Tror språkkrav vil koste instituttet hans dyrt

I forrige uke la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) en handlingsplan for norsk fagspråk. 

Med totalt 21 tiltak ønsker Borten Moe å stoppe svekkelsen av norsk fagspråk og hindre at forskningspubliseringen og undervisningen ved universiteter og høgskoler blir stadig mer engelsk. 

Men tiltakene som handler om krav til norskkompetanse for utenlandske ansatte og norskopplæring til stipendiater og postdoktorer har blitt møtt med skepsis.

Et av tiltakene er: «Foreslå å forskriftsfeste et krav om at doktorgrads- og postdoktorstipendiater som ikke har kunnskaper i norsk ved tilsetting, får tilbud om norskopplæring og krav om gjennomføring av norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng».

Vil trolig koste tre millioner kroner

Instituttleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, professor Tor Eldevik, har regnet på hva det potensielt vil koste instituttet at utenlandske stipendiater og postdoktorer får pålagt norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng.

— Siden det er pålagt, tar jeg det for gitt at det skal være en del av arbeidstiden. Og det vil medføre at andre må komme inn for å dekke forskningen eller undervisningen vedkommende skulle ha gjort i den tiden, med andre ord 2—3 månedsverk til en verdi på cirka en kvart millioner kroner per stipendiat. Stipendiatene er ofte på prosjekter med midler fra Forskningsrådet. Prosjektene dekker ikke arbeidstid brukt på dette. 

Med en årlig rekruttering på 10—15 utenlandske stipendiater anslår han at det vil koste instituttet rundt tre millioner kroner årlig å følge opp lovkravet. Med en grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet på cirka 40 millioner kroner, vil det bety at opp mot 10 prosent av bevilgningen kan måtte brukes på gi stipendiater og postdoktorer norskopplæring. 

— Hva vil det bety for økonomien til Geofysisk institutt? 

— Jeg kan vanskelig se for meg at vi tilføres friske midler for å finansiere det, og jeg anser det som ikke gjennomførbart at vi blir pålagt å bruke av en knapp grunnbevilgning. Det som da står igjen er at stipendiater må gjøre enda mer innenfor den knappe kontraktfestede tiden de har. 

Eldevik poengterer at norske akademikere jobber i gjennomsnitt 50 timer i uka, og selv om han ser intensjonen ved tiltaket og det er mange positive sider ved det, mener han det blir drøyt å bruke et halvt semester på språkundervisning uten at denne tiden og finansieringen blir lagt til nåværende stipend. 

— Det er en vesentlig del av deres stipendiatperiode. Det virker drøyt om det skal komme i tillegg til alt annet, eller på bekostning av stipendets formål. Skal vi kutte ned på tiden som brukes til forskning? Til undervisning, om enn på engelsk? Vil dette øke gjennomføringsgraden i ph.d.-utdanningen? Det er ikke åpenbart for meg at dette tilleggskravet skal ha forrang målt opp mot disse hensyn, sier Eldevik. 

Handlingsplan

Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år

Kritisk rektor

Rektor Svein Stølen var blant dem som var kritiske til språkkravene.

 I forbindelse med fremleggingen av forslaget til ny Universitet- og høgskolelov, utbroderte Stølen sine synspunkter rundt språkkravet til utenlandske ansatte. 

— Våre ph.d.-studenter tar 30 studiepoeng i løpet av sin utdanning. Hvis de i tillegg skal ta 15 studiepoeng i språk, må stipendiene forlenges med tre måneder. Den ressursen må staten stille med. Hvis de tenker at vi skal erstatte 30 studiepoeng faglig fordypning ved 15 studiepoeng norsk, da skal vi delta i kretsmesterskap i stille lengde. Det gjør vi ikke ved Universitetet i Oslo. Vi driver frontforskning. 

Stølen mener forslaget kommer til å sette mer press på ph.d.-stipendiatene og være ressurskrevende.

— De er allerede under et utrolig arbeidspress. Når vi ser at gjennomføringsevnen er lavere enn det vi skulle ønske oss, så står vi i fare for å svekke ph.d.-utdannelsen Det kommer ikke til å bety noe som helst for fagspråkutvikling. Mye av det andre i den språkforslaget som ligger fremme er helt fint, men dette er ressurskrevende, sier Stølen.

språk

Seier nei til språkkrav for utlendingar. — Kan skremme talent og svekke norsk forsking

Skeptisk tillitsvalgt

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, mener det er mange positive aspekter ved initiativet til regjeringen, men stiller seg undrende til om regjeringen har tenkt gjennom konsekvensene det vil ha for utenlandske stipendiater hvis de skal bruke mer av tiden sin på å lære seg norsk. 

— Dette er alvorlig, og jeg lurer på om regjeringen i sine gode intensjoner har sett på hvilke kostnadene dette forslaget vil ha. Ikke kun for den enkelte stipendiat, men også for institusjonen. Det er et regnestykke som jeg tror de har glemt å se på.

Hun mener en utfordring er at regjeringen ønsker å innføre krav om 15 studiepoeng i norsk. 

— For det første vil det gå utover forskningstiden til den enkelte kandidat, med mindre det legges til i løpet. Det vil være ganske alvorlig for den enkelte, men også for Forsknings-Norge. Vi vet at stipendiater og postdoktorer er blant de mest verdifulle stillingene vi har når det kommer til forskningsproduksjon. Dersom dette skal gjennomføres må det legges på toppen av forskningstiden, og finansieres deretter.