Føler seg tvangsflyttet til universitetets prestisje­bygg

Endringer uten forvarsel, mangel på medvirkning og oppsplitting av fagmiljøer, hevder noen.

Ikke alle er fornøyde med flytteprosessen som følger ferdigstillingen av Universitetet i Oslos praktbygg, Livsvitenskapsbygget.

— I verste fall ødelegger man et unikt tilbud som man ikke ordentlig vet konsekvensene av, sier medlem av Forskerforbundet ved Hormonlaboratoriet, May L. Bredahl.

livsvitenskap

Nå blir livsvitenskaps-bygget ved UiO enda større

Flere miljøer fra univeritetssykehuset inn

For ting har ikke vært en dans på roser, etter at prosjektet i fjor høst støtte på grunnutfordringer.

Da ble det kjent at kostnadsrammen på 6,1 milliarder kroner ville sprekke og at Kunnskapsdepartementet ikke ville bevilge flere midler.

Istedenfor at universitetet måtte begynne å kutte kostnader i stor skala, ble det i midten av november kjent at at Oslo universitetssykehus (OUS) går inn i prosjektet, og at Helse Sør-Øst dermed skal betale for kostnadssprekken.

Mandag denne uka ble OUS sitt inntog i bygget formelt vedtat av helseforetakets styre.

Helt siden i høst har det vært klart at rundt 50 forskergrupper og dermed brorparten av hele OUS' Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) skulle inn i bygget.

Mange miljøer altså, men ikke Hormonlaboratoriet, som også er en del av KLM.

Inntil nå nylig.

— Protesterte høylytt

I månedsskiftet februar/mars fikk Hormonlaboratoriet beskjed om at det ikke var aktuelt å flytte miljøet til Livsvitenskapsbygget på andre siden av byen, fra store arealer på rundt 2000 kvadratmeter på Aker sykehus.

Det passet de rundt 55 ansatte i laboratoriet, som nå ligger vegg i vegg og samarbeider svært tett med endokrinologisk poliklinikk på sykehuset, svært godt. De har ikke ønsket å flytte av flere årsaker.

Men plutselig i midten av mai kom kontrabeskjeden: laboratoriet skal likevel flytte inn i Livsvitenskapsbygget.

Beskjeden kom som lyn fra klar himmel, ifølge Forskerforbundet-medlem May L. Bredahl.

— Da protesterte vi høylytt fordi vi mener vi har mange gode argumenter for å bli værende her på Aker, sier Bredahl.

utreder samarbeid

Universitetssykehuset kan redde milliardkutt ved UiO

Bekymret for å miste spesialanalyser

Først og fremst er de ansatte bekymret for areal. I dag disponerer de rundt 2200 kvadratmeter ved Aker sykehus. I Livsvitenskapsbygget ligger det i kortene at Hormonlaboratoriet skal få under halvparten, rundt 800 kvadratmeter.

Og Hormonlaboratoriet er en rutinelab. Det vil si at de analyserer prøver direkte fra sykehusene i større grad enn å drive mye forskning, som er mye av poenget med Livsvitenskapsbygget. Derfor har det også vært gunstig for laboratoriet å ligge vegg i vegg med den poliklinikken de får direkte prøver fra og har mest samhandling med.

På toppen av det hele er Hormonlaboratoriet en spesial-lab som får tilsendt prøver fra hele landet, men også blant andre Sverige og Island. De utfører analyser og har kompetanse blant det eneste på sitt felt i Skandinavia.

Blir miljøet flyttet fra store arealer ved Aker og endokronologisk poliklinikk til mye mindre arealer i Livsvitenskapsbygget, er de ansatte bekymret for oppsplitting av fagmiljøet og at Norge og Skandinavia vil miste viktige analysemuligheter og kompetanse.

— Ble ikke hørt eller møtt

I starten av juni hadde ledelsen og tillitsvalgte ved Hormonlaboratoriet møte med leder for klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Andreas Albert Matussek.

— Vi opplevde at våre bekymringer ikke ble hørt eller møtt. I møtet kom det bare frem at dette var bestemt og slik ble det bare. Det har ikke vært noen deltagende prosess i det hele tatt fra oss ansatte, sier Bredahl.

