Debatt ● trond andresen
Foregår det noe som ikke tåler dagens lys i Eikrem-saken?
Konflikten om avskjedigelsen av Øyvind Eikrem vil havne i retten hvis den opprettholdes av NTNUs styre.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg har nå – som engasjert i dette (Eikrem-saken red.anm) over lenger tid – en sterk mistanke om at det foregår noe nytt og helt juridisk uholdbart i denne saken. Jeg kommer til det nederst. Men først til «grunnlaget» for avskjedigelse av førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU:
- Han skal angivelig ha «likt» og kommentert «rasistisk» på Facebook, under diverse synonymer. Men dette er ikke bevist. Han avviser det – og dessuten som en type aktivitet som er irrelevant for avskjedigelse.
- Eikrem ble spurt via e-post av ledelsen om hvem han trodde hadde fjernet to datamaskiner fra hans kontor. Han svarte via e-post at det visste han ikke, men kanskje det var noen av dem på instituttet som før det hadde «privatetterforsket» ham og overlevert materiale til ledelsen?
- Eikrem hadde sendt en e-post til en studenttillitsvalgt hvor han ba om at studentene ikke måtte la seg manipulere i hans sak.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dette er alt. Og altså så «graverende» at han må avskjediges. Men hvordan kan han da – den dag i dag – være tildelt ansvaret for å undervise tre emner pluss andre oppgaver, og være i fullt virke på instituttet? Og uten noen studentprotester?
Dette henger ikke på greip. Men det er disse tre punktene NTNU påberoper seg som grunnlag for avskjedigelse. Det er behandlet to ganger, siste gang etter anke fra Eikrem, av ansettelsesutvalget ved Eikrems fakultet den 2. september.
Der vedtok de enstemmig(?) å holde fast ved avskjedigelsen, og sende den videre til NTNUs styre for endelig avgjørelse. Den meget aktive skribent og NTNU-sosiolog Arve Hjelseth sitter i dette utvalget, og har fortsatt – etter forespørsel fra meg i NTNUs Universitetsavisa for flere uker siden – ikke svart på om han også stemte for å opprettholde avskjedigelsen.
Jeg spør ham enda en gang, fordi han ofte markerer seg offentlig som en skrivefør venstreside-akademiker. Nå har jo venstresida (hvor jeg sjøl hører hjemme) i alle år vært mot politiske oppsigelser, så da blir det ekstra oppsiktsvekkende om noen slike støtter avskjedigelse (noe som for øvrig er langt mer dramatisk enn oppsigelse) av en person på politisk grunnlag.
Dette blir enda mer suspekt når man observerer tausheten i humaniora/samfunnsfag-miljøet på NTNU. De deltar ikke i debatt om Eikrem-saken, til tross for at instituttet og NTNU har forsøkt å få ham fjernet fra jobben i tre år, etter det berømmelige Resett-intervjuet høsten 2018.
Man skulle – hvis man ignorerer personen Eikrem et øyeblikk – i det minste tro at humsam-kollegene hadde en generell faglig interesse av om politisk tilhørighet på innvandringskritisk side bør innebære svartelisting for faglærer-stillinger ved et universitet – uansett akademiske kvalifikasjoner. Og – ikke minst – hvordan slikt i så fall skal håndheves?
Men ikke en gang en slik prinsipiell diskusjon våger de å gå inn i. De sitter musestille i båten. Det må altså til en matematikkprofessor (Helge Holden, NTNU), en biologiprofessor (Kristian Gundersen, UiO) og en kybernetiker (meg, NTNU) – som faglig er langt fjernere fra slike problemstillinger – for å reise denne viktige debatten. I tillegg nevner jeg kritikk av NTNU fra arbeidsrettslig ekspertise: jussprofessorene Johan Giertsen (UiB) og Olav Torvund (UiO).
På dette grunnlaget trekker jeg den konklusjon at det er noe annet som gjør at hum/sam-folket tier, inkludert venstreside-folka i deres miljø (og de er mange). Jeg mistenker at dette «annet» er noe det tiskes og hviskes om i krokene – og på noen møter og treff – men at dette er slik at det ikke tåler dagens lys.
Og nå kommer jeg til det juridisk uholdbare: Man kan ikke opprettholde en avskjedigelse på et ikke-uttalt grunnlag, og på slarv bak en annens rygg. Konflikten om avskjedigelsen vil havne i retten hvis den opprettholdes av NTNUs styre. Denne rettssaken må da bare forholde seg til de tre ovennevnte punkter, ikke noe annet. Hvis noen i NTNUs sentrale apparat tror de via nye og halvkvedede viser kan vinne fram i retten, tar de styggelig feil.
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
