Måtte søke EU for å få realisert prosjektet. — Forskningsrådet innbyr ikke til å tenke like stort

— Nei.

Svaret fra Trude Storelvmo kommer raskt.

Tidligere i år ble det klart at professoren i meteorologi ved Universitetet i Oslo har sikret seg 2,25 millioner euro — over 20 millioner norske kroner — fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) til et forskningsprosjekt som skal gå over de neste fem årene.

Spørsmålet var om hun noen gang vurderte å søke om midler til prosjektet fra Norges forskningsråd.

— Det gjorde jeg ikke. Det hadde ikke latt seg gjennomføre, legger hun til om prosjektet hun nå skal i gang med.

Grunnen? Prosjektet er for omfattende, hun ville ikke ha fått nok finansiering fra Forskningsrådet til å kunne gjennomføre det. En søknad dit kunne ifølge Storelvmo gitt opp mot ti millioner, det halve av det hun fikk fra ERC, dersom det var blitt innvilget.

— Meg bekjent finnes det ingen mekanismer i Forskningsrådet som kunne ha finansiert noe av dette omfanget, sier hun og fortsetter:

— Du kommer i alle fall ikke opp på ERC-nivået.

Etterlyser større variasjon

Det er et mulig unntak, legger hun til og peker på sentrene for fremragende forskning (SFF). Men det er en forskjell, understreker hun. For det første blir midlene der lyst ut rundt hvert femte år, mens ERC-midlene lyses ut hvert år.

Det er dessuten en annen type prosjekter, sier hun:

— De involverer ofte veldig mange partnere og deltakere og er en helt annen type prosjekter enn disse ERC-prosjektene, der det gis midler til en enkelt forsker som bygger opp et forskningsprosjekt.

Storelvmo etterlyser en større variasjon i typen prosjekter forskere kan søke om fra Forskningsrådet.

les også

Analyse av ERC-tildelinger avdekker norske styrker og svakheter

— Om du tenker stort og har ambisiøse planer, er det begrenset hva du har av mulighet. Du må søke for eksempel ERC, men der er det ekstremt hard konkurranse, det er vanskelig å få de prosjektene. Så det kunne ha lønt seg å ha en bredere portefølje med større mulighet til ulike typer prosjekter fra Forskningsrådet.

— Det er dyrt om du tenker stort

Det er ikke bare ERC-midlene det er konkurranse om, det er også hard konkurranse om midlene fra Norges forskningsråd.

— Hvorfor bruke 20 millioner på ett prosjekt i stedet for å spre det på flere?

— De gjør jo litt det samme når de finansierer SFF-ene, da bestemmer de seg for at dette er et miljø eller et prosjekt en virkelig har tru på, som får gode evalueringer og en er villige til å investere mye penger i. Det blir viktig å ha en grundig evalueringsprosess om du skal dele ut så mye penger, det har ERC og vi har det tildels for SFF-ene. Du vil ikke trå feil om du skal dele ut så mye penger, du vil være sikker på at du får noe igjen for investeringene, sier Storelvmo og legger til:

— Det er dyrt om du tenker stort og har ambisiøse forskningsmål. De fleste finansieringsmekanismene i Forskningsrådet innbyr ikke til å tenke stort og ambisiøst i samme grad som for eksempel disse ERC-midlene.

Forsker på skyene og klimaendringer

Meteorologen mener ERC-midlene appellerer til mange forskere fordi «de får lov til å tenke stort og risikabelt», som hun sier.

— Man får ofte de mest spennende resultatene når man får lov til å tenke virkelig stort.

Selv har hun blikket rettet oppover, mot skyene i prosjektet STEP-CHANGE, som hun nå har fått et såkalt «consolidator grant» for å gjennomføre. Målet er å forstå hvordan skyer endrer seg med global oppvarming og hvordan endringene kan styrke oppvarmingen ytterligere.

Det er ikke første gang hun retter blikkene mot skyene. Hun fikk et annet, mindre, ERC-stipend til forskning på skyenes rolle i klimaendringene i 2018.

— Skyene har lenge vært akilleshælen i klimamodelleringen og fremskrivningen av klimaet. Usikkerheten rundt skyer og hvordan de eventuelt kommer til å forsterke oppvarmingen er mye det som gjør at vi ikke med større sikkerhet kan si hvor mye oppvarming vi vil få med en gitt økning av drivhusgasser i atmosfæren.

les også

Forsknings­rådet sa nei tre ganger. Så fikk professoren millioner fra ERC

For å angripe en av de store utfordringene i klimaforskningen, må man tenke stort og bruke et stort sett av verktøy, mener Storelvmo, som var en av de norske bidragsyterne til den sjekke hovedrapporten fra FNs klimapanel.

— Det får man gjerne ikke til med et begrenset prosjekt med en enkelt doktorgradsstudent. Det er litt mye å laste på en stipendiat å skulle løse et sånt problem, for å kunne gjøre det på en helhetlig måte må man nesten ha et team av forskere, stipendiater og og postdoktorer. Man må ha mulighet til å bruke flere typer verktøy, sier hun.

Sundli Tveit varsler endringer

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit sier at hun er enig i at det trengs mer variasjon i hva en kan søke om fra Forskningsrådet, og varsler at det vil komme endringer.

— Det handler ikke bare om grunnforskning. Vi må vite at batteriet vi har av ulike finansieringsformer er tilpasset behovet og det som er hensiktsmessig, både for forskningsmiljøene og de store omstillingsbehovene. Der er ikke minst grunnforskningen enormt viktig.

— Betyr det at en skal kunne få finansiering på ERC-nivå fra Forskningsrådet i framtida?

— Her snakker vi jo om en individbasert ordning, det er en av de tingene vi ser på. I noen sammenhenger vil større prosjekter være det hensiktsmessige, i andre sammenhenger vil det være riktig at mange får mindre. Det er ikke nødvendigvis det ene eller det andre, det handler om at vi i bredden av virkemidler er tilpasset ulike ting. Nå gjør vi en grundig gjennomgang og er interessert i å få alt på blokka, sier Mari Sundli Tveit.