Forsker: «Ikke konsensus om at man må være antirasist for å være akademiker»

Etter at Filter Nyheter kom med sak om at Øyvind Eikrem skal ha benyttet falske profiler på Facebook som blant annet har vært aktiv i innvandringsfiendtlige Facebook-grupper, har en debatt om rolleforståelse og ytringsfrihet oppstått på NTNU.

Postdoktor Tone Sommerfelt har i et brev til NTNU-ledelsen stilt flere spørsmål på bakgrunn av den siste tids saker, blant annet om hvor skillet mellom jobb og privat skal gå som akademiker.

Litt mer bevissthet både blant akademikere, journalister og borgere om dette er helt på sin plass.

Marte Mangset

Rektor ved NTNU, Anne Borg, svarer henne fredag i et innlegg i Khrono. Der skriver hun blant annet at hvis man signerer et innlegg med professortittel bør man ha kompetanse på det man uttaler seg om, og at dersom enkelte av NTNUs ansatte skulle komme med lovstridige ytringer, for eksempel for å fremme private synspunkter, kan ikke dette forsvares.

Rektoren er tydelig på at ytringsfriheten gjelder hos dem, men viser og til at NTNU har visse grunnverdier som de ansatte må forholde seg til.

Ifølge Adresseavisen skal også nettopp ytringsfrihet, akademisk frihet og hvordan NTNU-ansatte kan uttrykke seg offentlig være sak på NTNUs neste styremøte 12. mars. Eikrem er også kalt inn til møte med NTNU-ledelsen, selv om det fortsatt er uklart når dette skal finne sted.

Forsker: — Demokratisk utfordring

Ved Institutt for samfunnsforskning foregår det nå et ny-oppstartet forskningsprosjekt om akkurat disse problemstillingene, som er finansiert av Fritt ord: Hva skal man akseptere av akademikere for å sikre ytringsfriheten, og hva er juridisk innenfor?

— Her er det fortsatt mye usikkerhet, både blant ledere, akademikere og resten av befolkningen, sier Marte Mangset, som er en del av forskningsprosjektet.

Hun er både Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og førsteamanuensis i utdanningsforskning ved OsloMets Senter for profesjonsstudier.

— Jeg får lyst til å komme tilbake til dette om rundt to og et halvt år, når vi har forsket mer, men noen ting kan jeg si nå, sier Mangset lattermildt.

— Journalister pleier å komme med hjertesukk, fordi akademikere er så tilbakeholdne med å snakke om ting utenfor akkurat det de har forsket på. Jeg forstår jo det. Samtidig er det også en demokratisk utfordring i det å gå ut og uttale seg med autoriteten man har som akademiker. Da kan folk tro at man er ekspert, mens man egentlig har forsket på noe helt annet, sier hun.

Ikke alltid godt å si hva som er riktig

I aviser underskrives det ofte bare med «professor». Mangset mener dette da understreker en hierarkisk autoritet, men gir liten mulighet for leser til å vurdere hva som er bakgrunnen for uttalelsene.

— Litt mer bevissthet både blant akademikere, journalister og borgere om dette er helt på sin plass, sier hun.

Les også:

— I Norge krever det vanligvis mye å bli ekspert på noe. Unntaket er innvandringspolitikk.

Samtidig forteller Mangset at hun selv er en slags «case» på denne problemstillingen.

— Jeg uttaler meg ofte om saker som er litt utover det jeg forsker på. Det er ikke så mange som kan noe om Frankrike og fransk politikk, og jeg blir ofte kontaktet av media for å uttale meg om dette, fordi jeg er en av få som har bodd sju år i Frankrike og studert og forsket der. Men mitt fagfelt er jo ikke Frankrike, sier hun.

Samtidig kan Mangset mer om fransk samfunnsliv enn de fleste. Hun har nemlig forsket på fransk politikk og deres forvaltningssystem i flere år.

— Jeg pleier å spørre meg selv om det finnes andre de heller burde snakket med, eller om det gir like mye mening at jeg tar det, sier hun.

Mangset mener man må være klar over den autoriteten man får med en akademisk tittel, men også anerkjenne at mange akademikere har bygget opp masse kunnskap over tid - også utover akkurat det de har forsket på.

— Noen forskere kan være veldig slepphendte. Andre er veldig tilbakeholdne. Det er ikke alltid godt å si hva som er riktig, sier hun.