Hun sier at de ansatte er veldig bekymret for konsekvensene og at de nå roper varsko.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Hadde det vært en ordentlig prosess hvor vi fikk si tydelig i fra om hva vi må ha, hva det må være plass til og hvilke instrumenter vi trenger, så hadde det vært en ting. Men dette er manglende prosess og tvangsflytting, sier Bredahl.

Fagforeningene Nito og Forskerforbundet støtter Hormonlaboratoriets protester mot flyttingen.

I ytterste konsekvens kan flyttingen bety nedlegging av sjeldne analyser, som man da blir avhengige av å få gjort andre steder utenfor Skandinavia, som også har en stor kostnad, opplyser Bredahl.

Med dette frykter hun også konsekvensene for arbeidsmiljøet.

— Instrumenter kan man kjøpe, men humankapital er den største verdien her. Vi har et stabilt arbeidsmiljø hvor noen har vært her i 40 år. Man trives, har utfordringer og utvikler seg. Kunnskapen som sitter i veggene her er viktig å ivareta, sier Bredahl.

opposisjonen

Reagerer på at regjeringen ikke vil at universitetet skal eie nytt bygg

Skal ta bekymringene på alvor

Lederen for klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Andreas Matussek, opplyser til Khrono at alle de aktuelle avdelingene har vært involvert i prosessen, inkludert tillitsvalgte, og at samtlige har hatt anledning til å melde inn sine behov slik at ledelsen skal kunne finne en best mulig løsning for innflytting i Livsvitenskapsbygget.

— Men denne del av prosessen gikk av praktiske årsaker fort og bar preg av korte tidsfrister, noe jeg gjerne skulle sett at vi kunne ha unngått. Likevel er det min oppfatning at vi har hatt en god vurdering av hvilke virksomheter som egner seg best i forbindelse med flyttingen til bygget og at det nå er truffet en beslutning som er til det beste for virksomheten. Så vil resten være opp til en beslutning på politisk nivå, skriver Matussek i en e-post.

— Ledelsen og fagforeningsmedlemmer ved Hormonlaboratoriet skal ha vært i et møte med deg i starten av juni. De føler at deres bekymringer rundt flyttingen hverken ble hørt eller møtt. Hva er din kommentar til det?

— Det er beklagelig at situasjonen ble oppfattet på denne måten. Bekymringene som er fremlagt skal vi ta på alvor og disse imøtekommes allerede av en pågående medvirkningsprosess som har startet opp denne uken, svarer Matussek.

— En unik mulighet

Matussek sier at det fortsatt gjenstår mye planlegging, men kan bekrefte at nye arealer i Livsvitenskapsbygget ikke skal føre til oppsplitting av fagmiljøet.

— Det vil heller styrke virksomheten ved at de vil få muligheten til mer tverrfaglig samarbeid med andre kompetente fagmiljøer på daglig basis, skriver Matussek.

Han føyer også til at arealene som Hormonlaboratoriet har i dag på 2200 kvadratmeter ikke er direkte sammenlignbare med de rundt 800 som laboratoriet er forespeilet å få, da dagens inkluderer kontorer og fellesarealer.

— Dessuten vil fremtidens tekniske løsninger innebære andre, og ofte mindre, arealbehov. Dette er dessuten en unik mulighet som vil kunne bidra til å styrke laboratorienes markedsposisjon med «en dør inn» for våre eksterne rekvirenter, skriver Matussek.

Redd for mer fragmentert miljø

På spørsmål om hvorfor Hormonlaboratoriet må flyttes, svarer klinikkleder Matussek at man her må tenke langsiktig og veie opp mot Oslo universitetssykehus' øvrige planer for fremtidig organisering.

— Det vil uansett gå mange år før eventuell innflytting i nye lokaler er aktuelt. Men dette er en unik mulighet til å samle store deler av vår virksomhet langt tidligere enn opprinnelig skissert i de tidligere planene ved Oslo universitetssykehus, skriver Matussek.

Han mener også at hele klinikken, klinikk for laboratoriemedisin, ikke har noen garantier for et laboratoriebygg i andre etappe på Gaustadområdet, hvor Livsvitenskapsbygget nå settes opp.

— Det er verken satt av areal eller økonomi til dette, hvilket i ytterste konsekvens kan resultere i at laboratorievirksomheten blir enda mer fragmentert, noe vi nå kan forhindre om vi benytter oss av denne muligheten til å gå inn i Livsvitenskapsbygget i Forskningsparken, skriver han.