metodiske i studien. Flere spurte hvordan den kunne ha overlevd fagfellevurderingen.
Det er nettopp det tidsstriftet selv peker på i en lederartikkel som er publisert sammen med beskjeden om at artikkelen er trukket.
«At konklusjonen i en publisert artikkel er ubehagelig skal ikke alene føre til tilbaketrekking. Om forskningsspørsmålet er viktig, og konklusjonene er gyldige, men kontroversielle, kan det være en fordel å dele dem med forskningssamfunnet for å reise en debatt og forslag til løsninger», skriver de og legger til:
«I dette tilfellet viste det seg at det var ikke grunnlag for konklusjonene, vi beklager overfor forskningmiljøet for all utilsiktet skade som følge av publiseringen».
Har gjennomgått den redaksjonelle praksisen
Tilbaketrekkingen kommer etter gransking som ble satt i gang av sjefredaktør Raniere etter kritikken mot artikkelen.
De har hentet inn tre uavhengige eksperter som har gått gjennom artikkelen på nytt. I lederartikkelenn skriver Nature Communications at de tre støtter tidligere uttrykt kritikk av metodikken og i tillegg har identifisert «ytterligere svakheter ved bruken av medforfatterskap som mål på uformell mentorskap».
Tidsskriftet har ikke nøyd seg med å granske den konkrete artikkelen, de har også gjennomgått sin egen redaksjonelle praksis og politikk. De skriver at de har utviklet nye interne retningslinjer og informasjon til forfattere om hvordan de jobber med slike artikler.
Som del av dette skriver de at de anerkjenner at «det er viktig å sikre at slike studier vurderes fra flere perspektiver, inkludert fra grupper som berøres av funnene».
«We believe that this will help us ensure that the review process takes into account the dimension of potential harm, and that claims are moderated by a consideration of limitations when conclusions have potential policy implications», heter det fra tidsskriftet.