Må man være antirasist for å være akademiker?

— Der debatten er nå, handler det fortsatt om ytringsfrihet, eller er den nå over på et annet spor?

— Dette skal vi finne ut mer om, gjennom forskningen vår - spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer og juridiske undersøkelser, sier Mangset.

Hun sier at dette med omdømmebygging er noe litt nytt, som kan framstå pussig i en tradisjonell forståelse av akademisk frihet.

— Mange forbinder det å være akademiker og jobbe ved universitet med tilslutning til klassiske verdier i vitenskapen, som sannhetssøken, fri meningsbrytning og så videre. Men finnes det egentlig tydelige verdier knyttet til det å være akademiker? Det er ikke konsensus om at man må være antirasist for å være akademiker for eksempel, sier hun.

Her er det ulike konfliktlinjer, ifølge Mangset.

— Hvilke krav kan det stilles til det å være ansatt ved en utdanningsinstitusjon, hvilke forpliktelser har man som akademiker, utover å drive med sannhetssøken? Og hva slags toleranseidealer er man egentlig bundet av som akademiker?

— Alle forskere tar med seg personlige ting inn i forskningen

Professor i historie ved Nord universitet, Hilde Gunn Slottemo, deltar ofte i samfunnsdebatten, men når Khrono spør hva hun mener om denne debatten, sier hun at dette er et eksempel på noe som er litt utenfor hennes fagfelt - derfor er det vanskelig å si mye. Noe kan hun likevel si.

— Dette handler om juss, politikk, etikk og om de enkelte fagenes tradisjoner, normer og praksiser, sier hun.

I innlegget sitt bruker Anne Borg et eksempel med at en professor i vannkraft som uttaler seg om kreftforskning, ikke har mer legitimitet på dette fagfeltet enn folk flest. Innenfor samfunnsvitenskapen og humaniora er ikke alltid disse skillene like klare.

— Her må vi som akademikere bruke skjønn, sier hun.

Sånn sett synes Slottemo at Tone Sommerfelts eksempel om at en professor som uttaler seg om et parkeringsareal i området der vedkommende bor, bør bruke tittelen «beboer» og ikke «professor», er godt.

— Denne typen refleksjon bør humanister være godt trente i å ta. Alle forskere tar med seg personlige ting inn i forskningen. Det finnes ikke noe absolutt skille mellom deg som forsker og deg som privatperson, sier hun.

Kierulf: — Bør ikke synse under dekke av professortittel

Les også:

Uklart når Eikrem skal møte NTNU-ledelsen

Ytringsfrihetsekspert og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, har flere ganger uttalt seg om denne problemstillingen til Khrono. Seinest i nå i februar. Da sa hun at det er en stor fordel å ikke «synse under dekke av professortittelen».

Samtidig mener hun det er et stort rom for å drive formidling av den typen som offentligheten etterspør, på et generelt plan, uten at man trenger å være spesialisert ekspert.

— De fleste mediespørsmål, i alle fall hva gjelder juss, er generelle og krever ikke spesialistkunnskap, sa hun.

Hun mener også dette handler om hvor teit man skal anta at offentligheten er.

— Jeg antar i grunnen at folk flest er rimelig fornuftige. Hvis jeg har kolleger som uttaler seg som professorer eller forskere om noe de åpenbart ikke har greie på, har jeg tiltro til at offentligheten gjennomskuer det. Jeg tror ikke dette er et problem for universitetet, men for de enkelte forskere, som prøver å framstå mer autoritative enn de er. En fordel med ytringsfriheten er at folk står helt fritt til å uttrykke seg så smart eller dumt som de vil, også i full offentlighet, sa hun.

Viktig hvilke hatter man bruker

Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Tony Burner har også tidligere uttalt seg til Khrono om denne problemstillingen. Han mener at alle må få uttale seg i samfunnsdebatten, også om saker som innvandring, men at det er viktig å være tydelig på hvilke hatter man har på når man uttaler seg.

— Jeg tar på meg hatten som forsker når jeg uttaler meg eller skriver om saker som har med mine forskningsområder å gjøre, mens jeg lener meg på andre forskere hvis jeg mener noe om saker jeg ikke har forsket på, sa han til Khrono i 2019.

På spørsmål fra Khrono sa han også at hvis man skal gå inn i samfunnsdebatten med professorhatten på bør man ha veldig spesialisert kunnskap før man mener noe om tema.