LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
EU
Her er de «hemmelige» programutkastene for Horisont Europa
Lekkede programutkast gir innblikk i hvordan milliardene i EUs forskningsprogram kan bli brukt de neste to årene.
Publisert
Brussel (Khrono): Hvor skal du rette inn siktet om du vil sikre deg finansiering via Horisont Europa?
Du finner svar i arbeidsprogrammene for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. De endelig godkjente programmene for de neste to årene er fortsatt ikke klare, men en rekke utkast er nå lekket og gir en pekepinn på hvilke prosjekter som kan gi finansiering.
Programmene er offentliggjort av Science Business, som også har offentliggjort tidligere utkast, med et uttalt ønske om å sikre større åpenhet.
I forbindelse med offentliggjøringen av de siste programmene — under navnet «The Horizon Papers» — viser de til at slike utkast deles med medlemslandene og utvalgte aktører for å få innspill og godkjennelse. Men som de påpeker, deles ofte utkastene videre, noe som gjør at enkelte forskere og miljøer kan forberede seg måneder i forveien, mens andre blir hengende etter.
Det er dette de vil få bukt med.
Åpenhet og like muligheter
Da de offentliggjorde slike utkast våren 2021, skrev sjefredaktør Richard L. Hudson i Science Business en lengre begrunnelse for hvorfor de mener EU-kommisjonen helt enkelt burde offentliggjøre utkastene og hvorfor de gjør det selv når kommisjonen nekter. Der heter det blant annet at de vil sikre større åpenhet og like muligheter for forskerne.
Det er som kjent ikke snakk om småpenger. For hele sjuårsperioden ligger det over 95,5 milliarder euro i potten for Horisont Europa. Arbeidsprogrammene streker opp hvordan det planlegges å brukes disse milliardene, på de ulike områdene.
Et av de lekkede utkastene viser for eksempel at det på helseområdet planlegges å bruke en milliard euro på helseforskning neste år og rundt 500 millioner i 2024, hele 551 millioner av alt dette skal gå til forskning rundt kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer.
Andre utkast viser hvordan det planlegges å bruke milliarder på forskning rundt klima, energi og mobilitet og digital, energi og romforskning, for å nevne noe. Både tidligere og nye utkast ligger tilgjengelig her. De endelige arbeidsprogrammene er ventet før utgangen av året.
Der ligger det også ute utkast som viser at det planlegges å bruke 614 millioner euro på fem såkalte samfunnsoppdrag i 2023, i tillegg er det offentliggjort endelige arbeidsprogram for 2023 for både Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Det europeiske innovasjonsrådet (EIC).
Forskere i noen land sikrer seg det meste
Det er hard konkurranse om disse forskningsmilliardene, så tilgang til utkastene kan ha stor betydning i kampen om midlene.
Hudson viser i sin begrunnelse for offentliggjøring til at de som har de beste kontaktene — og dermed lettere får tilgang — gjerne er multinasjonale selskaper eller rike universiteter i nord. Han karakteriserer det som et «oligarkisk» system og peker på en studie fra EU-parlamentet i 2018 som pekte på dette som en av grunnene til at forskere ved fattigere institusjoner sikrer seg mindre forskningsmidler gjennom rammeprogrammet.
For som Khrono har skrevet om tidligere, er det et vedvarende gap i hvor pengene havner. Mens forskere i noen land sikrer seg milliarder, sliter forskere i andre land med å kapre forskningsmidler fra EU.
En rapport fra Den europeiske revisjonsretten viste tidligere i år at halvparten av midlene i det sjuende rammeprogrammet, som gikk fram til 2013, gikk til forskere i fire store vesteuropeiske land. For det neste rammeprogrammet, Horisont 2020, var andelen mindre, men også her gikk nær halvparten til forskere i fire land, mens over 60 prosent gikk til forskere i seks land. Bare rundt halvparten gikk til et stort land som Polen, i de to rammeprogrammene til sammen gikk det nesten 15 euro til forskere i Tyskland for hver euro som gikk til nabolandet Polen.
Hudson spør hvorfor EU-kommisjonen ikke stanser lekkasjene, eller publiserer utkastene selv. Han viser til at det er vanskelig å stanse lekkasjene, for kommisjonens del mener han de gjerne ikke vil offentliggjøre utkast for de vet at «medlemslandene ønsker å diskutere detaljene seg i mellom og lage avtaler: I'll back your agenda if you back mine».
Dermed endte de med å gjøre det selv. Og det er blitt mer lekkasjer, slår han fast og beskriver det som systemisk. Det er farlig, mener han og skriver at «om det vokser fram et inntrykk av at Horisont Europa er et rigget spill for de med gode kontakter, risikerer det å undergraves».
