Foreslår forsknings­senter for norsk språk i Bergen

«Vi anbefaler at et forskningssenter for norsk språk bygges opp ved Universitetet i Bergen, som en styrking av det eksisterende fagmiljøet knyttet til Språksamlingene med Termportalen og ordbokarbeidet».

Det heter det i en rapport Telemarksforskning legger fram fredag 23. juni. På oppdrag fra Språkrådet har forskningsinstituttet sett på alternativ for organisering av et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.

Direktør Åse Wetås i Språkrådet slutter seg til Telemarksforsknings anbefaling.

— Telemarksforskning peker på Bergen, og det framstår som et klokt og opplagt valg, med den offensive språkstrategien de har, sier hun til Khrono.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) sier det er gledelig at Telemarksforskning mener at hennes universitetet bør ha dette viktige nasjonale ansvaret. Men hun legger til at det må følge med penger.

– Universitetsledelsen har sendt inn innspill om at vi har et godt utgangspunkt for å ta dette ansvaret. Men vi er selvsagt avhengig av at Stortinget bevilger midler slik at vi kan bygge et robust miljø og infrastruktur her ved UiB, sier hun.

les også:

Kva skal barnet heita, undrar foreldre. Og ringjer til Ivar Utne

Wetås: Må ha kjernemiljø

Khrono har tidligere skrevet at noen av fagområdene innenfor norsk språkvitenskap, som navnegransking, terminologi og leksikografi, har få ansatte og få studenter. 

— Vi får ikke leveranser av anvendt norsk språkforskning som trengs for å fylle lovene på språkfeltet, sa Åse Wetås i Språkrådet til Khrono i januar i år.

I den ferske rapporten fra Telemarksforskning kommer det nå en tredelt anbefaling: Et forskningssenter ved Universitetet i Bergen, og en egen seksjon for forskning og utvikling i Språkrådet som får ansvar for og ressurser til å samordne, koordinere og tilgjengeliggjøre kunnskapen på feltet og til å initiere og bestille forskning. I tillegg bør forskning på norsk språk, særlig i skjæringspunktene med teknologi og juss, prioriteres i Forskningsrådets programportefølje, finansiert av flere departementer i fellesskap. 

— Forskning finansiert over Forskningsrådet kan gjennomføres av ulike forskningsaktører, for eksempel det aktuelle miljøet ved UiB, men også av forskningsmiljøer med ulik kompetanse ved andre universitet og høgskoler, i instituttsektoren og i næringslivet, heter det.

— Det er helt nødvendig med et fast kjernemiljø med en fast beredskap og hovedansvar, sier Åse Wetås til Khrono.

Samtidig som språkdirektøren støtter anbefalingen om et senter i Bergen, peker hun på at flere må ta ansvar.

— Det er ikke realistisk at alt av forskning på norsk språk skal overlates til ett miljø, men at aktivitet i et fast og stabilt miljø med kjerneansvar også vil stimulere fagmiljøer andre steder, sier hun, og trekker fram det rapporten sier om at forskning med relevans for norsk språkpolitikk bør skje i flere miljø og institusjoner.

Om UiB heter det i rapporten at et forskningssenter for norsk språk bør bygge på den kompetansen som dels eksisterer og dels er under oppbygging ved universitetet innenfor leksikografi, terminologi, stedsnavnegransking og språkteknologi. Det er for tiden ni stillinger innen leksikografi, én innen terminologi, én innen stedsnavnegransking samt noen utviklere. En håndfull stipendiater kommer i tillegg.

Hva med finansiering?

I 2016 kjørte lastebil eller lastebil over fjellet fra Oslo til Bergen med språkmateriale om bord. Da hadde saken om språksamlingene og plassering gått et par år, etter at Universitetet i Oslo sa at det ikke lenger ville ta ansvar for samlingen av språklig materiale som ordboksverkene for gammelnorsk, bokmål og nynorsk, navnearkiv og samlingene etter Målførearkivet. Samlingene er blant annet utgangspunktet for både Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Ved UiB har man i dag prosjekt knyttet til revidering av både bokmåls- og nynorskordboka og til videre digitalisering og revisjon av Norsk ordbok. I tillegg har UiB fått på plass en forskerstilling i terminologi, knyttet til Termportalen.

I rapporten fra Telemarksforskning blir UiB trukket fram som den utdanningsinstitusjonen som sier noe tydelig om språk i sine strategidokumenter. Der heter det at «Vi skal ha en tydelig rolle i utviklingen av norsk fagspråk og terminologi.» I humaniorastrategien, som varte til 2022, var ordlyden at «Forvaltningen av Språksamlingene og arbeidet med å videreutvikle og digitalisere ordbøkene har styrket UiBs samfunnsrolle.» 

les også:

Men namne­granskaren var ikkje død. Eller?

I vinter sa Margunn Rauset, som leder ordbokarbeidet ved UiB, at UiB allerede har satset på flere av de områdene som språklovsproposisjonen trakk fram som avgjørende for forvaltningen.

— Ved UiB er det vilje til å ta på seg et ansvar, men samtidig er vi tydelig på at det krever finansiering, sa Rauset.

Nettopp finansiering blir ifølge Wetås neste ledd. I rapporten blir det pekt på at et ansvar må inn i utviklingsavtalen mellom departementet og universitetet.

— Vi må få på plass en stabil finansieringsløsning. Dette må vi få til uten at størrelsen og stabiliteten til miljøet gjøres direkte avhengig av tallet på studenter, sier Wetås.

Telemarksforskning peker på at forskere ved forskningsmiljøet kan benyttes inn i undervisning. En kan også se for seg at forskningsmiljøet kan finansiere og ansette ph.d.-stipendiater, eller knytte til seg ph.d.-stipendiater som er ansatt ved andre institutter ved institusjonen. De viser til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Medie-Norge ved Universitetet i Bergen som eksempler på tilsvarende modeller.

les også:

Tror språkkrav vil koste instituttet hans dyrt

Henger sammen med handlingsplan

Språkrådet kan også få en ny oppgave, og direktøren er tydelig på at dersom det skal kunne gjennomføres, vil det være behov for flere ansatte.

— Et sted må ansvaret for både koordinering, statistikk og relevante kunnskapsoppsummeringer ligge. Forslaget i rapporten er ikke utredet i detalj, men det er interessant at det blir foreslått lagt til oss, sier Wetås.

Tidligere i juni kom regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk. Utgangspunktet for denne var økende bruk av engelsk i akademia, ikke bare i forskning, men også i utdanning. Tall Telemarksforskning bruker i rapporten forteller at 44 prosent av undervisningsspråket for høyere grader er på norsk. Like stor prosentandel er delen av stipendiater som er utenlandske statsborgere.

— Den store andelen av forskere som ikke har norsk som morsmål, bidrar til å oppfylle målet om økt internasjonalisering, samtidig som det gjør arbeidet med å ivareta norsk fagspråk utfordrende, heter det i rapporten.

Åse Wetås sier at handlingsplanen peker på grunnleggende behov.

— En forutsetning for at fagspråkarbeidet går på skinner er at det finnes relevant forskning og metodeutvikling, og at man kan utdanne terminologer som kan bistå de ulike fagfeltene med en god systematikk.

Endringslogg 23. juni 2023 kl 11.44: Oppdatert med kommentar fra rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen