Slik står det til med fagskolestudenten

I år har fagskolestudentene for første gang blitt inkludert i den ordinære SHoT-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse).

Resultatene som gjaldt studenter ved universiteter og høgskoler ble sluppet 8. september. Den viste en økning i andelen studenter som opplever ensomhet, har søvnproblemer, selvmordstanker eller har opplevd seksuell trakassering.

Nå har de sammenlignbare tallene for fagskolestudentene blitt offentlige.

SHoT-undersøkelsen og flere andre undersøkelser de siste årene har vist nedslående statistikk når det gjelder universitets- og høgskolestudenters psykiske helse.

Det står omtrent like dårlig til med fagskolestudentene.

— Mange som melder om lav livskvalitet

Rundt 30 prosent av studenter ved fagskolene sier at de har dårlig eller svært dårlig livskvalitet. 18 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene har alvorlige psykiske helseplager. En ganske stor andel melder også om ensomhet og søvnløshet.

Også når det gjelder selvskading og selvmordstanker er tallene ved universiteter og høgskoler og fagskoler ganske sammenlignbare. Det er generelt høye prosenter, Opp i 29 prosent.

Dette er også noe Organisasjonen for norske fagskolestudenter har bitt seg merke i.

— Det er en veldig høy andel som for alvor har forsøkt å ta sitt eget liv. Det er ganske grusom lesning. Jevnt over er det mange som opplever psykisk uhelse — den statistikken er høy også hos oss, og det er mange som melder om lav livskvalitet, sier nestleder Thea Tuset til Khrono.

les også:

Tre av ti studenter sliter. Unge heltidsstudenter har det verst

Færre har tilgang på velferdstilbud

Tuset trekker også fram at mange oppgir at de har latt være å oppsøke helsehjelp.

— Det er ikke alle fagskolestudenter som har tilgang til studentsamskipnader, spesielt de som studerer ved desentraliserte studiesteder. Her er det kanskje en sammenheng. Undersøkelsen viser jo at fagskolestudentene generelt er mer overvektige, og at de snuser og røyker mer enn universitets- og høgskolestudentene, sier hun.

Undersøkelsen viser også at det er litt flere fagskolestudenter enn universitets- og høgskolestudenter som aldri eller sjelden trener. Samtidig er det flere fagskolestudenter enn universitets- og høgskolestudenter som aldri drikker eller som bare drikker månedlig eller sjeldnere.

Mer fornøyde med undervisning, men mindre fornøyde med studentmiljøet

En tydelig tendens i undersøkelsen er at på spørsmål under kategorien «tilfredshet med studiebyen», er fagskolestudentene noen prosentpoeng mindre fornøyd enn universitets- og høgskolestudenter. I denne kategorien blir de spurt om hvor fornøyde de er med kulturtilbudet, helsetilbudet, kollektivtilbudet, utelivstilbudet, studentmiljøet, boligtilbudet og studiebyen totalt.

Motsatt gir fagskolestudentene jevnt over litt høyere skår i kategorien «trivsel med studiet». Her blir studentene spurt om hvor fornøyde de er med undervisningen, egen arbeidsinnsats, måten studiet er strukturert på, den faglige veiledningen, det fysiske læringsmiljøet og tilbakemelding på egen læring.

Thea Tuset tror dette kan handle om at fagskolestudenter ofte ikke har like god tilgang på studentsamskipnader og denne typen velferdstilbud.

— Fagskolene er gode på undervisning og det som skjer av faglig innhold. Det er ikke deres primæroppgave å følge opp studentene utenfor, men de har fortsatt et ansvar for å legge til rette for god dialog med kommunene og samskipnadene, sier hun.

Ulik studiehverdag

— Gir SHoT et bilde av at fagskolestudentene har en annerledes studiehverdag enn universitets- og høgskolestudentene?

— Jeg vil si at man kan se tendenser til det ja. Fagskolestudentene er jo mer fornøyde med tilbudet ved utdanningsinstitusjonen enn universitets- og høgskolestudentene, og vi ser også at fagskolestudentene stryker sjeldnere på eksamen.

Tuset trekker også fram at det er litt færre fagskolestudenter enn universitets- og høgskolestudenter som deltar i frivillig arbeid og at det er færre single fagskolestudenter.

— Disse tingene handler nok i stor grad om at mange fagskolestudenter har et hektisk liv på siden, med barn og familie. Mange fagskoler er også lokalisert veldig landlig til, og har ikke nødvendigvis tilgang på de samme tilbudene, sier hun.

Ikke alle har fadderukeopplegg

Et til område der det er store forskjeller mellom fagskoler og universiteter og høgskoler er tilbud om fadderordning.

SHoT for fagskolestudenter viser at ganske få deltok på fadderordning eller lignende på sitt nåværende studieprogram. Bare 9 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene har svart at de deltok på dette. 85 prosent av mennene har svart enten «nei» eller «ikke aktuelt/var ingen slik ordning» på spørsmål om fadderopplegg. For kvinnene gjelder dette 67 prosent.

Thea Tuset sier at dette handler mye om at hvor mangfold gruppe fagskolestudentene er.

— Jeg vet at mange av de som studerer fulltid og er stedsbasert savner et fadderopplegg veldig. Men de som er nettbaserte eller studerer deltid har kanskje andre behov og er ikke så opptatt av det sosiale ved studieinstitusjonene, sier hun.

les også:

Regjeringen vil kutte 25 millioner til studentvelferd